Kommentar: På Melhus for eksempel, hopper prisene gjerne flere kroner opp midt i uka. De skjer etter at dieselen fløt på rundt 12.50 store deler av helga, og bensinen er som vanlig et par kroner dyrere. Hvorfor det forresten, hvorfor er eiere av farkoster med gjerrige dieselmotorer, favorisert? De er begunstiget med etter forholdene trivelige priser. Mens eiere av bensindrevne biler som angivelig er mindre forurensende, i alle fall ifølge informasjonen som tilflyter oss nå for tida, må kjøpe de aller dyreste dråpene, til 16 – 17 kroner literen.
Er dieselprisene litt plaster på såret, for alle oss som kjøpte dieselbil i god tro for noen år siden, mens styresmaktene innprentet oss at dieselbil var det absolutt beste for miljøet, og bilfabrikkene produserte sitt ypperste av drivstoffgjerrige motorer.
Uansett, det er penger å spare når du skal fylle 40 – 50 liter og det er tre kroner literen opp eller ned. 150 kroner er god nok grunn til å følge med. Trønderbladet intervjuet nylig to personer som forsker på drivstoffprisenes nokså forutsigbare svingninger. Det er Mai Thi Nguyen og Øystein Foros som har vokst opp henholdsvis på Melhus og i Soknedal.
De to forskerne undres over at mens prisene ellers i verden stort sett er styrt av at de som selger, konkurrerer seg imellom, så er de norske drivstoffprisene styrt av klokka:
Mandag formiddag hopper det opp til veiledende pris. Det samme torsdag. Dette er likt overalt, mens det ellers i uka kan være litt rimeligere, alt etter hvor du er, ute på bygda (hvor folk virkelig er avhengig av å kjøre bil) eller i sentrale strøk hvor konkurransen er hardere. Og vi forbrukerne tilpasser oss, vi følger med og ser på klokka.
Forskerne tror at denne rytmen gjør livet mer behagelig for selskapene. Både Konkurransetilsynet og forskerne har da også funnet ut at selskapenes inntjening per liter har gått opp. Prissamarbeid er ulovlig, men dette er en lovlig rytme som ser ut til å holde prisene litt høyere enn dersom bensinstasjonene virkelig hadde vært nødt til å konkurrere.