Miljøpenger til Oslos rike

På kanten før det går bratt nedover fra Nordstrand, ligger Solveien. En gate med store eneboliger, flere av dem med glaserte takstein, store hager og for de fleste boligene, god utsikt over Oslofjorden.

I underkant av en tredel av alle tilskuddene fra klimafondet har gått til eneboliger og små leilighetsbygg. Og gaten som har fått aller mest av støtten til småhus i Oslo, er Solveien.

Det gjør Solveien til en av Oslos aller grønneste gater, med 1,3 millioner kroner i samlede tilskudd til privatboligene der.

Men Solveien er ett av unntakene: VG har delt Oslo i to langs Akerselven. Av de ti gatene som har fått mest kroner av tilskuddene til småhus, ligger kun tre av ti gater øst for elven.

Gater som har fått mest tilskudd til klimatiltak i småhus

Gater som har fått mest tilskudd til klimatiltak i småhus

Gate	Samlede tilskudd
1Solveien	1 360 349
2Holmenkollveien	1 190 137
3Lybekkveien	1 007 398
4Ekebergveien	795 886
5Bjørnveien	706 905
6Villaveien	650 974
7Tåsenveien	615 567
8Tuengen allé	604 798
9Kjelsåsveien	602 825
10Guldbergs vei	581 541

Med Oslo delt i to, har også mer av enøk-tilskuddene gitt til småhus gått til boliger som ligger på Oslos vestkant enn på Oslos østkant.

Bildet er derimot ikke entydig: Hvis alle typer bygg regnes med, har mer penger gått til boliger og andre bygg i øst enn bygg i vest. Det samme gjelder tilskudd gitt til borettslag og leiligheter.

Men; det bor langt flere innbyggere øst for Akerselven enn vest i Oslo.

Så delt på antall skatteytere, har en skatteyter i vest fått knapt 500 kroner mer i tilskudd enn en skatteyter i øst.

Jørn Ljunggren, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har forsket på det tradisjonelle øst-vest-skillet i Oslo.

– I hovedtrekk ser dette gamle skillet ut til å fortsette slik det har vært i flere hundre år. Skillet mellom øst og vest i Oslo forklarer veldig mye av variasjonen i skillet mellom fattig og rik i byen, sier Ljunggren til VG.

I hans definisjon, er også bydelene Nordstrand - hvor Solveien og Ekebergveien ligger - og Nordre Aker - hvor blant annet Kjelsåsveien ligger - en del av vestkanten, siden dette er vesentlig rikere bydeler, enn de andre bydelene øst for elven.

– Oslo er en ekstremt segregert by, sier Ljunggren og utdyper med at selv om det finnes lokale variasjoner internt i nabolag, er hovedtendensen at innbyggerne i nabolagene blir mer og mer like.

Dilemma med støtteordningen

VG har krysset listen over de drøyt 20 000 private eierne og aktørene som er mottakere av tilskuddene fra Oslo kommunes klimafond, med en liste over de aller mest formuende innbyggere i Oslo, ifølge ligningen for 2015.

Blant tilskuddsmottakerne: Minst 80 personer med en formue på over 49 millioner kroner.

I hvilken grad en person med stor formue trenger tilskudd for å varme opp huset sitt mer miljøvennlig, er et dilemma i utformingen av slike støtteordninger, sier forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Bente Halvorsen.

– Dette kan godt være et effektiv virkemiddel dersom målet er å øke energieffektiviteten i eksisterende bygg, sier Halvorsen til VG.

Hun forklarer hvordan økonomer mener støtteordninger skal virke.

– Det er en generell regel at subsidier skal være utløsende. Hvis ikke bruker man penger på tiltak som ville blitt gjennomført likevel.

– Betaler mye i skatt

VG har forsøkt å komme i kontakt med de 80 av de rikeste i Oslo som har mottatt støtte fra klimafondet, for å spørre om de synes det er riktig at det offentlige skal bruke penger på å støtte at de skal bli mer miljøvennlige.

I underkant av halvparten svarte.

De fleste av dem ville ikke uttale seg åpent om hvorvidt støtten hadde noen betydning for at de valgte miljøvennlige løsninger, eller hva de synes om ordningen generelt.

En av de som derimot velger å svare på hvorfor det er riktig at ordningen skal være universell, er Catharina Holm, styreleder i ACH Holding.

Holm mottok drøyt 4000 kroner for å isolere en vegg i sin bolig i Rødbråtbakken i 2007. Holm har ifølge skattelistene for 2015 en formue på i overkant av hundre millioner kroner.

– Jeg tenker at det er vel så viktig at jeg er miljøvennlig som andre og tar min del av ansvaret for et minst mulig energiforbruk. Når man har en relativt høy formue, betaler man også en stor porsjon skatt. Da mener jeg man bør ha samme rettigheter til å søke på en sånn ordning. Mange med høy formue har et likt forhold til det å spare som det alle andre har, sier Holm til VG.

I likhet med Holm, bruker også Anette Dyvi skatt som hovedargument for at hun kan søke på ordningen.

– Det var nok ikke avgjørende for min del, men når man betaler en stor porsjon skatt, synes jeg det er både hyggelig og motiverende å få en sånn type gave igjen for det, sier Dyvi, datter av investor og reder Jan-Erik Dyvi til VG.

Hun mottok i 2010 drøyt 33 000 kroner for blant annet å sette inn en varmepumpe og etterisolere i sin bolig i Professor Dahls gate på Briskeby i Oslo. Dyvis formue er på nær 200 millioner kroner, ifølge siste års ligning.

Mest til oljefyr

Av de 80 på VGs liste over rike tilskuddsmottakere, har i underkant av halvparten mottatt tilskudd til å skifte ut oljefyr. Tilskuddene til å skifte ut oljefyr er de største enkelttilskuddene som gis fra klimafondet.

I 2020 blir oljefyr forbudt i Norge.

Få eiendomsmeglere har vært i flere kjellere og sett hvordan rike personer i Oslo varmer opp husene sine, enn eiendomsmegler Nils Nordvik i Nordvik & Partners.

– Mitt inntrykk er at det er flere større boliger med oljefyr i vest enn i øst. Årsaken til det er trolig at oljefyr var dyrt å installere, men billigere i drift over tid enn panelovner. På østkanten var det fattigere, og der var vedfyring, parafinfyring og senere panelovner, vanligere, sier Nordvik.

Han beskriver oljefyr som en velstandsindikator.

– Stor bolig, mer velstand, og bedre råd. Huseierne valgte oljefyr fordi den ga en lunere varme enn panelovner, sier Nordvik.

Ikke utløsende tilskudd

VG har spurt noen av de 80 rikeste i Oslo som også har mottatt tilskudd om ordningen var avgjørende for at de utførte tiltaket i egen bolig.

Et stort flertall av de 38 som svarte, sa nei.

Nina Ringnes sier tilskuddet ikke var avgjørende for at at hun valgte enøk-løsninger da hun bygde huset sitt for 17 år siden.

– Det handlet mest om at jeg var opptatt av miljø, sier Ringnes til VG.

– Valget den gang ble enklere å ta fordi jeg fikk god informasjon fra Oslo Energi. Jeg hadde faktisk aldri hørt om jordvarme før jeg snakket med dem. Antagelig ville jeg ikke vært i kontakt med Oslo Energi hvis ikke støttetiltaket hadde vært godt markedsført. I den forstand var kommunens støttetiltak direkte utslagsgivende, sier Ringnes.

Ringnes mottok i 2000 53 000 kroner fra Oslo kommune for å sette inn en varmepumpe og et vannbårent distribusjonssystem for energi i sin enebolig i Heyerdals vei. Ringnes har en formue på drøyt 50 millioner kroner, ifølge ligningen.

Å utbetale offentlige penger til personer som likevel ville ha utført tiltaket, har økonomene VG har snakket med, en helt klar mening om:

– Hvis subsidiene ikke utløser nye investeringer, så kan man spørre seg om dette er noe vi skal bruke offentlige midler på, sier Frode Alfnes, professor Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til VG.

– Bra for miljøet

I Haakon den Godes vei på Vinderen i Oslo, bor Kristine Lund Zeiner. Zeiner er styremedlem i Partrederiet og Computerinvest, og har en formue på drøyt 50 millioner kroner.

Zeiner er en av svært få av de mest formuende som har mottatt støtte fra klimafondet, som har latt seg intervjue av VG om ordningen.

– Jeg ville ha kastet ut oljefyren uansett. Driftskostnadene uten den er lavere, og det gir en positiv miljøeffekt. Dessuten er jeg veldig fornøyd med det nye energisystemet mitt, sier Zeiner til VG.

Hun roser ordningen, og mener den er bra for miljøet.

– Den gir alle, også de som ikke er like godt stilt, muligheten til å kvitte seg med miljøfiendtlige ordninger hjemme, sier Zeiner.

I dagens boligmarked er boliger med nye energisystemer svært attraktive, sier eiendomsmegler Nils Nordvik.

– Det er veldig positivt ved et salg at det er gjort slike investeringer på boligen. Det får man igjen på salgsprisen, sier han.

Tre milliardærer

På listen over de rikeste som har mottatt tilskudd, fins tre milliardærer, ifølge skattelistene for 2015.

En av de rikeste av dem, Harald Høegh, hadde drøyt 1,6 milliarder kroner i formue. Det gjør han til den 12. mest formuende personen i Oslo, ifølge ligningen.

Høegh er investor, og den yngste av arvingene i shippingfamilien Høegh.

I 2009 mottok han drøyt 85 000 kroner for å fjerne en oljefyr, sette inn en varmepumpe og et vannbårent distribusjonssystem for energi i en enebolig i Gråkamveien på Slemdal i Oslo.

Høegh solgte den, ifølge Dagens Næringsliv, senere for 45 millioner kroner.