Jepp, eplelogoen på iPhonen vår lyser!

Vi byttet ut det trauste metalleplet med noe langt spenstigere.

Torstein Norum Bugge

Publisert 26. desember 2016

• ADVARSEL: Å reparere, åpne eller på noen måte fikle med kjøpt elektronikk vil kunne frata deg retten til garanti og til å heve et kjøp. Det vil også kunne skade enheten. Alle guider fra Tek.no følges derfor på eget ansvar.

Å påstå at undertegnede liker å plukke fra hverandre mobiler og gjøre morsomme ting med innmaten er en underdrivelse, og sist ut i rekken er da vi nylig skapte vår helt egen iPhone 6 «Mini». Vi gir oss selvfølgelig ikke der, og for å følge opp suksessen har vi nå på plass enda en godbit fra Apples verden.

Men først litt bakgrunnshistorie. Starten på sagaen stammer helt fra mai måned i 1999, da Apple trakk sløret av fjerde utgave av laptopen Powerbook G3 – og samtidig også introduserte oss for det som i dag er blitt et fast innslag i forelesningssaler og møterom verden over.

Vi snakker selvfølgelig om den lysende eplelogoen, som siden har vært å finne i alle Apples maskiner inntil selskapet begynte å fase den ut i fjor med lanseringen av den syltynne MacBook. Utfasingen ble virkelig bekreftet med lanseringen av den nye generasjonen MacBook Pro for knapt en måned siden, og når det trolig kommer nye MacBook Air-maskiner er det forventet at heller ikke disse vil lyse opp i mørket.

Apples mobile produkter har imidlertid aldri hatt noen form for lysende logo. Kanskje rett og slett for å spare strøm. Men kanskje det er mulig å fikse dette selv? Et raskt søk i eBay bekreftet at, joda, dette skulle kunne la seg gjøre!

Det fantes nemlig nok av folk som ville selge nye, lysende eplelogoer til en billig penge der ute, og ettersom logoen i epletelefoner fra og med iPhone 6 har vært et separat stykke metall kan den også tas ut og byttes.

Dermed la vi inn en bestilling, og omtrent samtidig som vi mottok rammen til iPhone 6 «Mini» dumpet også LED-logoen ned i postkassa. Dermed var det duket for en av årets definitivt artigste mobilreparasjoner – om det kan kalles en reparasjon, da.

O.K., det hele høres kanskje litt spinnvilt ut. For det første: Vil resultatet bli særlig pent? For det andre: Hvordan skal LED-lyset mates med strøm? Apple har ikke akkurat lagt til rette for at dette skal gjøres i etterkant, langt mindre at telefonene deres i det hele tatt skal åpnes. Det er jo hele grunnen til at bunnskruene er av deres selvoppfunnede pentalobe-standard, så ingen uvedkommende skal kunne ta seg inn.

Så langt vi hadde skjønt før reparasjonen var det imidlertid mulig å hente strømmen direkte fra skjermen selv, noe som også var grunnen til de lange, sorte «båndene» som strakk seg ut til hver side fra den nye logoen.

Det finnes nok andre steder strømmen kunne ha kommet fra også, men at den hentes fra nettopp skjermen har en ganske innlysende fordel. Noe av poenget med den lysende logoen er jo at den skal være på kun når skjermen også er på, og ved å rute kraften direkte fra skjermens egne kretser vil LED-dioden rent mekanisk lyse opp og slukkes samtidig med skjermen. Smart!

Kvaliteten virket sånn helt passe, men vi stusset litt over at oversiden virket litt ru og ubehandlet, men dette viste seg senere å være en plastbeskytter på oversiden som kunne fjernes. Dette – og en del annet – kunne vi nok ha lest oss til ved å studere manualen, men enn så lenge står det litt dårlig til med kinesiskkunnskapene hos undertegnede.

Nuvel – hvem trenger da manualer? Fulle av selvtillit etter å ha åpnet vår prøvekanin – en iPhone 6 vi i sin tid fikk fra Apple til denne testen – mangfoldige ganger, gjøv vi løs på første steg: Å løfte opp skjermen fra alle plast- og metallklipsene den satt festet i langs sidene av rammen. Aller først må da bunnskruene ut, før man ved hjelp av sugekopp og et plastplekter kan jekke opp selve skjermen forsiktig.

Ettersom Apple her har greid å rute Touch ID-kabelen på en betydelig smartere måte enn i iPhone 5S og iPhone SE, kan du nå brette skjermen opp i 90 graders posisjon, og fortrinnsvis lene den mot noe mens du vrir blikket mot en metallbrakett øverst i høyre hjørne av rammen.

I braketten sitter det fem stjerneskruer av tre forskjellige lengder, så pass på å organisere dem med én gang du har fått dem ut. Braketten i seg selv er av såpass irregulær form at det skal godt gjøres å plassere den feil vei, så dét trenger du ikke bekymre deg for.

Med braketten av kan du enkelt poppe av de fire skjermkablene som sitter festet til selve telefonen:

Med dette gjort kan du legge skjermen til side inntil videre, og fokusere på innmaten som ligger klemt sammen nokså kompakt innenfor rammens fire hjørner. I enkelte reparasjoner kreves det at man fjerner mye av elektronikken, men akkurat for denne guiden holdt det – heldigvis – å kun fjerne batteriet for å komme til logoen. I oversikten under kan du se hva som måtte gjøres:

Vi startet like godt med å skru av braketten over batterikontakten, som var festet av to stjerneskruer. Med denne ute av veien kunne vi poppe av kontakten på enkelt vis.

Neste steg var dermed å fjerne selve batteriet, som som alltid satt skikkelig godt limt fast. Apple har imidlertid vært så hyggelige at de har montert såkalte «pull tabs» til limet, som er brettet over på oversiden av den nederste enden av batteriet. Tar du tak i disse og drar rolig og jevnt i ca. 45 graders vinkel kommer alt limet enkelt ut av seg selv, noe vi greide mer eller mindre perfekt denne gangen:

Med batteriet ute av veien hadde vi full tilgang til selve skattekisten vi var på utkikk etter: Baksiden av eplelogoen. Denne skiller seg tydelig fra resten av rammen, og ser ut til å være presset inn i en nokså vilkårlig, irregulær flate i en annen type metall enn resten. Over metallet var det plassert to teipbiter, én på hver side.

Vi fjernet enkelt teipbitene, og tok vare på dem til senere – vi måtte jo tross alt feste den nye logoen også. Selve metalleplet satt skikkelig godt fast, og først da vi tok i bruk en skarp brekkebladkniv og begynte å skjære langs kanten kom vi innunder. Deretter kunne vi imidlertid lirke inn den flate skrutrekkeren, og sakte men sikkert tvinge logoen løs fra limet sitt.

Til slutt kom da også logoen helt ut, og etterlot seg et pent, lite epleformet tomrom i rammen. Nå måtte vi bare be til alle mobilreparasjonsguder om at den nye delen faktisk var presisjonskuttet og ville gli problemfritt inn i hullet.

Om den gjorde det kan du finne ut på neste side – der vi forsøker å montere den nye delen og sette sammen hele telefonen til en fungerende enhet igjen.

• ADVARSEL: Å reparere, åpne eller på noen måte fikle med kjøpt elektronikk vil kunne frata deg retten til garanti og til å heve et kjøp. Det vil også kunne skade enheten. Alle guider fra Tek.no følges derfor på eget ansvar.

Telefonen som nå lå foran oss var nokså maltraktert i all sin demonterte prakt, med en skjerm som hadde blitt byttet av og på minst seks ganger i denne guiden, og senere tatt opp og igjen i forbindelse med en bråte andre reparasjoner og eksempelbilder til andre saker.

Men aldri før hadde den ligget der med et gapende hull tvers gjennom ryggraden, og i all sin elendighet må vi medgi at vi synes littegranne synd på den.

Ikke minst fordi den på veien fra Apple til undertegnedes reparasjonsstall var innom klørne til en noe slepphendig kollega med en hang til å putte mobilen i baklomma. Med det resultat at selve rammen ble bøyd ved nederste volumknapp, og at den opprinnelige skjermen knuste.

Bedre ble det ikke av at enda en ikke navngitt kollega fant det for godt å klippe over hjemkabelen, og dermed for evig frarøvet telefonen Touch ID-funksjonalitet.

Nå var den imidlertid i tryggere hender – eller? Det skulle vi raskt finne ut av, og først av alt måtte vi finne ut om den nye LED-logoen faktisk passet inn i det gapende hullet. Rett før vi prøvde oppdaget vi imidlertid plastbeskytteren som lå oppå, og under plasten var logoen riktig så mye penere enn vi først trodde.

Det var dessuten overraskende lett å få logoen på plass i hullet. Etter litt lirking smatt den kontant og perfekt på plass, i flyt med resten av rammen. Ettersom materialet var gjennomsiktig et par millimeter, ga logoen nesten en illusjon av å sitte dypere i rammen enn den egentlig gjorde. Alt i alt så det egentlig ganske pent og pyntelig ut, og minnet absolutt om det vi var vant med fra MacBook-ene.

Men lyse opp, det gjorde logoen tross alt ikke enda. For å få til dette var vi nødt til å koble logoen til en strømkilde, og som tidligere nevnt var tanken å bruke skjermen i seg selv til dette. Men hvordan skulle det gå til?

Jo, ved å bruke en kontakt som lå gjemt bak en bit teip, øverst langsmed høyttaler- og frontkamera-delene festet til selve skjermdelen.

Teipbiten kunne enkelt løftes vekk, og ifølge det allvitende internettet burde man skrape litt på kontaktene for å gjøre dem mer mottakelige for kontakt med vår lille elektronikkbit. Som sagt så gjort.

For å sikre at logoen ikke plutselig hoppet ut igjen av hullet av seg selv, bestemte vi oss like godt for å montere på de to teipbitene på oversiden og lime fast batteriet igjen. Ettersom limet forsvant under demonteringen bestemte vi oss for å kjøre skikkelig på med dobbeltsidig teip på undersiden av batteriet.

Det viste seg raskt at kabelen var for kort til at den kunne kobles på skjermens kontakter med de to liggende topp mot topp. Dermed var vi pent nødt til å koble skjermen på igjen og skru på braketten for å få gjennomført prosessen. I samma slengen tok vi oss også av batteribraketten, etter å ha poppet på batterikontakten igjen.

Med dette gjort kunne vi trygt begynne den omstendelige prosessen med å koble på kontakten, og her fikk vi god bruk for det medfølgende ekstrautstyret. Vi snakker om ganske nøyaktig tre biter skumgummipakning og tre biter elektrikerteip.

Først monterte vi pakningene – én underst på tvers av kontakten, og to langsmed kontakten og over den første pakningen. Samtidig passet vi på at logokontakten kom i kontakt med hele overflaten på skjermkontakten, noe som selvsagt ville være fordelaktig.

Ettersom det er ganske lite plass på innsiden av en telefon, er det viktig at pakningene tar så lite plass som mulig og sprer trykket så jevnt som mulig. Dermed måtte vi rette litt på pakningene før vi sa oss fornøyde.

Med pakningene som på bildet over kunne vi ta fatt på teipen, som skulle ligge over og isolere kontakten fra resten av telefonen. Dette var visstnok viktig for å unngå forstyrrelse i signalet, igjen ifølge det allvitende nettet, og vi kunne også lese at det var viktig at teipen dekket et så stort område jevnt som mulig.

Om ikke annet så sørget iallefall teipen for å sikre at pakningen holdt seg stille, og for å sikre det hele ytterligere dro vi en remse dobbeltsidig teip på oversiden av hele sulamitten. Sikkert litt «overkill», men det kunne neppe skade.

I andre enden av telefonen dukket den andre og tykkere delen av logokabelen opp, og måtte teipes ned mot telefonen på et vis. Ettersom det var et ganske stort tomrom der kabelen kunne legges ned, lagde vi en pakning av teip og plasserte den på undersiden – før vi kronet det hele med en lang remse dobbeltsidig teip.

Med dette gjort var tiden endelig inne for å sjekke om det hele faktisk fungerte – og da var det bare å skru på mobilen igjen.

Som alltid er det en god del spenning knyttet til å skru på telefonen igjen ved enden av en reparasjon, og ikke minst denne gangen var vi svært skeptiske til om LED-lyset faktisk ville fungere. Det var ganske mange feilkilder å tenke seg her, kanskje først og fremst den noe obskure og bortgjemte skjermkontakten vi måtte grave frem fra teipens klamme klør.

Men vi trengte ikke bekymre oss lenge, for så snart vi holdt inne strømknappen og så skjermen lyse opp, så lyste jammen meg også baksiden opp i et kritthvitt, epleformet lys. Egentlig var det ganske forbløffende å se hvor vellykket det hele var, og ikke minst at lyset var såpass jevnt og uniformt.

Det så også ut til at dioden fikk strøm gradvis når skjermen ble slått på, og dermed også lyste opp i en stadig økende gradering over rundt ett sekund. Det samme gjentok seg i omvendt rekkefølge under slukking av skjermen, og ga et stilig uttrykk vi ikke hadde ventet oss.

Men aller stiligst var logoen selvfølgelig under fullt lysende tilstand. Kun noen få steder kunne vi se ujevn belysning, og da utelukkende hvis vi tok logoen i ubehagelig nærme øyesyn. På vanlig avstand var dette helt umulig å se.

Vi tok telefonen med på en æresrunde i redaksjonen, og stort sett var reaksjonen en blanding av forbløffet, imponert og – ikke minst – forvirret. Forvirret først og fremst over hvordan dette hadde gått til, men også imponert over hvor bra det så ut. Enkelte bemerket at dette burde jo Apple strengt tatt ha gjort selv for en god stund siden, i det aller minste som et tilvalg.

Selve reparasjonen var ikke det vanskeligste vi har vært borti, men det krever litt fingerferdighet å få på plass kontakten i riktig posisjon. Videre krever det også at du har litt utstyr, og som alltid er det litt ekstra styr med Apple-produkter siden selskapet benytter sine egne skruetyper og spesialløsninger.

Vi vet imidlertid ikke om logoen vil påvirke batteritiden i særlig grad, ettersom iPhonen ikke er i daglig bruk – men vi ville ikke satset penger på det. LED-dioder er ikke akkurat direkte strømkrevende i utgangspunktet, og når de lyser opp et såpass begrenset område som her er det ingen grunn til å tro at det vil ha en spesielt merkbar effekt.

Uansett, så er det ingen tvil om at dette er en av de kuleste, eh, reparasjonene du kan utføre på en iPhone, og det skal fungere på iPhone 6S-generasjonen også – og burde så langt vi vet kunne gjøres med iPhone 7 og iPhone 7 Plus også.

Til iPhone 6S finnes ikke den samme skjermkontakten, så kabelen legges i stedet for under bakdekselet til skjermen, og henter strøm der. Hvordan fremgangsmåten er for den nyeste generasjonen vites ikke – men det er ingenting annet enn vilje og utstyr som hindrer deg fra å finne det ut!

Dette er den til dags dato vanskeligste reparasjonen vi har gjort:
GUIDE: Vi måtte ta fra hverandre ALT for å få bukt med problemet »