I utallige aggressive annonser for forbrukslån lokker utlånerne med stadig større lånebeløp og for om mulig strekke strikken din enda mer tilbyr de stadig lengre nedbetalingstid.

Privatøkonom i Sparebank 1 SMN Endre Jo Reite advarer sterkt mot å havne i avdragsfrihetsfella på forbrukslån.

- På fem år uten avdrag har du betalt hele lånebeløpet bare i renter, så det er ikke rart at mange ønsker å friste kundene med å «slippe å betale avdrag» sier Reite til Nettavisen.

Mer i renter uten at gjelden krymper

Har du et forbrukslån på 200.000 kroner, nedbetaling over sju år og 20 prosent rente, så er det fristende å takke ja til tilbud om å betale ca 1000 kroner mindre i måneden og «slippe» avdrag. Månedsbeløpet synker da fra ca 4.500 til ca 3.400 kroner.

- Etter 36 måneder har dette valget kostet deg cirka 14.000 kroner, og etter sju år er har du betalt cirka 107.000 mer i renter. I tillegg sitter du igjen med hele gjelda, sier en oppgitt Reite.

- Jeg tror ikke det er mange som tenker over denne kostnaden, og i tillegg vil du ikke ha handlingsrom til å låne mer om noe nytt uforutsett skulle skje sier Reite.

I dag er det mulig for norske banker å gi forbrukslån uten krav til avdrag, men hvis du har pant i bolig over 70 prosent av boligverdien er du tvunget til nedbetaling.

- Det er litt rart at lån uten sikkerhet og med skyhøy rente ikke har krav til maksimal nedbetalingstid, men hvis du har samme lån med pant i bolig så kreves det avdrag, peker Reite på.

Samlet forbruksgjeld i Norge flatet ut i årene 2008 til 2010, men etter 2010 har forbruksgjelden skutt i været.

- Vi ser at streng regulering av muligheten til å ta opp boliglån over 85% av boligverdi, sammen med lite regulering av forbrukslån har ført til at mange som aldri før hadde vurdert forbrukslån nå bruker det til oppussing frem til de får ny takst på boligen. Fornuftig bruk er det jo ikke noe galt med, men samtidig er nok ikke alle like flink til å planlegge nedbetaling og ta høyde for renter sier Reite.

Lett og fristende å øke forbruksgjelden

I en spørreundersøkelse utført for SpareBank 1 SMN oppgir halvparten av kunder med forbrukslån har større gjeld nå enn de hadde for et år siden.

Det er blitt mer og mer populært med forbrukslån uten faste avdrag, og mange samler forbruksgjeld i større lån samtidig som de låner opp noen ekstra kroner. Sammen har dette ført til at forbruksgjelden bare øker og øker

- Det skal ikke store feilskjær til å ende med store forbrukslån, og har forbrukslånet vokst seg opp mot 100.000 kroner eller mer krever det jerndisiplin å prioritere nedbetaling samtidig som tilbudene om å slippe betaling og øke gjeld dundrer inn i postkassen sier privatøkonom Endre Jo Reite.

Cirka en av fire med forbruksgjeld oppgir å ha måttet be om hjelp fra familie og venner til betaling, og hele en av fire har refinansiert forbrukslån og kredittkort inn i boliglånet. Det viser tall internt i Sparebanken 1 SMN.

Nedbetaling skaper handlingsrom

- Det viktigste er at man har en plan og betaler ned raskt, sier Reite

Privatøkonomen mener det er svært lett å miste oversikten hvis man har mange forbrukslån og kredittkort hos ulike banker.

- Jeg oppfordrer til å skaffe oversikt over alle lån og kreditter , så du vet hvilke handlingsrom du har. Bare unngå fristelsen til å redusere avdragene hvis du samler lånene hos en bank, avslutter han.