Hvorfor har ingen etterlyst den unge, elegante kvinnen som ble funnet død på Oslo Plaza, skutt med en Browning 9 mm pistol? Etter 22 år er graven åpnet.

Den falske ID - en

Kvinnen sjekket inn under navnet Jennifer Fergate, og hadde oppgitt at også Lois Fergate skulle bo på rommet. Hun oppga en adresse i byen Verlaine i Belgia, som viste seg ikke å eksistere. Telefonnummeret hun skrev på innsjekkingsblanketten, eksisterer to steder i Belgia, men retningsnummeret er feil.

Belgisk politi opplyste allerede samme natt at hverken Lois eller Jennifer Fergate eksisterer.

Hotellet hadde registrert navnet hennes som Fairgate, men selv undertegnet hun med Fergate. VG bruker derfor hennes egen skrivemåte.

Obduksjonen ga ingen gode svar. Selv oppga kvinnen å være 21 år. Rettsmedisineren mente hun var noe eldre: 30 år, med en feilmargin på fem år pluss/minus. Øynene var blå, håret mørkt og kort, hun veide 67 kilo, og var 159 cm høy.

Det ble hverken funnet pass, lommebok, penger eller kredittkort.

Våpenet hadde ingen fingeravtrykk. Det ble funnet fingeravtrykk på et glass, en potegullpose, en parfymeflaske og tre brusflasker som stammet fra minibaren. Disse tilhørte Plaza-kvinnen. Fingeravtrykkene var ukjente for Interpol.

Kvinnen hadde relativt dyre tannarbeider i gull og porselen, av en type som er utbredt i USA, men også i enkelte europeiske land som Nederland, Tyskland og Sveits.

I følge avhørene av de ansatte på hotellet snakket hun både engelsk og tysk.

Les mer om jakten på DNA og identiteten på VG+

Døgnet som «forsvant»

Svært få observerte Plaza-kvinnen mens hun bodde på hotellet. Etterforskerne, som konkluderte med at hun måtte ha tatt sitt eget liv, helte til at hun for det meste oppholdt seg på rommet. Var hun en fortvilet kvinne som var kommet til Oslo for å dø?

Da hun sjekket inn onsdag kveld, fikk hun utlevert to nøkkelkort. Gjestene skulle bo til fredag. Fredag morgen var hun i resepsjonen og forlenget oppholdet til søndag, og fikk to nye nøkkelkort.

Utskriftene fra låsesystemet viser at nøkkelkortene ble benyttet kun fem ganger i løpet av de tre døgnene. Bare innpasseringer med kortet blir registrert, ikke når noen åpner døren innenfra og går ut.

Klokken 22.44 onsdag åpnet Jennifer Fergate døren til rom 2805 første gang. Litt senere må hun (eller noen andre) ha gått ut, for klokken 00.21 ble nøkkelkortet igjen brukt.

Neste morgen, torsdag, ble kortet brukt klokken 08.34. Spiste hun frokost?

Neste registrering var fredag klokken 08.50. Da ble det nye kortet brukt, så hun må ha vært innom resepsjonen og forlenget oppholdet før dette. En hotellansatt så henne gå inn på rommet, og like etterpå henge «Ikke forstyrr»-skiltet på døren.

Kortet ble brukt siste gang klokken 11.03 samme formiddag. Deretter ble ikke døren åpnet før sikkerhetssjefen tok seg inn og fant Jennifer Fergate død lørdag kveld klokken 20.04.

VG har sett funnene fra nøkkelkortene i sammenheng med de få vitneobservasjonene. Da blir det tydelig at hun har vært utenfor rommet i et langt, sammenhengende strekk:

Torsdag litt før klokken 13 ble rommet rengjort av romvertinne Vigdis Valø og en 19-årig ekstrahjelp. Rommet var tomt for mennesker, det var begge enige om i avhørene uken etter.

Døren ble ikke åpnet igjen før neste morgen klokken 08.50, hverken av ansatte eller gjester.

Det betyr at Jennifer Fergate forlot rommet en gang mellom 08.34 og 12.44 torsdag, og først kom tilbake dagen etter klokken 08.50.

Rommet sto dermed tomt i minimum 20 timer, maksimum 24 timer.

Fredag kveld klokken 20.06 bestilte Jennifer Fergate mat fra hotellets romservice. Klokken 20.23 ble maten levert. Kristin Andersen, som kom med maten, la merke til at det var svært ryddig i rommet. Rommet så urørt ut, sengen likeså.

Les mer om døgnene før Jennifer døde i VG+

Var hun alene på rommet?

Plaza-kvinnen (hvis det var henne) ringte til hotellet onsdag ettermiddag, endret ankomstdato til samme dag, og presiserte at de ville være to personer når de ankom. Hun oppga også vedkommendes navn, Lois Fergate.

Resepsjonist Sascha René Anonsen sjekket henne inn samme kveld. Han har et vagt minne om at kvinnen sto alene foran resepsjonen da hun skrev seg inn og fikk nøkkelkort til rommet, men kan ikke si det sikkert.

Resepsjonist Evy Tudem Gjertsen er sikker på at hun så Plaza-kvinnen sammen med en mørkhåret mann foran skranken. Det forklarte hun for 22 år siden, og det fastholder hun nå. Hun er usikker på om mannen var med henne da hun kom. Overfor politiet beskrev hun mannen som en del høyere enn kvinnen, ca. 185 cm, og noe eldre, 35-40 år.

Tudem Gjertsen tør ikke si om hun så dem ved innsjekking eller senere på kvelden. Hun har en fornemmelse av at mannen rakte penger, muligens dollar, over disken for å veksle dem

Ingen har gjort observasjoner av noen mannlig gjest på rom 2805. Parfymen som ble funnet, var en herreparfyme. Det eneste fingeravtrykket som ble funnet på flasken, var Plaza-kvinnens eget.

Sengen var gjort i stand til to personer, men Plaza-kvinnen fjernet selv den ene dynen. Da rommet ble rengjort neste dag, ble dynen lagt i garderobeskapet, og sengen redd opp for kun én person. VGs undersøkelser har vist at kvinnen var borte fra rommet et helt døgn, inkludert natt til fredag. Fredag kveld var sengen fremdeles bare gjort i stand til én person, med én dyne. Da Plaza-kvinnen ble funnet død lørdag kveld, lå det imidlertid plutselig to dyner i sengen, på hver sin side av sengen.

Les mer om hva de Plaza-ansatte la merke til i VG+

Klokka og batteriene

Oppdatering (24.06.2017): Uret var av typen Citizen Aqualand, modell CQ-1021-50. Uret var merket C022-088093 Y, 2010779, GN-4-S. Hvis noen av leserne har ur med nærliggende nummer, vil vi gjerne vite det.

På venstre arm hadde Plaza-kvinnen et stort og kraftig Citizen Aqualand dykkerur.

Interpol i Tokyo gjorde undersøkelser på den japanske urfabrikken, og rapporterte at den aktuelle klokken var tre år gammel, produsert i januar 1992. Produsenten kunne ikke si hvor uret var blitt levert.

I klokken var det tre batterier av typen 370, produsert av den sveitsiske batterifabrikken Renata. En pregning på hvert av batteriene viste at de var laget i desember 1994. Fabrikken opplyste under etterforskningen at de ble levert ut til grossister og forhandlere i desember 1994 og januar 1995. Fabrikken produserte en million batterier i måneden.

Hvert av de tre batteriene hadde inskripsjonen W395, gjort for hånd. Etterforskerne fant ut at dette er en måte mange urmakere merker batteriskift de har gjort.Trolig betyr W395 at batteriet ble skiftet i mars 1995 av en urmaker som hadde initialen W, enten i sitt eget eller forretningens navn. Politiet klarte aldri å finne den aktuelle urmakeren.

Sporene til Belgia

1Finnes ikke: Rue de la Stehde eksisterer ikke i Verlaine, men kan det ha vært noe annet Plaza-kvinnen forsøkte å skrive?

2Browning: Våpenet som tok Plaza-kvinnens liv ble produsert ved Browning-fabrikken i Herstal rett utenfor Liège.

3Nabobyer: Det belgiske teleselskapet foreslo syv nummer som var nære numrene Plaza-kvinnenforsøkte å ringe. Alt ligger innenfor nabobyene Grâce-Hollogne og Seraing.

4Vendepunkt: Julie Lejeune and Melissa Russo var bare åtte år da de ble drept av seksualsadisten Marc Dutroux. Saken førte til at etterlysninger og savnet-meldinger ble behandlet på en helt ny måte i Europa.

Registreringsblanketten Plaza-kvinnen fylte ut på hotellet, har bare falske opplysninger, inkludert hennes eget navn og navnet til hennes mystiske medreisende.

Den belgiske byen hun har oppgitt, Verlaine, eksisterer, men postnummeret er feil. Byen, som har rundt 3000 innbyggere, ligger øst i regionen Vallonia, noen mil fra storbyen Liège.

Telefonnummeret hun har oppgitt, stemmer heller ikke. Retningsnummeret er feil, men eksisterer i et annet område. Det sekssifrede telefonnummeret eksisterer to steder, men med andre retningsnumre.

Gateadressen hun oppga, Rue de la Stehde 148, eksisterer ikke.

Det gjorde heller ikke selskapet hun oppga å jobbe for, Cerbis. Men det fantes et stort belgisk firma som het nesten det samme, Cerberus.

Ifølge et Kripos-dokument forsøkte Plaza-kvinnen å ringe to telefonnumre i Belgia. Numrene var helt like, med unntak av ett siffer. Interpol fastslo raskt at ingen av numrene eksisterte. Det belgiske teleselskapet Belgacom laget på henstilling fra norsk politi en oversikt med de syv numrene som lignet mest på numrene Plaza-kvinnen hadde forsøkt å ringe. VG har oppsøkt områdene de peker i retning av, men det det bringer ingen nye opplysninger.

På denne tiden hadde Belgia fortsatt to politimyndigheter: politiet og gendarmeriet. Ble en person savnet, fikk varsleren nesten alltid beskjed om å vente 24 timer. Kommunikasjonen de to enhetene i mellom var ikke perfekt. Overgrepssaken på 90-tallet der belgiske Marc Dutroux ble dømt til fengsel etter å ha kidnappet, torturert og seksuelt misbrukt seks unge jenter, førte til helt nye rutiner for savnetsaker i en rekke europeiske land.

Plaza-dødsfallet skjedde før denne omleggingen.

Følg VGs jakt på sporene i Belgia i VG+

Håndgrepet på pistolen

To skudd ble avfyrt på rom 2805. Politiets etterforskning konkluderte med at det første gikk gjennom hodeputen, madrassen og sengen, og stanset mot betonggulvet. Det neste endte den unge kvinnens liv.

Kulen gikk inn gjennom pannen og ut gjennom bakhodet. Da kvinnen ble funnet død, lå hun fremdeles med våpenet i høyre hånd. Pistolen var holdt motsatt vei, det vil si at hun brukte tommelen til å trekke av med, og holdt de fire øvrige fingrene rundt baksiden av skjeftet. Høyrehånden med våpenet hvilte på brystet.

Kulegangen viser at skuddet er blitt avfyrt mens kvinnen lå på ryggen i sengen. I åstedsrapporten beskrives grepet slik: «Likets høyre tommelfinger lå mot avtrekkeren som på denne måten ble holdt i bakre/avfyrt stilling. Da våpenet ble frigjort fra likets hånd kunne det høres et «klikk» da avtrekkeren kom fram mot fremre stilling».

På oversiden av hodeputen var det tydelig blodsprut fra offeret. På undersiden var det sotmerker fra våpenet, som viser at puten må ha blitt snudd etter at det første var avfyrt.

Begge kulehullene i madrassen befant seg under avdødes hode, med en innbyrdes avstand på 7,5 cm. Blodtapet var betydelig. Sengetøyet og madrassen var gjennomtrukket. Det ble funnet blodsprut på puten, på telefonen, nattbordet og veggen helt opp mot taket og noen bloddrypp i taket.

I obduksjonsrapporten skriver rettsmedisineren at «Det sees ikke tegn til blodsprut eller svertning på hendene». Professor i rettsmedisin, Torleiv Ole Rognum, finner det i dag «påfallende» at det ikke er blodspor på hendene:

– Her vet vi at det har vært kraftig blodsprut, med blod helt opp i taket. Offeret hadde fremdeles tommelen på avtrekkeren, og fingrene rundt skjeftet. Da er det merkelig at det ikke er blodspor på hendene, sier Rognum.

– Enkelte selvdrapsofre får også skrubbsår eller merker på fingrene etter rekylen fra våpenet. I dette tilfellet er det hverken merker på fingeren eller avtrekkeren. En 9 mm pistol har en kraftig rekyl, sier Rognum.

Kriminalteknikerne tok avtrykk av huden på begge hender ved hjelp av karbontape. Prøvene ga ikke utslag for kruttslam. Også dette finner Rognum underlig.

Overlege Bernd Karger ved Det rettsmedisinske institutt ved Universitetet i Münster i Tyskland karakteriserer mangelen på blodsprut og kruttslam tilfellet som «overraskende».

– Hvis alt annet på et åsted indikerte selvmord, og jeg deretter fikk se dette, ville jeg likevel sagt at jeg følte meg ukomfortabel. Jeg ville ikke slått fast at dette ikke var selvmord, men jeg ville problematisert det. Jeg ville rådet politiet til å etterforske dette nærmere, sier Karger til VG.

Les mer om funnene på rommet i VG+

Våpenet og ammunisjonen

Våpenet som endte den unge kvinnens liv, var en 9mm Browning Hi Power pistol.

Serienummeret er etset bort. «Fjerningen var utført meget profesjonelt», heter det i rapporten fra laboratoriet på Kripos. Ekspertene klarte å få frem deler av serienummeret. To rekker med tall og bokstavkombinasjoner er preget over hverandre. I hver av seriene var det mulig å fremkalle seks siffer eller bokstaver, men fremdeles mangler tre tegn for å få et komplett serienummer.

Våpenet er en kraftig, halvautomatisk pistol. Når et skudd er løsnet, skyves automatisk neste patron inn i kammeret.

Våpenet var tilsynelatende produsert ved Browning-fabrikken i Herstal i Belgia. Belgisk politi fastslo at våpenet var produsert i 1990 eller 1991, men kunne ikke hjelpe sine norske kolleger.

VG har imidlertid ved hjelp av våpeneksperter avdekket at våpenet trolig er en eldre forfalskning, produsert ved den ungarske FEG-fabrikken under den kalde krigen. Mye tyder på at våpenet kan ha vært et tjenestevåpen i et land i østblokken. Bare pipen (løpet) er ekte, produsert i Belgia.

Les mer om våpenet i VG+

Klærne som manglet

Ingenting på rommet kunne røpe hvem Plaza-kvinnen var. Politiet fant hverken håndveske, førerkort eller nøkler. Den unge elegante kvinnen var forsiktig sminket, og åpenbart opptatt av utseende, klær og stil, men det ble funnet hverken toalettsaker eller sminke. Den eneste personlige effekten var en flaske herreparfyme, Ungaro Pour L’Homme 1.

Alt som kunne identifisere den døde, var systematisk fjernet. Alle logoer og merkelapper så nær som én, var systematisk fjernet fra kvinnens garderobe. Noen var snittet ut, sting for sting. Andre klippet eller skåret av.

Det eneste merket som var igjen på klærne, var på en grå kvinneblazer som hang i klesskapet. Jakken var fra den tyske moteprodusenten René Lezard, og det var ikke mulig å fjerne merket uten å klippe i stykker fôret. Politiet fant ut at den var solgt i Tyskland. Den turkis/grønne baggen var fra den tyske fabrikanten Travelite.

På innersålen på Plaza-kvinnens svarte sko var produsentens merke fjernet. Tilbake sto bare det anonyme «Made in Italy», preget i gull i skinnet på sålen.

Politiet fant ingen andre skopar på rommet. Da romvertinne Vigdis Valø (52) gjorde rent på rommet torsdag, la hun merke til et par sko som sto under kofferthyllen – «fordi de var så fine». Valø har sett bildene av skoene kvinnen ble funnet med, og er sikker på at det ikke er de samme.

På kofferthyllen lå en bomullsgenser og en lang, elegant svart skinnjakke. I skapet hang en ermeløs bluse, den grå blazeren og en litt lengre trenchcoat. Den turkise stoffbagen som lå i en lenestol, inneholder en svart strømpebukse, en svart silketopp, og tre blonde-BHer.

Utover dette var det bare klærne hun hadde på seg: Sko, strømper, BH, en stor silketruse,og en halvlang bomullsjakke som rekker ned på låret. Alt i svart.

Det ble ikke funnet andre truser enn den hun hadde på seg. Det ble heller ikke funnet hverken skjørt eller bukser.

En norsk 50-lapp som hun ga i driks kvelden før hun døde, er det eneste sporet av penger i saken.

Etter ett år ga politiet opp. Ingen av sporene etterforskerne hadde fulgt, hadde ført dem nærmere. Plaza-kvinnen var en like stor gåte som da hun ble funnet.

Les mer om den sparsommelige bagasjen i VG+

Det siste døgnet

Fredag 2. juni, 36 timer før Plaza-kvinnen ble funnet død, ble hun observert av romvertinne Karin Løvbrøtte, som så henne henge ut det røde «Ikke forstyrr»-skiltet på døren.

På et tidspunkt må Plaza-kvinnen ha gått ut, for klokken 11.03 låste hun (eller noen andre) seg inn igjen. Fra da av er hun ikke ute av rommet, med mindre noen har sluppet henne inn uten at hun trengte å bruke kort.

Klokken 20.06 bestilte hun mat via hotellets romservice, en såkalt «Hotbite», bratwurst og potetsalat. Skiftleder Kristin Andersen brakte maten opp og ble lukket inn klokken 20.23.

Plaza-kvinnen sto klar med en 50-lapp; et uvanlig høyt tips-beløp. Andersen husket at ingenting lå fremme på rommet, det var nærmest sterilt.

Et døgn senere, da kriminalteknikerne dokumenterte åstedet, sto maten halvspist igjen.

Ved obduksjonen ble det funnet 50 ml lite fordøyde matrester i magen, blant annet pølsebiter.

Dette er interessant. Ble maten spist fredag kveld, ville den vært fordøyd. Siden rettsmedisineren som foretok obduksjonen fastslo at hun døde lørdag kveld, må hun ha spist maten samme dag, nesten et døgn etter at den ble levert på rommet.

En gang fredag, og en gang lørdag, benyttet Plaza-kvinnen seg av hotellets Pay-TV. Det finnes ingen opplysninger i dokumentene om hvilken kanal eller hvilket språk som ble valgt.

Da Jennifer Fergate onsdag ettermiddag varslet hotellet om at hun vil ankomme med en mann samme kveld, fikk romvertinne Vigdis Valø beskjed om å legge på ekstra dyne, såpe og håndkle, siden rommet var gjort i stand for en person.

Rommet ble rengjort neste dag. Da var bare en pute og en dyne brukt. Ekstradynen var brettet sammen og lagt vekk. Valø la den ubrukte dynen i skapet, og redde opp sengen for én person.

Vi vet i dag at Plaza-kvinnen har vært borte et døgn, inkludert natten mellom torsdag og fredag. Siden «Ikke forstyrr»-skiltet hadde hengt på døren i to dager, ble rommet ikke rengjort hverken fredag eller lørdag.

I det Plaza-kvinnen skulle ta i bruk sengen fredag kveld, var den fremdeles oppredd for én. Da politiet fotograferte den døde kvinnen på sengen lørdag, var begge dynene på plass igjen.

Dynene lå ved siden av hverandre. Sengen så rotete ut.

Intet i dokumentene tyder på at sengetøyet ble undersøkt for hår eller andre biologiske spor.

Få timer etter kvinnens død ble både sengetøyet og sengen kastet.

I løpet av fredagen og lørdagen ble det tømt tre flasker brus fra minibaren, en Coca-Cola, en Coca-Cola light og en Asina, samt åpnet en pose potetgull. Ølet i minibaren sto urørt.

I samme periode kan det også se ut som om Plaza-kvinnen enten har strøket tøy, eller planlagt å stryke. På politiets bilder står et strykebrett, lent mot veggen mellom skrivebordet og garderobeskapet. På kofferthyllen, ved siden av Jennifers elegante skinnjakke, skimtes et strykejern. Rommet var etter alt å dømme av typen der strykejern og strykebrett måtte bestilles fra resepsjonen.

Noen har også dusjet eller badet. Hotellets hvite badekåpe lå henslengt på den ene dynen da Plaza-kvinnen ble funnet død. På badet lå et brukt badehåndkle på gulvmatten. Et såpestykke lå ved vasken, og en av småflaskene var åpnet, muligens sjampoen. På åstedsbildene lå kvinnen pent kledd – alt i svart – på ryggen på sengen. Hun hadde sminke rundt øynene, men det er vanskelig å bedømme hvor gammel den var.

Tre døgn bodde Plaza-kvinnen gratis på luksushotellet, uten å gjøre opp for seg. Klokken 14.19 torsdag sendte resepsjonen melding til henne via TV-skjermen på rommet, med beskjed om å kontakte resepsjonen. Beskjeden ble kvittert fra rommet klokken 08.55 dagen etter.

Melding nummer to kom fredag kveld, klokken 20.57. Åtte minutter senere ble det kvittert OK.

Lørdag kveld oppdaget Evy Tudem Gjertsen i resepsjonen at noe var alvorlig galt. To ganger hadde gjesten på 2805 ignorert meldingen om å komme til resepsjonen.

Klokken 19.36 sendte resepsjonisten den tredje og siste meldingen, som ble kvittert med OK, som de andre. Da hun fikk vite at «Ikke forstyrr»-skiltet hadde hengt på døren i to dager, sendte hun vakten opp.

Så smalt skuddet, ca. klokken 19.50.

I 15 minutter var rommet ubevoktet.

Den første politipatruljen var på plass en time senere, og konstaterte at det lå en død kvinne, skutt, på sengen.

Klokken 02.40 var liket hentet av begravelsesbilen.

Klokken 04.10 ble madrassen og sengen fjernet fra rommet.

Klokken 05.00 var politiet ferdig, og rommet ble frigitt for hotellet.

Les mer om det gåtefulle siste døgnet i VG+

Attaché­kofferten

Den svarte attachékofferten som patronene lå i, og som våpenet kanskje ble fraktet i, hadde et lite kjennetegn, en bitte liten bøffel i blankt metall. Moderne billedsøk VG har gjennomført, viser at det er logoen til Braun Büffel, en tysk luksusprodusent av skinnvarer. I skrivende stund venter VG på opplysninger om hvor denne kofferten ble solgt i perioden før 1995.

Les mer om funnene på rommet i VG+

Naboene

ROM 2801: Nygifte Tore Øyvind Nilsborg med sin daværende kone. Observerte ingenting av betydning.

ROM 2807: Det sveitsiske ekteparet Ruth og Werner, på ferie i Norge. Observerte ingenting av betydning.

ROM 2806: Reidar Hogstad og hans daværende kone, på bryllupsreise. Observerte ingenting av betydning.

ROM 2816: Gjesten ukjent. På rom 2805 ble det funnet en plastpose med en utgave av avisen USA Today. Posen var merket 2816. Det ble funnet et uidentifisert fingeravtrykk på posen. Oslo-politiet har nå sendt ut internasjonal forespørsel om fingeravtrykket via Interpol.

ROM 2818: Borghild Strandenes. Ringte seks dager senere til politivakten i Oslo for å fortelle at hun hadde reagert på et utenlandsk par hun hadde sett på hotellet. Politiet kontaktet henne ikke igjen.

ROM 2804: På rommet rett over gangen for 2805 bodde Herr F. fra Belgia, som sjekket ut av hotellet lørdag morgen, et halvt døgn før Plaza-kvinnen ble funnet død. Han oppgir til VG i dag at han ved utsjekkingen lørdag morgen ble fortalt at en kvinne var funnet død på hotellet. På VGs spørsmål om hvordan de kunne spørre om dødsfallet før det var funnet sted, svarer Herr F: «Det vet jeg ingen ting om. Jeg husker bare at de spurte meg. Det er alt jeg vet».

Les hva de øvrige hotellgjestene forteller i VG+