– Det var viktig til meg å få en periode i høyden nå. I utgangspunktet ville jeg helst til Seiser Alm, men så ble det litt snøproblemer der. Her fikk vi vite at det var gode forhold, og i tillegg fikk vi låne en leilighet med gode boforhold til hele familien, så da endte vi i Davos. Det var godt å komme litt vekk fra Norge også. Dessuten er det fine og naturskjønne omgivelser, som i dag da vi kan sitte ute i sola og spise lunsj. Det har mye å si for trivselen, forteller Marit Bjørgen til NTB.

Vi var heldige og fikk en avtale med den lille familien etter skidronningens treningsrunde torsdag formiddag. De nøt stillheten og roen i den berømte alpebyen i vel 1500 meters høyde med en velsmakende lunsj.

Sammen med lille Marius og Fred Børre Lundberg kombinerer Bjørgen seriøs skitrening fram til 16. februar. Da reiser hun hjem for å gå verdenscup i estiske Otepää som en siste utblåsning før VM, men foreløpig er det rolig trening som gjelder. Nå skal hun bare samle overskudd.

Hektiske dager

Marit Bjørgen forteller om lange og hektiske dager i Davos, men også om hyggelige stunder med familien. Hun røper for NTB hvordan en vanlig dag ser ut etter at hun var på plass sist søndag.

– Her er vi oppe omtrent klokka sju hver morgen. Da er det stell av Marius og å lage frokost til ham som blir prioritert. Så er det frokost for Fred Børre (Lundberg) og meg også, før jeg kommer meg ut på ski. Da blir det to til tre timers trening, før jeg er tilbake til lunsj. Etter det bruker jeg tid på familien.

– Jeg skulle nok ideelt sett hatt litt mer hvile mellom øktene, men jeg er flink på å slappe av selv om Marius er der. Det går på tøffe prioriteringer. Det er trening og Marius som gjelder, understreker hun videre.

Gått over all forventning

Til nå har det vært mest solskinnsdager i Sveits, og Bjørgen legger ikke skjul på at treningen og oppladningen til Lahti-VM går på skinner

– Hvordan føler du egentlig at du ligger an akkurat nå?

– Jeg synes egentlig jeg ligger veldig godt an, og jeg må si jeg synes NM gikk mye bedre enn jeg hadde forventet. Det løsnet egentlig litt for meg etter verdenscupløpene i Falun. Det kjentes veldig positivt, og det har vært bra etter at jeg kom hit til Davos også. Jo, det ser bra ut, svarer hun uten nøling.

Les også: Suveren Bjørgen tror hun blir enda bedre

– Er du litt overrasket over de suverene NM-seirene?

– Nei ..., men jeg har jo hatt et håp om at jeg skulle ha en kurve som pekte oppover. Når jeg tenker tilbake nå, mener jeg det har gått over all forventning, og særlig under NM gikk det veldig bra for mitt vedkommende. Det gjelder å ta med meg det videre, kommenterer hun.

Et godt tegn

Etter en skadeplaget vår og sommer, begynte pilene å peke oppover for Marit Bjørgen i august, og etter det har utviklingen nesten vært bedre enn hun hadde håpet.

– Fra det første verdenscuprennet i Kuusamo og fram til nå vil jeg si at alt har gått som planlagt. Jeg var jo en del skadet i vår og sommer, så da august kom var jeg forberedt på å bruke hele tiden fram til VM på best mulig måte, men det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd i starten av sesongen. Og så har jeg egentlig bare løftet meg mer og mer utover. Det er egentlig et veldig godt tegn, som jeg er veldig fornøyd med, forklarer hun til NTB.

Tøffe dager og tårer

Men Marit Bjørgen som har vunnet fire av de fem siste startene sine, og som har VM-gull i alle disipliner, forteller også om tyngre dager med mørke skyer på himmelen.

– Jeg må innrømme at jeg har vært i tvil ganske mange ganger, om det skulle være mulig å komme tilbake. Særlig var jeg usikker i vår og sommer med skadene som plaget meg, og ikke minst det å være mamma. Det koster ganske mye, så jeg har vært veldig sliten i perioder. Derfor har jeg spurt meg mange ganger om det er verdt det. Det har vært noen tøffe dager innimellom, hvor tårene har vært der på grunn av at jeg har vært sliten, forteller hun åpenhjertig.

– Men heldigvis har jeg hatt Fred Børre (Lundberg). Han har motivert meg. De gangene jeg har dratt ut og trent i regnvær har ordene fra ham vært at «du er ikke ferdig som langrennsløper ennå». Hadde jeg ikke hatt ham, og den støtten han har gitt meg, ville det vært utrolig tungt å holde på og komme tilbake. Han har stilt opp 100 prosent og vel så det. Han har hatt mye tid med Marius, for at jeg skulle få forberedt meg 100 prosent, fortsetter Bjørgen.

Går for gull

Marit Bjørgen er stort sett selvgående med hensyn til treningen. Det er ikke mye bistand og hjelp hun trener på det området. Programmet har hun satt opp selv.

– Den første uken jeg har vært her nå har stort sett bestått i rolig trening. Den første tiden i høyden går det alltid veldig rolig for seg, for da får jeg samlet mest mulig overskudd også, forklarer hun.

– Det gjelder også å få koblet av og kost meg mest mulig som er viktig, sier hun videre.

Før vi forlot Marit Bjørgen og familien etter et svært åpenhjertig og hyggelig lunsjtreff i Davos torsdag, måtte vi selvsagt spørre om VM-sjanser og muligheter.

– Jeg ser mine største sjanser i Lahti på 10 kilometer klassisk i tillegg til duathlon (skiathlon) og tremila. Det er på sprinten jeg føler jeg stiller dårligst. Jeg mener jeg har god kapasitet på de lengre distansene, og så er det jo fellesstart i duathlon og tremil, så det gjelder å ha en god avslutning, men jeg føler at kapasitet og forberedelsene er bra i så måte, mener Bjørgen.

– Da vi møttes i Val Senales i fjor høst snakket du om en gullmedalje, vil du fortsatt være fornøyd med bare en gull slik det har utviklet seg?

– Dersom jeg klarer å vinne en individuell gull i Lahti, vil jeg være veldig fornøyd. Jeg har jo vunnet en del gullmedaljer i tidligere mesterskap, så jeg vil jo gjerne ha gull, og det er jo det jeg går for. Det er også viktig at vi lykkes i stafetten, understreker Bjørgen.