Jeg føler at jeg har behov for å komme med en oppklaring i forhold til meninger jeg visstnok har.
Jeg har den siste tiden opplevd å få veldig mange henvendelser i forhold til min uttalelse om ro rundt sykehjemmet. Det har vært folk som kommer direkte bort til meg og takker, det er anonyme henvendelser, det er mange som er glade, men det er enda flere som er sinte og skuffet. Det er alltid godt å få ros for jobben man gjør, men da må det være fortjent, det kjennes ikke bra at så mange er skuffet, særlig siden den ene setningen forsvant. Den som ga en helt annen mening av min uttalelse.
Les også: Nye toner i eldreomsorgen (for abonnenter)
I avisen kunne man lese at leder for Singsås sanitetsforening maner til ro rundt sykehjemmet. Joda, det sa jeg, og det mener jeg. Men det jeg sa rett etter forrige kommunestyremøte var at nå måtte vi få ro rundt hjemmet og beboerne, så fikk vi summe oss litt etter et forferdelig vedtak. Vi må skynde oss sakte før vi kommer frem til hvordan vi ville jobbe videre for hjemmet.
Les også: Singsås bo- og dagsenter uten bemanning
Med dette så mener jeg da å si at det må aldri være tvil om at Singsås sanitetsforening vil jobbe for å beholde hjemmet på Singsås slik det er i dag med full bemanning.
Jeg har stor forståelse for de som syns det er flott at vi maner til ro, men jeg håper at ikke folk mener vi skal kneppe hendene, sette oss på sidelinjen og ikke kjempe for huset vårt.
Ja, vi føler det vel som huset vårt. Det har vært sagt mange ganger at uten sanitetsforeningens støtte for 90 år siden hadde ikke huset eksistert i dag. Kanskje er det en sannhet, kanskje ikke, det skal ikke jeg avgjøre. Jeg har ikke historien med meg som er innflytter til kommunen. Singsås sanitetsforening har hatt en finger med i spillet siden det ble åpnet for over 90 år siden, da som tuberkulosehjem. Vi har fremdeles kontoret vårt på huset.
Vi kan ikke, og vil ikke stå stille ved siden av og se på at det som er bygd opp av sanitetsforeningen og resten av bygden, skal raseres.
At vi må skape ro er av ytterste nødvendighet, men det betyr ikke at vi er enige i vedtaket som ble fattet. Det er eldre mennesker som fortjener respekt og ro i hverdagen sin. De har hver for seg og sammen som innbyggere i kommunen bidratt til å skape det samfunnet og de godene vi innehar i kommunen i dag. At dette tilbudet skal pulveriseres og forringes, er det svært få som ønsker.
Vi trenger liv i bygdene.
I dag kunne vi lese i avisen om tomme leiligheter i Budalen. Der har det skjedd det vi frykter. Tjenestesenteret ble tømt og beboere delvis tvangsflyttet til Støren. Det ble ombygd til leiligheter og fjernet bemanning. Og vips så har vi boliger ingen vil ha. De blir stående tomme. Kommunen mister inntekt og bygda mister et viktig tilbud til sine foreldre.
Det er flott at noen har en venn som vil bo der hvis leilighetene blir dobbelt så store, men da reduserer vi jo enda en gang antall boliger vi skal kunne tilby mennesker med behov for hjelp i vår kommune.
Med dette i mente tenker jeg at det må være helt uforsvarlig å fjerne bemanningen ved Singsås slik at vi da «mister» disse boligene. Boliger til innbyggere som har litt mer behov for hjelp og tilsyn enn at det er forsvarlig at de bor hjemme alene og har litt for lite behov for hjelp til at det er behov for institusjonsplass.
Jeg sier det igjen: Vi trenger liv i bygdene, for å få til dette må tjenestetilbudene være til stede.
Torill Haueng
