ÅRETS BESTE TILBUD? VESTBY AVIS I 10 UKER FOR 10 KRONER!

[Bergens Avisen:] – Det er ikke hver dag man får brev fra advokat. Jeg fikk litt panikk og ble fortvilet, forteller bergenseren Adam Dean Ahlquist til BA.

For få dager siden mottak han et brev fra advokatfirmaet Njord Law Firm på vegne av en filmprodusent. IP-adressen han er innehaver av skal ha blitt brukt til ulovlig nedlasting av film. Det var ITpro.no som først omtalte saken.

– Jeg har lagt en tøff periode bak megAdvokatfirmaet ber om svar på om Ahlquist eller andre i husstanden har sett filmen på det aktuelle tidspunktet. I brevet er også et tilbud om å avslutte saken mot en betaling av 2700 kroner. Opplysningene skal hindre videre undersøkelser og potensiell rettssak.

Opplysningene om IP-adressen skal være utlevert av Ahlquists telefonselskap etter pålegg fra Oslo tingrett.

– Det vil overraske meg om dette er lovlig. Jeg oppfatter det som trusler og et svindelforsøk. Man spiller på frykten til folk, sier Ahlquist.

Nekter å betale

Selv var han veldig i tvil om hva han skulle gjøre. Gjennom en hjelpegruppe på Facebook fikk han imidlertid mange tilbakemeldinger av andre som hadde mottatt det samme brevet.

– De sender en haug med brev og håper noen inngår forlik. Jeg kommer ikke til å betale, og frykter heller ikke videre søksmål, sier 38-åringen fra Minde.

Tirsdag skrev han tilbake til Njord om at han ikke har kjennskap til nedlastingen, og var på ferie på tidspunktet filmen skal ha blitt lastet ned. Han lånte da ut leiligheten til andre, men tenkte ikke på hva andre kan ha lastet ned.

– Jeg tenker ikke på hva andre laster ned mens jeg er borte. Det er heller ikke vanskelig å få tilgang til andre sine IP-adresser, mener Ahlquist.

Han jobber til vanlig som finansrådgiver. Ahlquist har et klart råd til andre som mottar lignende brev:

– For guds skyld – ikke betal noe som helst. Dette er bare svindel.

– Fremstår som trusselbrev

Forbrukerrådet har de siste dagene blitt kontaktet av flere som har mottatt det samme brevet fra Njord Law Firm, og er svært kritiske til praksisen.

– Utlevering av IP-adresse etter rettskjennelse er helt greit. Det betyr imidlertid ikke at de har identifisert personen som har begått lovbrudd. De har ikke nok beviser til å trekke slutningene de gjør i brevet. Dette fremstår som trusselbrev, sier Finn Myrstad, fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet.

Han mener at filmbransjen heller skulle ha brukt tid og penger på å promotere gode, lovlige tjenester.

– Det viser seg at folk er villig til å betale om ting er lett tilgjengelig. Ulovlig nedlasting har gått betraktelig ned etter at gode tjenester ble gjort tilgjengelig. Dette virker som veldig dårlig ressursbruk fra rettighetshavernes side. Jeg trodde at tiden for slike metoder var forbi, sier Myrstad.

På sine hjemmesider hevder advokatfirmaet at filmprodusentene overvåker og identifiserer datatrafikk. Opplysninger om IP-adresse og tidspunkt for ulovlig nedlasting eller deling av film sendes til en norsk tingrett, som så pålegger teleselskapet om å opplyse om hvem som eide IP-adressen på det gitte tidspunkt.

– Dette er å spørre pent

Jeppe Brogaard Clausen, advokat og partner i Njord Law Firm, har signert brevet til Ahlquist. Han opplyser at selskapet har sendt ut flere tusen brev til norske mottakere den siste uken. De representerer flere ulike amerikanske og skandinaviske filmprodusenter.

– En alminnelig opplysningskampanje har ikke tilstrekkelig effekt. Derfor har man valgt disse brevene for å komme ulovlig nedlasting og fildeling til livs. Siden vi startet opp i Danmark i 2014 har vi prøvd å finne en kommunikasjonsform som ikke er for aggressiv, men nøytral og opplysende, forteller Clausen.

– Vi stiller to spørsmål om dette er noe mottakeren kjenner til. Det er enkelt å forholde seg til. Med all respekt for mottakeren synes vi at dette er å spørre pent og ordentlig, legger han til.

Formålet med brevene er, ifølge advokatfirmaet, å være en holdningskampanje som opplyser om og bekjemper ulovlig nedlasting, slik at ikke filmindustrien taper inntekter.

– Over tid har vi blitt overrasket over de positive effektene. Vi har sett et fall i fildeling her i Danmark, så det er interessant for filmbransjen med en tilsvarende effekt i Norge, sier Clausen.

 

Opptatt av dialog

Han ser ikke problemet med å tilby å droppe saken mot en pengesum.

– Vi presenterer en mulighet for en økonomisk løsning om man selv eller barna ulovlig har sett en film. Få betaler uten å ha vært i dialog med oss. Det er en skrøne at folk betaler av redsel. Men det er selvfølgelig ikke kjekt å få brev fra advokat om at noe ulovlig har foregått på IP-adressen, påpeker Clausen.

– Har dere ressurser til å følge opp alle disse sakene?

– Det er opp til dommeren å vurdere bevis. Får vi en oppfattelse om at man ikke taler sant, og kan dokumentere det, mener vi at vi har en sak.

Når han blir konfrontert med Adam Ahlquists kommentarer, svarer Clausen at de er opptatte av å åpne dialog med alle de sender brev til.

–Vi er ikke fanatiske. Mange folk fra ulike samfunnslag og i ulike samfunnslag gjør dette. Kanskje er kinoen for langt unna eller filmen ikke tilgjengelig på strømmetjenestene enda. Kun et fåtall av dem vi kontakter er pirater som vil ha fri tilgang på film. Hver gang ulovlig nedlasting skjer er går imidlertid bransjen glipp av inntekter til å produsere nye filmer, noe som er et stort problem, sier advokaten.

Rådes til å svare nei

Finn Myrstad i Forbrukerrådet mener at et rent informasjonsbrev der man redegjør for at noen i husholdningen har lastet ned noe ulovlig, opplysning om loven, og tips om gode strømmealternativer ville vært mer konstruktivt.

– Det er ekstremt spesiell å drive holdningskampanje der man tilbyr forlik mot 2700 kroner, uten at de kan fastslå hvem som har gjort det, er veldig spesielt, sier han.

Forbrukerrådet skal se nærmere på saken, og vurdere om de skal foreta seg noe opp mot advokatfirmaet eller deres oppdragsgivere i filmbransjen.

– Dette kan blant annet være brudd på markedsføringsloven, men det må vi bruke litt tid på å vurdere. Det kan også være noe Forbrukerombudet kan vurdere, sier Myrstad.

Han har et klart anmodning til mottakere av brevet.

– Slik jeg ser det kan folk bare svare nei til disse brevene. Det er ikke noe grunnlag for å kreve penger.