I kirkemøtevedtaket står det i pkt.3; Et flertall i Kirkemøtet mener at det i tillegg til dagens liturgier for ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom kvinne og mann, må utarbeides tilsvarende liturgier som inkluderer likekjønnede par og som kan brukes overfor alle par.

Dette betyr altså at to av samme kjønn nå skal kunne gifte seg i sin lokale kirke. Det står det også i vedtaket (pkt.5).

Det er opp til prosten å sørge for at paret da får en prest som vil vie dem, for prestene og også andre ansatte kan reservere seg (pkt.6).

Dette er noe paret som skal gifte seg skal slippe å bekymre seg for. Når de henvender seg til det lokale kirkekontoret skal de bli møtt med respekt og åpenhet.

Prost og kirkeverge har ansvar for å skaffe prest, organist og kirketjener og sørge for at vigselen skjer på en høytidelig og fin måte i den kirka de ønsker.

Les også: Første kvinnelige sjefsprest

Hvem jeg er som menneske                                                                              

Vi som kjenner noen som er homofile, eller de som selv er det, vet noe om hvor vond veien fram til dette vedtaket har vært. Det er ikke bare en sak, det handler om selve livet; Hvem jeg er som menneske. Det har vært brukt mange stygge karakteristikker og vonde ord opp igjennom..

I det siste har debatten endret seg. Man har lært seg å snakke med respekt for hverandre selv om man har ulikt syn.

I påska hørte jeg en fin samtale mellom biskop Kvarme og Finn Schjøll. Der de snakket om ulike syn med humor og kjærlighet.

Det samme gjorde nettopp Bjarte Hjelmeland på TV2 nettopp; «Jeg registrerer at to prester fra den menigheten jeg vokste opp i har skrevet under et opprop mot den nye vigselsliturgien. Egil Morland og Kjell Asle Børnes. Den ene min konfirmasjonsprest, den andre en viktig ungdomsleder i min oppvekst. Det kan jeg leve godt med. Vi mener forskjellig og leser forskjellig. Vi har fort for å hente frem mørkemannsstempelet og forsøke å demonisere kirkeledere som ikke ønsker den samme utvikling som oss selv. Her vil jeg mane til edruelighet og ettertanke.»

Leve sammen med to syn                                                                                                              

Noen synes dette er vanskelig, og kjenner på en smerte over den kirken som de er så glad i kan gjøre et slikt vedtak.

«Kirkemøtet erkjenner at spørsmålet om homofilt samliv og vigsel av likekjønnede par er en sak som Den norske kirke etter lange samtaler og flere utredninger ikke har lykkes å enes om.

Kirkemøtet mener vi skal klare å leve med to syn. Kirkemøtet viser til tidligere vedtak som understreker at uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom.

Biskop Stein Reinertsen skriver; «Selv opplever jeg at dette vedtaket gir det rom som må til for at begge syn kan komme til uttrykk. Med andre ord selv om det nå har kommet en ny liturgi, og på den måten også en ny lære, er det fortsatt både i forkynnelse og i praksis rom for de (av oss) som har kirkens klassiske ekteskapsforståelse. Jeg kommer derfor til å stå videre i kirken for å nå ut med evangeliet.»

Kirkas oppdrag                                                                                                                                 

Jeg synes det er godt å ha fått en avgjørelse i dette spørsmålet, selv om det fortsatt er utfordringer ifht. Hvordan vi skal praktisere de to liturgiene.

Dette tror jeg det vil bli gitt gode retningslinjer for. Disse skal utarbeides og endelig vedtas januar 2017.

Nå trenger vi å fokusere på det som er kirkas egentlige oppdrag å fortelle mennesker i ord og gjerning at Gud elsker oss alle og ønsker å møte oss der vi er. Han døde og stod opp for oss for å åpne veg for alle mennesker inn til Gud.