Stolt, gammel tradisjon
Du skylder barna dine å videreføre tradisjonen!
Det er nesten 40 år siden. Matchen du gikk på første gang. Du ante ikke hva dette var, men faren din tok deg med på Bislett.
På veien fortalte han deg om sin første kamp. Om da Vålerenga slo Sandefjord 7-1 i 1961, og Henger`n chippa ballen elegant over landslagsklippen Thorbjørn Svendsen. Og om at Svendsen ble så forbanna at han skulle ta igjen, og venta på rett mulighet. Og da innlegget kom og han så Henger` n ta sats, så gikk han inn med dødsforakt. Men Henger`n hadde forutsett det, og satsen var en finte. Han hadde sett Yngve Karlsen og Svendsen komme fra hver sin side. Så der oppe, høyt over hodet på Henger`n, som hadde bøyd seg ned, der smalt de to stopperne sammen så hoder sprakk og blodet spruta.
Din første match var siste serierunde i 81. Du husker den like godt som faren din husker sin første. Det var Foss`ern, Vidar Davidsen og pur unge Henning Bjarnøy, som hadde scora i tre kamper på rad. Det var siste serierunde, og det var uavgjort til pause. Bjarnøy hadde scora igjen. Og selvfølgelig Pål Jacobsen. Toppscorer`n! Holdt dette seg så ble vi seriemestere. Du kjøpte deg en pølse i papir og hørte faren din prate med kompisene sine om å tette igjen bakover. Om å ikke bli naive.
Og det holdt helt ut. Vål`enga ble seriemestere for andre gang.
Akkurat dette fortalte du til datteren din i 97, på vei til hennes første match. Stedet var det samme, motstanderen også.
Det var cupen og 17.000 gikk mot stadion. Hun holdt deg hardt i armen og så med store øyne på alle folka som gikk mot stadion og snakka om Super-Musa og Kjell Roar Kaasa. Og da Kaasa hadde scora to og Juro Kuvicek fullførte ydmykelsen et kvarter før slutt og Klanen dansa, sang og hoppa, så visste du at dette var minner datteren din kom til å fortelle sin sønn eller datter om på sin første kamp. Som kanskje er akkurat i dag. Mot Kristiansund. På Intility Arena.
Vålerenga fortjener det. Gutta fortjener det. Du fortjener det. Sønnen eller datteren din fortjener det. En stolt, gammel tradisjon. Vi ses på kamp!
