Det å reise tilbake til Rimini mange år senere var en like stor opplevelse.
Mye var det samme, bare renere og mer velholdt. Men det var menneskene jeg traff her, som fasinerte meg mest. Det virket som også mange av dem var de samme, men de, i likhet med meg, hadde blitt en del år eldre.
Menneskene her lever med en herlig mangel på selvhøytidelighet. Man slutter aldri å være strandløve i Italia.