Er dette verdens styggeste farge?
Hvis du får mer lyst på røyk av å se denne fargen, har ekspertene bommet fullstendig.
Hvilken av disse ville du kjøpt?
Nettopp! Derfor vil alle røykpakker snart se ut som den til venstre.
Fra 1. juli trappes innsatsen mot røyk og snus ytterligere opp, og heretter får alle tobakksprodukter i Norge det samme utseendet.
Da Australia innførte standardisert tobakksemballasje i 2012, fikk en gruppe eksperter i oppgave å finne den minst innbydende fargen til pakningene. Valget falt på Pantonefarge 448C, en grumsete brungrønn variant som skal gi assosiasjoner til blant annet søle og møkk.
Stygg eller fin? Ta en titt her:
Annerledes oppdrag
Victoria Parr i markedsføringsbyrået GfK Bluemoon ledet prosjektet, og gjennomførte sju studier med mer enn 1000 røykere. Hensikten var å designe de minst mulig tiltalende sigarettpakningene.
– Denne gangen var målet vårt stikk motsatt at det vi vanligvis jobber for.
– Vi skulle ikke skape attraktiv emballasje for å vinne kunder, men derimot bidra til å redusere etterspørselen, forteller Victoria Parr til Sydney Morgening Herald. Andre farger som ble vurdert var limegrønn, hvit, beige, mørkegrå og sennep. Men Pantone 448C gikk altså av med seieren på grunn av sin evne til å «minimere appell» og «maksimere oppfattet skade».
Mørk brun var med i finaleheatet, men ble til slutt vraket fordi noen forbandt fargen med rikdom og overklasse.
VALGETS KVAL: Mer enn 1000 røykere bidro i undersøkelsen som førte fram til fargevalget på de nye pakningene. Foto: SCANPIX
Merkenavnet på pakkene får også en nøytral standard heretter, både i størrelse og plassering. Med andre ord: Image og merkevaretilhørighet blir en saga blott. En ny undersøkelse viser at halvparten av befolkningen er positive til at røykpakker og snusbokser får nytt utseende med en standard utforming uten logo.
Målet er å unngå at flere unge rekrutteres til snus- og tobakksbruk.
HØYRE ELLER VENSTRE? Svaret gir seg nesten selv. Snart blir alle snusbokser seende ut som den innfelte, eller nederst i snustårnet.
Råtten farge
Art Director for magasinene Kamille og Foreldre og Barn, Runhild Elgaaen, mener den nye tobakksfargen er nøytral, men ikke nødvendigvis styggest i verden.
– Det er en farge uten karakter, ganske nøytral. På klær og i interiør kan dette faktisk være en farge som spiller andre farger gode.
– Men den er ikke egnet for å fronte produkter som skal puttes i munnen. Dette er en farge som gir assosiasjoner til noe råttent, det er trolig derfor den er valgt på nettopp tobakk.
Hun er selv oppvokst i Oslo på 80-tallet og husker godt hvor viktig merketilhørighet var. Sigarettmerket sa mye om hvilken type du var.
– Lucky Strike var det kuleste, for det var litt sært. Jeg husker venner som kom hjem fra USA og hadde med seg sigarettmerker ingen hadde hørt om. Jo smalere, dess bedre, minnes hun. Med de nye, standardiserte pakningene faller mye av denne tilhørigheten bort. Elgaaen tror at image i dag er vel så viktig for snus som for sigaretter, rett og slett fordi de unge snuser mer. Mens pakkedesign og -merker ofte kommuniserer sosial identitet, har farge, skrifttype og materialbruk betydning for hvordan produktene oppfattes.
FARGENE KOMMUNISERER: Runhild Elgaaen er Art Director i magasinene Kamille og Foreldre og Barn og vet alt om hvor viktig fargevalg er.
– Farger har utrolig mye å si for en merkevare. Duse farger kommuniserer noe feminint, moteriktig og litt ufarlig.
Hun forklarer hvordan Kamille bevisst bruker en lys fargeskala og endrer farge på logoen fra gang til gang.
– Vi har en feminin lesergruppe som følger med på trender og ønsker seg litt endring, men ikke mer enn at de kjenner seg igjen. Til sammenlikning bruker våre kollegaer i Hjemmet sterkere farger og alltid rødt i logo. Her er målgruppen mer voksen og tradisjonsbundet, forklarer Elgaaen.
Ikke akkurat fristende
Tove Steinbo har drevet med undervisning og kurs i fargepsykolog i 25 år. Hun har også skrevet boken «Fargene forteller» og har en blogg med samme navn. Steinbo reagerer ikke umiddelbart negativt når hun får se fargen som heretter skal kle tobakkspakningene.
STANDARD ULEKKERT: Slik ser dagens sigarettpakninger ut i Frankrike.
Foto: SCANPIX
– Jeg er ikke sikker på om alle vil definere dette som en stygg farge, men den er neppe spesielt fristende og salgsfremmende heller. Jeg tror rett og slett den fremstår ganske nøytral for mange, litt som kamuflasje. Men med tanke på at dette er noe som skal puttes i munnen, er hundeskitt den første assosiasjonen jeg får. I denne sammenhengen er det definitivt ingen fristende farge, og jeg tviler på at de nye eskene gir flere lyst til å smake på innholdet, sier Tove Steinbo.
FARGEGLAD: Tove Steinbo er ekspert i fargepsykologi. Foto: KAMILLA WEIGLIN
Stor effekt i Australia
I hælene på foregangslandet Australia, har Frankrike og Storbritannia fulgt etter. 1. juli er altså turen kommet til Norge, selv om det vil være en overgangsperiode på ett år før alle produktene i butikk må se like ut. Vi er dessuten det først landet i verden som også innfører standardiserte snusbokser.
Men har den nye emballasjen endret det faktiske antall røykere?
Selv om røyking har vært i tilbakegang en stund, viser en omfattende kunnskapsoppsummering fra det australske helsedepartementet at nedgangen har akselerert siden innføringen. Folkehelseinstituttet har gjennomgått tilgjengelig forskning om standardisert innpakning av tobakk og kommer til samme konklusjon: Sett under ett, støtter forskningen opp under antagelsen om at standardisert innpakning vil kunne endre oppfatninger og holdninger som i sin tur vil bidra til nedgang i røyking.
Foto: SCANPIX
Ulike oppfatninger
Steinbo forteller at ulike mennesketyper reagerer forskjellige på de ulike fargene. Men det som er helt sikkert er at farger er den aller raskeste formen for kommunikasjon.
– Farger er naturens sterkeste signalsystem og kommuniserer mye raskere enn både form og logo.
På spørsmål om hva hun personlig vil si er den styggeste fargen, trekker hun fram denne gusjne varianten av brun sennep, s4030y. Hun forklarer videre hvordan farger fungerer som symbolikk over hele verden, både med tanke på ritualer, religion og kultur.
– Ta rødt, for eksempel, en farge mange her i Norge vil forbinde med noe tøft og energisk, en farge med stopp-effekt. I Kina er dette lykkefargen, i Hellas den store påskefargen, i India er brudekjoler ofte røde, mens det i et krigsherjet land forbindes med blod og død, forklarer Steinbo.
Selv om oppfatning av farger er varierende, har helsedirektør Bjørn Guldvog likevel tiltro til at fargen som ble valgt i Australia, vil oppfattes som lite attraktiv også her i Norge.
– Storbritannia, Frankrike og Irland har valgt samme farge som Australia. Det er et poeng i seg selv at de standardiserte pakningene har samme farge i ulike land, sier Guldvog.
Her kan du lese mer om bakgrunnen for innføringen og forventet effekt.
Husker du dette?
Det føles omtrent som en evighet siden når vi ser bilder av dampede partyløver på bar, eller far som røyker i forsetet mens barna sitter småkvalme bak i bilen. Sannheten er at det bare er 13 år siden dette var fullt lovlig. Ingen hevet et øyebryn over at sidemannen fyrte opp en tjuepakning i løpet av kveld på ett av byens utesteder. Og at klærne måtte luftes eller vaskes etter å ha vært på fest, var en uskreven regel.
Likevel: Det var ikke uten sjokk vi mottok beskjeden om at det skulle bli totalforbud mot røyking på alle serveringssteder fra 1. juni 2004. Selv om ikke-røykerne trakk et lettelses sukk, var det slett ikke uten en viss bekymring. Ville utestedene gå konkurs? Ville folk i det hele tatt gidde å gå ut lenger? Og hvis vi likevel tok turen ut – ville lokalene nærmest være tømt for folk fordi «alle» sto ute og røykte? 13 år etter innføringen er det knapt noen som ønsker seg tilbake til røykfylte barer og restauranter.
Bli med på et historisk tilbakeblikk i tobakkslovgivningen:
STINN BRAKKE: Slik så det ut på Samfundet i Trondheim en helt vanlig kveld i 2001. Dette var tre år før røykelovens inntreden, og mange spurte seg hvordan utelivet kom til å bli når det ble forbudt å røyke. Foto: SCANPIX
Tobakkslovgivningen strammes inn
Historiske røtter
Tobakken kom til Norge med sjøfolk og handelsmenn på begynnelsen av 1600-tallet. Mot slutten av 1600-tallet dukket de første tobakksprodusentene opp. Industrien vokste utover på 1700-tallet, men fra 1778 måtte fabrikkene søke kongen om tillatelse til å produsere og selge tobakk. Tiedemanns Tobaksfabrik startet dette året, og etterhvert dukket navn som Petterøe og Langaard opp. Like etter krigen var 2500 nordmenn ansatt i tobakksindustrien og det dampet av industrien fram til begynnelsen av 1990-tallet. Økende fokus på helserisikoen knyttet til røyking, kombinert med flere innstramminger i tobakksskadeloven, gjorde industrien stadig mindre lukrativ. Familien Andresen, som hadde eid Tiedemanns Tobaksfabrik i generasjoner, solgte sine siste aksjer i 2005. Tre år senere opphørte all tobakksproduksjon i Norge.
KVINNEARBEIDSPLASS: Ved sigarettmaskinen på Langaards Tobakfabrik, 1954. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek/Oslobilder.no
VED SAMLEBÅNDENE: Fra Tiedemanns Tobaksfabrik, 1964. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.
PÅ TV: Fra en NRK-debatt før stortingsvalget 1973. T.v. Anders Lange, leder i Anders Langes parti. Programlederne Herbjørn Sørebø og Lars-Jacob Krogh til høyre. Foto: NTB SCANPIX
Skjermrøyk
Man skal ikke være eldgammel for å huske fjernsynsdebatter der programledere og debattanter fyrte opp pipa eller sigaretten. Vi minnes særlig EF-debatten fra 1972 og valgsendinger fra 70-tallet, der lokalene nærmest var innhyllet i røyk. Først på 80-tallet ble det slutt på skjermrøyking i NRK.
1975
Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer med reklameforbud, 16 års aldersgrense og helsefaremerking.
PÅ FLYTUR: Her er danske prinsesse Margrethe og prins Henrik på vei til Italia I 1971. I luften spiller de bridge og røyker sammen med hoffsjef Ebbe Munck. Foto: SCANPIX
Fly- og togforbud
De som har levd enda litt lenger, kan huske at det var fullt lovlig å dampe i vei på offentlig transport så vel som på kino og teater. Inntil tidlig på 70-tallet var det innafor å røyke en sigarett eller tre mens du kjørte Holmenkollbanen på vei til søndagstur. Først i 1999 forsvant røykevognene fra alle NSBs tog. I Norge var Widerøe først ute og innførte røykeforbud i 1986. Braathens SAFE og SAS fulgte etter på sine innenriksflyvninger i 1988. Først i 1997 ble det totalforbud på alle flyvninger i SAS.
RØYKEKUPÉ: I 1999 ble alle tog helt røykfrie i Norge. Foto: Scanpix
Foto: SCANPIX
Sikkerhet foran helse
Tidligere kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen forteller at det først og fremst var av hensyn til brann og sikkerhet, ikke helse, at det ble innført røykeforbud i kinofoajeene. Da hun startet som filmsjef i Oslo Kinematografer i 1980 var forbudet allerede innført. Men hun husker godt tiden da det var lov å røyke «overalt». – Nå har jo kinoene aldri vært en helsestasjon. Man går ikke dit for å bli sunn, men for å få to timers flukt fra hverdagen. Selv om det ikke lenger var lov å røyke inne på kinoene, var det lenge helt vanlig å tenne opp røyken i køen på vei ut fra salen, minnes Moræus Hanssen.
1988
Røykeloven trer i kraft. Stortinget lovfester retten til røykfrie fellesmiljøer på arbeidsplasser, transportmidler og på steder hvor allmennheten har tilgang.
1989
Forbud mot import og produksjon av nye nikotin- og tobakksprodukter.
1993
Kun tillatt å røyke ved en tredel av bordene på serveringssteder. Utvidet til halvpartene av bordene i 1998.
1996
Skolene blir røykfrie, og det innføres 18 års aldersgrense for kjøp av tobakk. Forbud mot å røyke i åpne restauranter og fellesområder som grenser mot andre formål, som for eksempel kjøpesentre.
2003
Produktbetegnelser som "light" og "mild" blir forbudt. Sterkere helseadvarsler på pakkene. Mindre tjære og nikotin i sigarettene blir påbudt.
STINN BRAKKE: Slik så det ut en helt vanlig kveld på byen før 1. juni 2004. Foto: SCANPIX
2004
Totalforbud mot røyking på serveringssteder. Heretter kan røykerne bare røyke utendørs eller hjemme i egen stue.
Foto: NTB SCANPIX
Felles seier
Hovedformålet bak den drastiske innstrammingen i 2004 var å skjerme gjester og ansatte mot passiv røyking. Ifølge en undersøkelse utført av NorStat i mars 2004, altså få måneder før loven trådte i kraft, var 54 prosent av befolkningen positive til røykfrie serveringssteder. I oktober året etter svarte 76 prosent det samme. Ti år etter innføringen, altså i 2014, ga hele 94 prosent av befolkningen tommel opp for loven. På røykelovens tiårsdag roste helseminister Bent Høie (H) daværende helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) for å ha kjempet loven igjennom. Til tross for protestene, er det altså få som ønsker seg tilbake i ettertid.
– Dette er kanskje det beste eksempelet på at man gjennom politiske beslutninger kan påvirke folks helse i positiv retning. Røykeloven har reddet liv og spart mange for mye lidelse. Norge er så vidt vi vet, det landet i verden som har hatt den bratteste nedgangen i antall dagligrøykere. Vi tror at summen av mange tiltak har bidratt til den positive utviklingen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
2010
Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer. Snus og røyk skal ikke synes i butikkene.
2013
Barn får lovfestet rett til et røykfritt miljø.
Illustrasjonsfoto: SCANPIX
Stadig færre røykere
Tallenes tale viser at loven ikke bare har hatt positiv effekt for passive ikke-røykere, men også på aktive røykere: Antall dagligrøykere er betydelig redusert. På 50-tallet røykte opp mot 70 prosent av voksne menn, mens 20 prosent av kvinnene gjorde det. Med andre ord var kjønnsforskjellene store.
– Jeg husker godt at min far, som for øvrig var en flott mann, mislikte sterkt at kvinner røykte. Det til tross for at han selv gjorde det, minnes tidligere kinodirektør, Ingeborg Moræus Hanssen. Antallet kvinnelige røykere økte i takt med kvinnefrigjøringen. Da serveringsstedene ble røykfrie i 2004, røykte 26 prosent av befolkningen daglig, omtrent like mange kvinner som menn. Ti år senere var tallet nede i 13 prosent – en halvering.
– Det utgjør rundt 400.000 færre dagligrøykere på disse årene, både fordi mange har sluttet å røyke og fordi langt færre begynner. Det er fantastisk at så få unge i Norge røyker. Nesten ingen begynner lenger. Men vi er bekymret for økningen i snusbruk blant unge, og det tror vi at reklamefrie snusbokser kan bidra til å endre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
2014
Elever kan ikke bruke snus eller røyk i skoletiden, adgangen til å ha røykerom oppheves.
2017
Innføring av standardisert emballasje på røyk og snus.
Illustrasjonsfoto: SCANPIX
Tilbake hit? Nei takk!
Om røyking i egen bil fortsatt er tillatt, er det ikke nødvendigvis sosialt akseptert. Selv på steder det ikke er forbudt, kan man oppleve strenge blikk hvis man fyrer opp røyken. Og det er nesten så vi humrer litt ved tanken på at det skulle lukte røyk inne på et kjøpesenter eller på toget.
– Mange av tiltakene vi har i Norge, har vært gjort for å beskytte barn og unge. Det er også dette hensynet som veier tungt når Norge nå har valgt å innføre standardisert innpakning på både røyk og snus, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
