Anmeldelser

Mari Boine er fri

Jeg har levd et helt liv uten å forstå hva Mari Boine har sunget om. Derfor tok det tid å forstå hvorfor hun nå vil synge på engelsk.

Anmeldt av Ronnie MAG Larsen.

Alle sangene på See the Woman har engelsk tekst, bortsett fra «Adine & Isak (My Treasures)» som er på samisk, og skrevet av Rawdna C. Eira. Mari Boine og Rawdna samarbeidet i 2008 på den fantastisk stemningsfulle «Elle» som de skrev til Nils Gaups film Kautokeino-opprøret.

I en liten båt

Mari Boine elsker stemmen til Buffy Sainte-Marie og stilen til Patti Smith, men i barndommen hjemme gikk det stort sett i salmer. Hun gjør seg ferdig med lærerskolen og tidlig på 80-tallet begynner hun som lærer ved Billefjord skole i Porsanger.

I skolegården har de plassert en trebåt som barna kan leke med, hun sitter i den og trekker inn den friske luften. Føler friheten som småvoksen og er klar for å la drømmene seile selv om båten er godt forankret på land. Hun skriver noen setninger, stryker over, beholder de neste linjene og får øye på en elev i vinduet. De smiler til hverandre. «Tro ikke på løgnen om at du er den minste. Tro ikke på løgnen som stjeler ditt liv». Slik avslutter Boine sin første sangtekst i 1981.

Debuten

I 1985 spiller hun inn Etter Stillheten. Stilen på debuten er norsk 80-tallsrock ala Unit Five og Zoo. Debutalbumets første låt staker ut ambisjonen: «Høye herre, langt der nede i Oslo, har du tid å høre på oss? Vi ser på TV kveld etter kveld, men hører ingenting på vårt eget språk.» Hun synger først på samisk og så kommer det på norsk som for å forklare problemet. Det virker rart og overtydelig i dag, men hun har begynt på en musikalsk reise, har noe på hjertet, og hever seil, på samisk. Briste eller bære.

Suksessen

Den fenomenale suksessen som andreplaten Gula Gula (Hør Hør) får i 1989 forplikter henne til å bli en uoffisiell talskvinne for samene, 33 år gammel. Platen blir gitt ut internasjonalt og hun etablerer seg for verdensmusikk-publikumet. De påfølgende årene utvikler og normaliserer hun den samiske musikken, og det samiske språket, ved å sette de inn i et moderne lydbilde. «På en måte går jeg tilbake til den personen jeg var da jeg begynte å lage musikk», sier hun i pressemeldingen for See The Woman.

LES OGSÅ: Ronnie MAG Larsen om Thomas Dybdahls nyeste plate

Språket

Jeg hører åpningslåten «Today Starts Now». Den starter i et deilig svevende driv, og 60 år gamle Boine kor-joiker bittelitt nå og da, rått og perfekt famlende. «Yesterday is gone and today starts now» synger hun på en måte som avdøde Leonard Cohen kunne stått inne for. Jeg må ta et valg og slår av etter én sang. Mari Boines identitet og originalitet har, enten man vil eller ei, lagt i språket. Dette med engelsk kom brått på. Jeg bestemmer meg for å lese tekstene for seg selv først. Boine har skrevet fire av de tolv tekstene. De øvrige diktene hun har valgt ut og gjort til sine stammer fra tekstforfattere fra Australia, New Zealand, Sør-Afrika, Tyskland og USA. Tittelen på platen avslører at de fleste handler om kvinnens rolle i samfunnet, og det er interessant at flere av tekstene er skrevet av menn.

Dikteren John Trudell, som gikk bort i 2015 har stått opp for det amerikanske ur-folket. Med tekstene «Chasing Myself Into Reality» og «See The Woman» forteller han at vi er sterke så lenge vi lever, selv om vi står alene. Maoriske Moana Maniapoto har skrevet «Twin Soul» som handler om å aldri gi opp når man leter etter kjærligheten. Den teksten som kanskje står seg best i et poplandskap er skrevet av tyske Katja Maria Werker. Den heter «Yes» og har blitt lagt opp på et slags Peter Gabriel-aktig vis. Og når jeg omsider slår på musikken treffer produsent Tobias Frøberg også veldig bra her. Allerede i et intervju med Dagsavisen i 2013 ble det klart at Tobias Frøberg skulle produsere melodiøse sanger for Mari Boine med engelske og samiske tekster. Her er vi nå. Boine har også fått hjelp av David Roback, denene halvdelen av bandet Mazzy Star, til å skrive melodien til «2-4-6-8-9 in One».

Nytt kapittel

Etter noen gjennomlyttinger plages jeg litt av at sangene på See The Woman har en tendens til å vare for lenge, ofte repetitivt og lite dynamisk i fem-seks minutter. «Happily Ever After» hilser til Nick Cave og Lee Hazelwood. «Teepee Room» legger opp til et lydbilde som ligner David Bowies Blackstar-album. Det samme gjør «This is My Heart». Og da slår det meg hva hun har oppnådd med å synge på engelsk. Hun har plutselig blitt som alle andre, en i mengden. Hun er på en måte fri, om man kan si det slik. Hun har sunget på samisk og frontet samiske rettigheter siden hun skrev sin første tekst i 1981. Nå kan hennes posisjon formidle andre minoriteter og kvinners rettigheter til et stort publikum, på engelsk. For selv om hun legger stor vekt på tekstene er hun nå klar for å belyse urettferdighet i stedet for å forandre alt selv. Nå er det andre sin tur, hun gjør akkurat som hun vil. Endelig.

For det sitter garantert en jente i et klasserom en plass i verden og ser drømmende ut i skolegården. Kanskje hun vil gjøre en forskjell og bli som Patti Smith, Buffy-Sainte Marie eller rett og slett den neste Mari Boine.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser