Da gud tordnet og lynte

Lørdag har Jon Fosses drama bygd på Edda premiere på Det Norske Teatret. I den norrøne mytologien er gudene selv en del av skaperverket. Odin er sliten og husker dårlig. Volven ser tegn på at slutten nærmer seg.

– Slik jeg ser det er denne troen nært knyttet til hvor voldsomme naturkreftene må ha vært for menneskene. Forestillingene om gudene er vokst ut av naturfenomener. Da jeg jobbet med forestillingen «Fra landeveien» om romanifolket, lærte jeg at de også hadde månegud og solgud. De samme koblingene mellom religion og natur finner du innenfor samisk tro og andre naturfolks religion, sier Gertrud Jynge.

– Derfor opplever jeg Edda som en vekker for oss som lever med naturkatastrofer og klimatrusler. Vi har mistet kontakten med naturen som de menneskene hadde. De var avhengige av å spille på lag med naturen, sier hun.

Verdensstjerner

Edda er Nordens bidrag til verdensbiblioteket. Jon Fosse har gjendiktet det for teaterscenen. En av verdens mest kjente nålevende komponister, Arvo Pärt, har skrevet musikk. Søsterduoen CocoRosie lager sin del av musikken mens en av verdens høyest profilerte regissører, Robert Wilson, med sin myndige bass detaljstyrer Det Norske Teatrets stab av skuespillere og scenearbeidere mot lørdagens premiere.

Gjertrud Jynge har hver dag de siste ukene startet lange og intense arbeidsøkter med en time foran speilet. Der er hun blitt sminket ikke bare i ansiktet, men i nakken og bak ørene før hun tar på seg korsett og platåstøvler og blir til volven, den eldre kvinnen som selv Odin søker råd hos, hun som løsrevet fra familiebånd kan tilkalles i krise. Hun er klokere enn gudene fordi hun har sett verdener komme og forgå.

Fikk kjeft

– Første gang jeg gikk ut på scenegulvet var alt galt. Robert Wilson ropte nei og gjentok det flere ganger – du når ikke ut til fjerde rad! Han er veldig tydelig i alt han gjør, forteller Jynge og føyer til at hun elsker ham for det.

– Du tåler å høre slikt når du samtidig skjønner at du lærer av det, sier hun.

Alle de medvirkende er erfarne skuespillerne. Likevel har de måttet konkurrere om rollene i en audition, noe de fleste ikke har gjort siden sist Robert Wilson gjestet teateret. Det ble en Peer Gynt-versjon som du husker hvis du så den.

– Da måtte jeg gjennom en audition der jeg leste deler av Bukkerittet som en 18 måneder gammel baby. Nå måtte jeg lese en tekst til ei mus og som om jeg snakket til tusener på et stadion.

Les også: Edda er heltedikt for vår tid

Ragnarok

Fortsatt gjenstår flere scener, men gjennomgangen er kommet fram til Ragnarok når Vårt Land følger prøvene fra bakerste seterad. I mørket ute til høyre sitter søstrene Bianca «Coco» og Sierra «Rosie» Casady og gjør justeringer i musikken etter direkte ordre fra Wilson. Vi hører bare stemmen hans da han ber om to og ikke bare ett slag fra Tors hammer. Musikken blir endret.

Framme på scenen er stiliserte isfjell lyssatt i kalde farger. Mellom dem beveger skikkelsene seg i innstudert passgang, som marionetter eller gudeskikkelser? I blant kan det se ut som skuespillerne kan være erstattet med roboter. Gertrud Jynge er svært absolutt i sin avvisning av en slik tanke.

– På ingen måte. Noen har den forestillingen at han dirigerer alt og at du ikke har noen frihet. Vi prøver å lytte oss inn til hans visjon, men vi er aldri kopier av hans fantasi. Han spinner videre på det han ser vi gjør, bringer fram det han liker og forsterker det. Jeg føler meg derfor ikke som en dukke. Jeg elsker ham og de forestillingene han gjør.

Les også: – Edda er direkte tale, ikke noe knussel.

Humanisten

Gertrud Jynge kommer inn etter Tor med hammeren. I en tidligere gjennomgang har hun hatt en lykt i venstre hånd. Nå kommer hun tomhendt inn og blir stanset. Beskjeden fra Wilson er at hun skal strekke venstre arm litt bakover. Effekten er frapperende. Hele volveskikkelsen strammes opp av den lille justeringen.

– Det er få som jobber som ham, men det er utrolig lærerikt å jobbe slik, sier hun.

Skuespillerne må nærmest lære seg å stå og gå slik Wilson vil. De må stramme seg opp og se til bakerste rad. Wilson hater naturalistisk teater og sier det, gang på gang.

– Han er ikke en kunstner med et budskap. Folk må tolke selv. Jeg opplever likevel at hans arbeid er dypt humanistisk. Det menneskelige vises fram som noe veldig rikt. Han bruker ofte eldre skuespillere og vidt forskjellige kropper - pæreformete, epleformete, tykke, tynne, ja alle fasonger og aldre. Han kan leke mye med det maskuline og med det si at kjønn er mye mer enn mann og kvinne, sier Jynge.

Hun viser også til forestillingen Shakespeare-sonetter der han samarbeidet med låtskriveren Rufus Wainwright. Den settes opp under Festspillene i Bergen i år.

– Jeg så den i Berlin og satt igjen med opplevelsen av at det menneskelige er rikt, ikke trangt. Det synes jeg er et sterkt budskap, sier hun.

Les også: – Borgervern er forbudt

Store ord

Jon Fosse har valgt å holde seg så tett på de norrøne gudediktene som mulig når han har diktet om til den teaterteksten som nå skal spilles for første gang. Mange år er gått siden teatersjef Erik Ulfsby første gang fikk høre om Jon Fosses interesse for de norrøne fortellingene. Dialogen endte med at teatret bestilte en bearbeiding av Edda.

– Vi visste at dette stoffet trengte en sterk visualitet. Da vi landet avtalen med Robert Wilson, visste vi at det var på plass, sier Ulfsby på telefon fra Paris, der han er for å se en oppsetning av et stykke av Jon Fosse.

Teatrets ambisjon er å være arena for de store fortellingene, og har vist en vilje til det gjennom bokstavelig talt å la fortellingene bli store i alle betydninger av ordet.

– Vi er mindre opptatt av småprat enn av alvorsord. Med sin fortelling om jordens tilblivelse og undergang føyer Edda seg inn i rekken av vår ambisjon om å løfte fram de store spørsmålene. Jeg opplever at teatret er en egnet arena for slike spørsmål, sier teatersjefen.

Nå opplever han en stor, internasjonal interesse både for teatrets oppsetning og for Edda. Forestillingen settes til høsten opp i Århus, og teatret vurderer flere invitasjoner.

– Andre store europeiske teatre planlegger dessuten forestillinger med Edda. Så interessen for den typen fortellinger er tydelig. Vi får invitasjoner fra andre steder håper på å få til mer enn Århus.

Les også: Biskop mener Odins soldater driver med klovneri

Tar Odin tilbake

Nynazistenes og ytterliggående høyrekrefters lefling med de norrøne gude- og helteskikkelser har plassert dem i dårlig selskap. Ikke bare eddadiktningen, men hele den norrøne litteraturen er blitt brukt av nazistiske og nynazistiske grupper. I fjor sa Jon Fosse til Dagsavisen at Det Norske Teatret med denne oppsetningen er med på å ta Odin tilbake og bort fra den eiendomsretten høyreekstreme tydelig nok mener at de har.

– Den norrøne litteraturen er helt unik, rett og slett. Og den tilhører alle, både i Norden og ellers i verden, sa Fosse.

Ulfsby understreker det samme, men ser ikke at de høyreekstreme er aktuelle i denne sammenhengen.

– Vi behøver ikke stå til rette for noen ytterliggående krefter med skrudd virkelighetsoppfatning. Edda er vår litterære arv, sier Ulfsby.