Anmeldelser

Mesterlig hverdagsliv

En av Tysklands store stilister er tilbake med en novellesamling som på mesterlig vis avdekker det dramatiske i det hverdagslige.

Judith Hermann brakdebuterte­ med novellene Sommerhus, ­senere i 1998 (boka kom på norsk i 2001). Boka tok pulsen på etterdønningene etter Berlinmurens fall med melankolske fortellinger­ om unge menneskers leting ­etter fotfeste i et fremmed Berlin. Boka solgte 250.000 ­eksemplarer i Tyskland og ble oversatt til 17 språk.

###

Speilinger

19 år senere regnes Judith Hermann som en av Tysklands store forfattere. Hennes siste novellesamling Lettiparken, med sine 17 fortellinger fordelt på knappe 154 sider, er bygget opp av korte innblikk i enkelte situasjoner i vanlige menneskers liv. Som for eksempel i novellen Vitner, der to par som ikke kjenner hverandre møtes på restaurant fordi den ene skal overta den ­andres jobb på universitetet. Eller i novellen Solaris hvor en kvinne kommer på besøk til en gammel studievenninne og hennes små døtre i deres­ enorme­ leilighet, hvor hun opplever igjen å bli den som må jenke seg etter venninnens liv.

Hermann speiler menneskene­ og relasjonene i hverandre. Det ene paret i restauranten ser seg selv utenifra og det de mangler, i møtet med det andre paret som er tilsynelatende harmoniske og generøse. Og venninnen som kommer på besøk er igjen henvist til å bli en tilskuer­ til skuespillervenninnens liv, hvilket gjør at hun igjen kjenner seg utenfor og keitete.

LES OGSÅ: Pusher bøker på nye måter

En dør på gløtt

De korte glimt­ene lar oss få innblikk i hvordan hverdagslige relasjoner mellom venner og familie er vevet sammen av et sinnrikt flettverk av personlig bakgrunn, felles historie, usagte ting og forskjellige perspektiver. Og det er i dette krysspunktet fortellingene­ oppstår. Det er som vi kikker raskt inn en dør og tar inn hendelsen før døren går igjen. ­Judith Hermann skaper et særegent tekstlig rom hvor det hverdagslige blir vist frem med all sin kompleksitet.

Hun skaper lange linjer i de korte møtene, en kan få følelsen­ av å se et helt liv eller at ­dynamikken i en lang relasjon avdekkes. Leseren blir et vitne som hører like mye det usagte som det sagte, og som ser betydning i små bevegelser.

Judith Hermann har jobbet med de samme motivene i alle sine utgivelser. Felles for alle bøkene er hennes tilbakeholdne stil, hvor hun utforsker relasjoner, nærhet og ensomhet, psykisk sykdom og identitet gjennom nøkterne observasjoner og hverdagslige samtaler. Det er ofte i overgangene at ting skjer, det kan være i overgangen fra en jobb til en annen, i en flytting, i en ferie eller et besøk.

Venterom

Mange av fortel­lingene har også preg av å være i en ventemodus, hvor karakterene tenker tilbake på hendelser i livet eller venter på at ­livet skal ta en ny retning. Dette «venterommet» tar form som det fysiske­ rommet; en leilighet, et stort herskapshus eller en togkupé. Hvor beskrivelser av interiørene av rommene gir en stemning, en følelse eller informasjon om menneskene som oppholder seg der.

Men rommet kan også være et psykisk venterom. Som for eksempel i novellen «Fetisj» der Ella venter på kjæresten sin utenfor sirkusvognen som de bor i, livredd for å gjøre noe feil; som å legge for mye ved på bålet eller komme i prat med den mannlige naboen. Det er nettopp i situasjonene som er preget av overgang og venting at Hermanns karakterer er spesielt sårbare og åpne. Både for å gi nærhet, for å se sammenhenger i sitt og andres liv og å ane farene som truer i stivnede relasjoner.

Judith Hermann er en mester i det korte formatet. Hun betoner ikke menneskene og tingene med en bestemt mening. Men ved å fokusere på enkelte detaljer, om det er hvordan en stol er plassert eller hvordan to mennesker ser på hverandre når den ene forteller en historie, løfter hun det hverdagslige inn i det dramatiske.

LES OGSÅ: Som å snakke med Askildsen

Passiv aggressiv

Novellene har en forkjærlighet for fortellere som er passive i sitt eget liv, og som observerer og betrakter andre mennesker som står dem nær. Dette skaper en særegen underliggende passiv aggressiv stemning i flere av novellene.

Hermann har en lignende passiv aggressivitet i hvordan hun skriver, hun vil noe helt bestemt, men hun er tilbakeholden med hva.

Under hennes nøkterne poetiske form anes det en utemmet materie som skaper det uventede. Dette viser seg i en plutselig varme mellom mennesker, en brå innsikt eller et blaff av ubehag. Dette gjør henne til en stor novelleforfatter.

LES OGSÅ: Forfatteren som kjempet mot gudsskrekk

Les mer om mer disse temaene:

Hilde Slåtto

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser