Musikk

Ble overrasket­ over 
den norske­ responsen

– Da jeg ble anbefalt å satse på det norske markedet, virket det nesten absurd, sier Luke Elliot. Nå legger han ut på norgesturné.

Bilde 1 av 2

I fjor på denne tiden var Luke ­Elliot helt ukjent i Norge. Han var også et nokså ubeskrevet blad i hjembyen New York, hvor han først og fremst livnærte seg som annonseselger for en avis.

Nå har Elliot blitt en av våre nyeste norgesvenner.

Neste måned legger Elliot ut på norgesturné, etter å ha spilt inn et kritikerrost album i Halden, blitt klappet av scenen på fjor­årets Norwegian Wood, vært gjest på Lindmo, og etter det spilt til stormende jubel på forskjellige småsteder her i landet.

LES OGSÅ: Artister reddes av Norge

Hva er det med oss nordmenn, som enten tar oss av falne stjerner, eller – som i Luke Elliots tilfelle – sørger for at andre blir det?

Advart mot publikum

– Jeg visste ingenting om Norge, bortsett fra at det var kaldt der og at det hadde bodd vikinger der. Da jeg ble kjent med nordmannen Eirik Mosveen her i New York, og han foreslo for meg å satse på det norske markedet, virket det nesten absurd. Samtidig hadde manageren min og jeg diskutert om jeg skulle prøve meg i Europa, siden det amerikanske musikkmarkedet er det vanskeligste i verden, særlig hvis man ikke har masse penger og kontakter. Så OK Norge, «here I come», tenkte jeg.

Derfor satte amerikanske Luke Elliot seg på flyet til Norge,­ fryktelig spent på hva som ventet ham.

– Ikke i min villeste fantasi hadde jeg forestilt meg at ting skulle gå så smertefritt i Norge. Musikerne som skulle spille for meg på plateinnspillingen i Halden, var fantastiske. Konserter var booket, til og med på Norwegian Wood. Jeg var blitt advart mot at det norske publikumet var litt avmålte og reserverte, men det viste seg at det motsatte var tilfelle, forteller Luke Elliot på telefon fra New York.

Varm velkomst

Den musikkinteresserte artisten gjorde raskt også en annen oppdagelse; at nordmenn visste mer om hans egne inspirasjonskilder i hjemlandet enn amerikanerne.

– Spør du amerikanere på musikk-klubber om Townes van Zandt, vil de aller fleste riste på hodet. I Norge ble jeg stadig minnet om hvor viktig han var, og at jeg kunne minne litt om ham. Jo da, jeg følte raskt at jeg var kommet «hjem» i Norge.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Opplevde du at nordmenn forstod seg mer på den singer-songwriter-tradisjonen du ­representerer?

– De var i hvert fall mer villige til å bli kjent med tradisjonen. Slik de også tok imot meg med åpne armer da jeg plutselig dukket opp i Norge. Det gjorde meg glad og trygg, slik at jeg kunne vise meg fra min beste side.

– Har gjennombruddet ditt i Norge betydd noe for interessen i USA?

– Ja. Interessen har økt her i New York også. Da jeg hadde en showcase her borte med mitt norske band, var alle 600 plassene fylt opp. De fantastiske anmeldelsene i norske aviser, er også blitt lagt merke til. Før gjennombruddet i Norge var jeg en av flere klubbartister for et lite publikum, nå er interessen blitt større. Også i andre europeiske land.

Roser Høyem

Under tiden i Norge har Luke Elliot rukket å bli kjent med flere norske artister.

Noen har spilt sammen med ham på konserter, andre har han blitt tipset om av hans nye norske venner.

– Kan noen av dem ha mulighet til å få en karriere i USA?

– Flere er gode nok, men det er som nevnt ikke nok på et så enormt stort og vanskelig marked. Jeg har hørt platene til Madrugada, og blitt god venn med bassisten Frode Jakobsen. ­Vokalisten Sivert Høyem, som jeg har skjønt gjør det bra også som soloartist, er fantastisk dyktig. Han kan ha mulighet til å slå igjennom i USA, også fordi han er en rockeartist. Selv om jeg også er blitt imponert av Ida Jenshus, Susanne Sundfør og Janne Hea, tror jeg deres pop og country-stil vil ha mindre gjennomslagskraft i USA. Men hvem vet? Jeg visste i hvert fall ikke at jeg skulle «breake» i Norge, ler Elliot.

Bibelske metaforer

Musikken hans er blitt beskrevet som mørk og melankolsk. Tekstene som ettertenksomme og tanke­vekkende.

– Sangene mine er preget av den jeg er, og hvordan jeg er blitt slik. Faren min var praktiserende katolikk, moren min et sted midt imellom agnostiker og ateist. Spenningen, og diskusjonene dem i mellom, gjorde meg både frustrert og nysgjerrig. Etter hvert som jeg er blitt eldre har jeg blitt stadig mer opptatt av Bibelen og kristen litteratur, riktignok mest som ivrig observatør. Bibelske metaforer er de aller beste, og jeg benytter meg av det i tekstene mine. Den kristne forfatteren Graham Green er utgangspunktet for låten «Ballad Of A Priest» på en EP jeg laget før Norgeslanseringen.

– Har du fått høre at du er blitt en ny norgesvenn?

– Ja, flere ganger. Jeg er ikke helt sikker på hvor positiv betegnelsen egentlig er, men for meg er den så til de grader blitt noe bra.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk