G4 Play koster 1500 kroner og er knallgod

Men Nexus-opplevelsen spennes bein på av én funksjon.

Torstein Norum Bugge

Publisert 12. september 2016

Motorola er i vinden for tiden, og gjorde for snaut halvannen måned siden rent bord med den svært imponerende budsjettmobilen Moto G4 Plus. Som modellnavnet antyder finnes det flere G4-modeller der ute, og én av disse er den nylig lanserte og svært prisgunstige Moto G4 Play.

I skrivende stund må du ikke tømme bankkontoen for mer enn ca. 15 hundrelapper for å skaffe deg telefonen, som på papiret ser ut til å være en relativt ålreit sak. Spørsmålet blir derfor om vi sitter igjen med samme inntrykk etter noen dagers bruk.

Budsjettmarkedet for mobiler begynner tross alt å bli svært vanskelig å få innpass i, for det siste året har nær sagt alle produsenter med respekt for seg selv formelig kastet gode og rimelige mobiler etter forbrukerne. Vel, med unntak av HTC, da, som lanserte den rett ut sagt elendige Desire 530.

Både fingeravtrykkslesere, avanserte kameraer – som i G4 Plus – og heftige spesifikasjoner har begynt å sildre nedover fra toppmodellene, og det som for kun få år siden ville vært en skikkelig grom-telefon kan i dag kjøpes for et par-tre tusenlapper.

Så, hvordan er egentlig ståa med G4 Play – sånn på overflaten?

I likhet med storebror Moto G4 Plus har heller ikke G4 Play noen feinschmecker-tendenser rent designmessig. Prototyp-aktig er vel kanskje den best beskrivende tittelen, og «stilrent» den mest begeistrede. Du kan fint gå forbi G4 Play i butikken og tenke at den ble lansert for både ett, to og tre år siden – og sannsynligvis hadde du nok ikke sett den i det hele tatt.

Designerne kan neppe ha lagt mye arbeid ned i G4-serien i sin helhet, som preges av enkle, rene linjer og få sprell. De to eneste forsøkene på å sprite opp telefonen et par hakk finner vi på baksiden, i form av en pyntelist rundt kameraet og blitsen, og den karakteristiske Motorola-fordypningen vi kjenner fra for eksempel Motorola/Google Nexus 6.

Om du legger godviljen til kan også den blanke listen i høyttalerglipen på fremsiden kanskje karakteriseres som en slags pynt.

Totalinntrykket ellers er som en arketype på en billigmobil. Vi snakker om et plastskall med avrundede hjørner, matte farger, en bakside med svak teksturering og en ren, svart fremside med frontkamera, høyttaler og et lite mikrofonhull.

Vil du ha større utbroderinger kan du egentlig bare lese testen av G4 Plus – de to modellene er nesten kliss like.

Én viktig forskjell merker vi imidlertid: G4 Play knirker. Ikke ved vanlig bruk, men om du prøver å fremprovosere slark og knirk kan det høres og merkes i sammenføyningene. Byggekvaliteten ellers virker tillitsvekkende, og bedre enn i mye annet der ute.

Vi setter også pris på muligheten til å ta av bakdekselet, slik at batteriet kan byttes ut uten større komplikasjoner. Her finner du også lukene til SIM- og minnekort, og ved første oppstart er det derfor helt nødvendig å ta av skallet. Det er positivt at Motorola har utstyrt G4 Play med to SIM-kortplasser, men overraskende nok har man her valgt den noe aldrende Micro-SIM-løsningen fremfor den nå langt vanligere nano-SIM-standarden.

Undertegnede har ikke brukt et Micro-SIM-kort på flere år, og G4 Play var ikke så veldig glad i adapterne rundt Nano-SIM-kortet. Etter mye knot fikk vi allikevel kontakt, men vær obs på at dette kan by på utfordringer om du velger å kjøpe telefonen.

På innsiden er det en svært velkjent prosessorløsning som har herredømme. Den firekjernede Snapdragon 410-brikken klokket til 1,2 GHz brukes i nesten alt av konkurrerende telefoner – med unntak av noen få Snapdragon 415-brikker og Xperia E5 med en MediaTek-brikke. Med 2 GB minne burde det være nok av futt til å holde i gang et godt knippe apper uten at telefonen skulle bli merkbart tregere.

Brikkesettet jobber opp mot en relativt ny Android-versjon: Android 6.0.1 Marshmallow. Neste generasjon, Android 7.0 Nougat, er strengt tatt lansert, men finnes akkurat nå kun offisielt på én telefon som muligens ikke en gang ser ut til å komme til Norge. Ikke er den i ordinært salg, heller.

Med andre ord er programvaren slik vi forventer på en ny mobil nå, og det er ingenting å trekke for her. Faktisk er vi svært optimistiske hva angår Moto G4 Plays programvare, ettersom Motorola har gått langt i å tilnærme seg standard Android og Nexus-telefonene. Det betyr at du sannsynligvis vil kunne forvente at både Android 7.0 og senere oppdateringer finner veien til telefonen, og dét ganske raskt.

Det er lite som røper at vi her snakker om noe som ikke heter Nexus. Rent utenom et par Moto-apper, en kjekk, liten klokkemodul og noen bakgrunnsbilder er alt standard Android i sin rette forstand. Er du Android-purist vil du finne deg til rette her.

Android i sin reneste form er oversiktlig og enkelt, og byr ikke på store utfordringer. Vil du vite mer kan du egentlig bare hoppe til testen av en Nexus av nyere slag eller G4 Plus.

I opplevd ytelse er G4 Play ikke uventet en fryd å bruke. Som storebror G4 Plus får du her en tilnærmet Nexus-opplevelse, og det meste glir uanstrengt over skjermen. Ved vanlig manynavigering er det knapt forsinkelse å spore. Her har Motorola gjort mye riktig, og Snapdragon 410 er helt riktig å bruke her. Det viser også ytelsestestene, som er helt som forventet:

I grafen over har de grønne modellene samme brikkesett som Moto G4 Play, mens de gule er fra samme slekt med andre brikkesett. Resten er der for sammenligningens skyld.

Den nye standarden innen billigmobiler ser ut til å være skjermer med oppløsning på 1 280 x 720 piksler, og en skjermstørrelse på i overkant av fem tommer. G4 Play følger i samme spor, og oppløsningen er absolutt tilstrekkelig på den 5 tommer store skjermen. En så «liten» skjermstørrelse er nesten blitt en kuriositet i dag, da alle produsenter nesten utelukkende lager telefoner med 5,2 tommer eller mer.

Vi liker størrelsen. Vi liker også at den er lyssterk, har svært gode farger og dynamikk og ikke blir blass med én gang man ser den fra en annen vinkel enn rett forfra.

Rent bortsett fra at fargene endrer seg noe er innsynsvinkelen absolutt av det bedre vi har sett i denne prisklassen. Lysstyrken er kanskje ikke så ekstrem som i storebror G4 Plus, men den er den beste vi har sett for under 2 000 kroner på en stund.

Dette gjør mobilen godt egnet for å se film og spille på, men ikke forvent for mye i ren ytelse fra denne tassen. Tunge spill får ikke imponerende god bildeflyt, og animasjoner kan hakke litt. I Pokémon GO er animasjonene av de små monstrene for eksempel merkbart mindre levende enn når spille kjøres på toppmodeller.

Med dét sagt, så er det heller ikke G4 Play du kjøper for å spille massivt tunge spill på. Her skal du leke deg med lette tidsfordriv, en og annen YouTube-video og kanskje en episode med House of Cards.

Til dét fungerer den ypperlig, og kombinert med godlyd i hodetelefonutgangen blir totalopplevelsen riktig så trivelig. Men bruk for guds skyld ørepropper – den innebyggede monohøyttaleren er noe skikkelig ræl.

Til samtaler fungerer den dog fint, men vi kunne gjerne sett både litt bedre støydemping og litt høyere volum. Igjen: dette er på linje med andre telefoner vi finner i samme prisklasse.

Motorola har som nevnt unngått å legge sin hånd på store deler av Android-opplevelsen på G4 Play, så at det er Googles egne løsninger som regjerer på nytte- og produktivitetsfronten er ikke overraskende.

Det som derimot er litt overraskende, er at hverken Dokumenter, Regneark eller Presentasjoner er å finne på telefonen som standard. Det er heller ingen form for notat-app her, og når du starter opp første gang vil du nok måtte ta en skikkelig installeringsrunde for å få på plass en del slike vitale tjenester.

Dermed står du også ganske fritt til å velge hva du vil ha av slikt, hvilket jo egentlig er en stor fordel. Foretrekker du for eksempel Microsofts Office-løsning er denne bare et lite søk unna. Via Disk-appen er det for øvrig mulig å lese dokumenter du måtte motta, men for å redigere eller skrive selv blir du ledet via Disk til Google Play for å installere Dokumenter-appen. Praktisk og greit, egentlig.

På e-post-siden er det Gmail som kommer forhåndsinstallert. Med tanke på hvor godt denne appen fungerer kan vi ikke helt se behovet for noe mer, og med mindre du har særdeles krevende behov svelger appen unna det som finnes av vanlige standarder – inkludert Microsoft Exchange.

Både telefon-, sms- og kontakter-appene er det også Google selv som leverer, men av mystiske årsaker lar Android-skaperen stadig Hangouts- og Meldinger-appene leve side om side. I praksis utfyller de samme behov, all den tid du fortsatt ikke har gått helt over fra Facebook til Google+ som ditt viktigste sosiale medium. Det er det nok ikke helt urimelig å anta at du ikke har gjort.

Så er dette også den eneste app-duplikaten vi kan spore opp, noe som er ganske imponerende. Motorola selv leverer en FM-Radio-app, kamera og en Moto-app. That's it.

På den ene siden gjør dette at grensesnittet oppleves som særdeles ryddig og fritt for søppel. På den andre siden må du sannsynligvis bruke litt tid på å finne tjenester som kan erstatte det du eventuelt føler at mangler. Vi heller nok mot å mene at ryddigheten trumfer det siste punktet ganske greit.

Moto-appen er for øvrig en nyttig liten rakker, om enn litt funksjonsfattig. Her kan du i praksis gjøre to ting: skru enhåndsstyring av og på, og programmere Moto-varslene når skjermen er låst. Sistnevnte er en funksjon vi har blitt geunint glade i under testperioden, og fungerer ved at skjermen lyser opp når telefonen merker at den er i bevegelse.

Den lyser imidlertid opp i et svart-hvitt-grensesnitt, og viser kun varsler og klokke. Deretter kan du holde inne på ett av de store varselikonene, og få en forhåndsvisning av innholdet. Klikker du deg videre kommer du direkte inn i appen varselet tilhører. Smart!

• NB: Se full karusell helt nederst!

Storebror Moto G4 Plus viste seg å være en skikkelig rakker på kamerafronten da vi testet den, og var utstyrt med blant annet en hybrid fokusløsning med både laser og fasedeteksjon, høy oppløsning og optikk som klarte seg godt i dårlig lys.

Fallhøyden ned til G4 Play kunne knapt vært større. Ingen av de samme tingene er sant for bildene minstemann i G4-serien spytter ut. Med knappe 6 megapiksler å rutte med (i 16:9-oppløsning) er dette rett og slett som å foreta en tidsreise bakover i tid, og det hjelper selvfølgelig ikke at telefonen sliter sterkt med fokus i dunkle omgivelser heller. Synd, for optikk og bildebrikke klarer seg egentlig bedre enn flere andre billigmobiler når mørket faller på.

Problemet er bare at bilder tatt i slike omgivelser sjelden blir noe spare på uansett, takket være uanstendige mengder bildestøy. Langt viktigere er det dermed at kameraet kan prestere under mer «vanlige» omgivelser, og der kommer G4 Play rett og slett til kort.

Foruten at oppløsningen er alt for lav, så knipser mobilen bilder som ganske ofte gir svært feil farger i retur. Dette blir enda mer sant om man aktiverer HDR – eller lar mobilen gjøre det automatisk. Joda, vi er glad i dynamikk, men Kampen Park har aldri vært så irrgrønn som etter en tur gjennom G4 Plays maskineri.

«Overdrivelse» er stikkordet her, og telefonen gjør det på stort sett alle motiver man fotograferer. Mange andre telefoner i samme prisklasse gjør en betydelig bedre jobb her – eksempelvis Xperia E5. Her får du også 13 megapiksler å rutte med, slik at små utsnitt kan gjøres.

Frontkameraet er i så måte bedre, og knipser bilder i 4:3-format med 5 megapiksler oppløsning som standard. Til sjæliser er 4:3 bedre egnet etter undertegnedes mening, siden bildene gjerne tas i stående format.

Her skal Motorola dessuten ha kudos for å ha implementert HDR, noe som slettes ikke er vanlig i så billige mobiler. Bilder fra frontkameraet blir ofte gode og skarpe, og på sett og vis er vi langt mer fornøyd med opplevelsen herfra enn fra hovedkameraet.

På videosiden står det ikke så veldig mye bedre til, og igjen er fokus noe mobilen ikke helt får grep på.

Lyden i støyende omgivelser blir dog overraskende akseptabel, og skjærer ikke på samme måte i ørene som mange andre telefonopptak ofte gjør. Til høyre og over en film fra et særdeles støyende lokale i Oslo en lørdagskveld.

Det er mye å like ved Moto G4 Play. Først i rekken står den rene Android-opplevelsen, som også betyr at man (sannsynligvis) vil motta oppdateringer til nye Android-versjoner i en overskuelig periode fremover.

At Motorola har overlatt fiksfakserier til andre produsenter og fokusert på å gi en så ryddig og god brukeropplevelse som mulig er noe ihvertfall undertegnede setter pris på, selv om det også fordrer at man finner noen apper selv for å dekke funksjonalitet som ikke sitter forhåndsinstallert.

Brukeropplevelsen løftes også mange hakk av det som nesten må beskrives som en uslåelig god menyflyt. Rent utenom Nexus-modellene selv er det lite som kan hevde seg mot Motorolas telefoner – prisen tatt i betraktning, altså. Slik sett er dette en ganske billig måte å skaffe seg en Nexus-aktig opplevelse, og det er ganske kult.

Det som ikke er så kult, er at kameraet er ganske skuffende. Kamera er en av de desidert viktigste bestanddelene av en telefon, og kan være ødeleggende for en ellers god brukeropplevelse. Det kan også fungere som eneste salgsargument for en telefon, uten at resten av telefonen er noe særlig attraktiv.

I rettferdighetens navn: G4 Play har grei batteritid, en super skjerm, rask menyflyt og et utseende som ikke vil skremme bort noen. Designet er imidlertid også ganske kjedelig, og i motsetning til storebror G4 Plus har også G4 Play mer laber byggekvalitet og knirker og knaker i sammenføyningene.

Fronthøyttaleren er også en ganske begredelig opplevelse, og telefonen er en liten tjukkas. Ytelsen i tunge spill er heller ikke direkte imponerende, og kanskje hakket under andre billigmobiler undertegnede har klådd på.

I G4 Plays tilfelle er det imidlertid først og fremst kameraet som er direkte ødeleggende, spesielt i et marked der konkurransen har hardnet kraftig til i det siste. Det finnes en rekke gode alternativer der ute som gir betydelig bedre bilder, og tilnærmet like god ytelse for bare én eller to hundrelapper mer. Legger du på litt mer enn det, kan du få ting det virkelig begynner å bli trivelige spesifikasjoner på – eksempelvis fingeravtrykksleser og bedre prosessorer.

Her er et knippe telefoner som G4 Play sliter med å takle konkurransen fra, i stigende prisrekkefølge:

• Sony Xperia E5 – 1 790 kroner
• LG K10 – 1 790 kroner
• LG Nexus 5X – 2 190 kroner
• Motorola Moto G4 Plus – 2 489 kroner
• Huawei Honor 5X – 2 490 kroner

Til tross for sine lave pris klarer ikke G4 Play helt å nå opp når det finnes såpass mange gode konkurrenter der ute. Spesielt ikke når Googles Nexus 5X med fingeravtrykksleser, ekstrem mye raskere prosessor, bedre skjerm og mye bedre kamera koster rett over to høvdinger.

Vil du ha en billig mobil i dag er det egentlig mange godbiter å velge i, og mye vil avgjøres av hvor mange ekstra hundrelapper du er villig til å bla opp. Helt nederst er nok Xperia E5 det beste alternativet, mens Moto G4 Plus peker seg ut som referansen i det øvre billig-segmentet. Per i dag har du nesten valget mellom én av disse to, eller Nexus 5X. Med mindre du absolutt ikke kan legge litt mer penger på bordet, så er vanskelig å anbefale G4 Play foran disse mobilene.

Fikk du ikke med deg testen av storebror G4 Plus?
TEST: Du får ikke en bedre mobil til 2 500 kroner »

Motorola Moto G4 Play

Moto G4 Play er en super mobil, men i et ekstremt tett marked strekker den ikke helt til.

Fordeler

• +
  Nexus-opplevelse på billigsalg
• +
  God opplevd ytelse
• +
  Supert grensesnitt
• +
  Kommer sannsynligvis til å bli oppdatert en god stund
• +
  Android Marshmallow
• +
  Bra lyd i hodetelefonutgangen
• +
  Ser ganske pen ut
• +
  Bra frontkamera med HDR
• +
  Super batteritid
• +
  Klare seg med lite lys på hovedkameraet (om den får til å fokusere)
• +
  Tvilling-SIM og minnekort
• +
  Fantastisk skjerm – både farger og lysstyrke

Ting å tenke på

• —
  Knirker og knaker
• —
  Kamera med alt for lav oppløsning (6 megapiksler)
• —
  Nekter å fokusere i dunkle omgivelser
• —
  Veldig dårlig høyttaler