Du gjetter neppe hva denne minibilen ble solgt for...
Når verdens minste dukker opp på auksjon, blir det budkrig!
For en tid tilbake hadde vi her på Broomn en sak om at verdens minste bil skulle på auksjon. Tittelen tilhører ifølge Guinness Rekordbok Peel P50, som ble produsert på øya Isle of Man fra 1962 til 1965.
Prisene for sjeldne mikrobiler har steget de siste årene, og Peel P50 er blant de aller mest ettertraktede. Det gjorde at auksjonshuset RM Sothebys satte en forventet salgspris på mellom 650.000 til 850.000 kroner, da de kunngjorde at de ville selge en Peel P50 på sin auksjon på Amelia Island nylig.
Men interessen for slike biler er som sagt stor, og det ble en budkrig om mikrobilen. Til slutt gikk hammeren ned på 176.000 dollar, eller sånn cirka 1,5 millioner kroner! Det gjør bilen til tidenes dyreste Peel P50, og viser at modellen er blitt en virkelig klassiker (men tidenes dyreste mikrobil ble den ikke, les lenger nede i saken).
Der hvor katter ikke har hale
Isle of Man er en liten øy mellom Storbritannia og Irland med under 100.000 innbyggere. Øya har stor grad av selvråderett, slik at man f.eks ikke er medlem av EU. Hva som fins i drikkevannet på øya er ikke godt å si, for der foregår det merkelige saker.
Hvert år har man verdens suverent farligste motorsport-løp, det berykte Isle of Man TT for motorsykler, og hvert år er det et par av deltagerne som kommer hjem i kiste. Og tar man seg tid til å beskue dyrelivet vil man se at Manx-sauen kan ha både 2,4 og opp til 6 horn, mens Manx-katten ikke har hale.
Mindre har ingen sett
Oppi denne herlige verden, fant Peel Engineering Company ut at de skulle lage bybilen P50, som man klarte å produsere fra 1962-1965. Prislappen var på rundt 200 pund, men det var heller ikke så mye man fikk for pengene.
Nå skal den auksjoneres bort - men du gjetter aldri prisen!
Bilen var bare 1,37 meter lang, 1,04 meter bred og 1,2 meter høy. Takket være glassfiberkarosseriet ble totalvekten på ultralave 59 kg. En mindre og lettere bil har verden aldri sett.
Man løfter bilen for å rygge
Innvendig var det kun det som trengtes for å kjøre en bil, som et sete, et ratt og pedaler. Motoren var en mopedmotor på 49 kubikk og 4,5 hk, koblet til en 3-trinns kasse, som ble betjent via et rattgir. Noen revers fantes ikke. Skulle man rygge gikk man bare ut, og løftet bilen etter et håndtak bak.
Fargevalget var blå, rød eller hvit. Rett til høyre for setet satt motoren (innkapslet i glassfiber), og der var det et lite hull hvor man fikk dyttet inn choken. Uten noe tenningssystem ble bilen startet med å dra den i gang som en gressklipper.
Det finnes en i Norge
Den særdeles enkle skapningen ble ingen suksess, og etter sånn cirka 50 produserte biler (produksjonsantall varierer fra 47 til 50 biler), var det slutt. Selskapet satset videre med den minst like vanvittige Peel Trident (med glasskuppel), som man lagde i rundt 45 eksemplarer fra 1965 til 1966. Peel-bilene er derfor sjeldne saker, og hvor mange som har overlevd vet ingen sikkert.
Dette skal bli luksusbil til folkelig pris
For øvrig finnes det en i Norge, og den var med på lanseringsfesten i Roadster Square da jeg og fotograf Christian Berset introduserte vår bok «Bilen min» i 2008. Den norske bilen hadde gått som jordebil på 70-tallet i Lommedalen, før den norske eieren fikk kjøpt den fra sin fetter i 2005. Da var bilen i en dårlig tilstand, og det ble et møysommelig arbeid å få den i fin stand igjen.
Verdens dyreste mikrobiler
Kombinert med en stigende global interesse for mikrobiler, har Peel P50 blitt et ettertraktet samleobjekt. I februar 2013 avviklet Bruce Weiner sitt fantastiske Bruce Weiner Microcar Museum i Madison, Georgia, og en av bilene var en 1964 Peel P50. Verdien i den fantastiske auksjonskatalogen (som jeg kjøpte dyrt på ebay), viser en forventet salgssum på 35.000 til 45.000 dollar, men sluttresultatet ble noe helt annet.
Auksjonen ble en milepæl i mikrobilverdenen, og den første gangen verden virkelig våknet opp til verdien på sjeldne mikrobiler. Weiners Peel P50 ble solgt for 120.000 dollar, eller rundt 1 million kroner. Men andre mikrobiler gikk for større summer.
En 1955 Inter 175A Berline gikk for 1,3 millioner kroner, mens en 1951 Reyonnah gikk for 1,5 millioner kroner. Kongen på haugen ble en 1958 F.M.R. TG 500 «Tiger», som er den hellige gral for Messerschmitt-fans, og tilslutt endte budkrigen på 322.000 dollar, eller sånn cirka 2,5 millioner kroner. Hvor lenge får den rekorden stå?