Bøker

En skråsikker tviler

Forfatter Torgny Lindgren er død, 78 år gammel. – Han hadde en evne til å skrive lett om alvorstunge tema, sier hans mangeårige oversetter.

– Han var en av de virkelige store, nordiske forfatterne, og et viktig litterært forbilde for meg. Dessuten var jeg så heldig å ha mye med ham å gjøre. Han var en god venn i tillegg til læremester.

Det forteller Lars Andersson, en svensk forfatterkollega av Lindgren som også har oversatt flere norske forfattere til svensk.

Den om lag 16 år eldre Lindgren vokste opp i Västerbotten, Andersson i Värmland. Begge bruker sin barndoms landskap som litterært univers.

– Han skrev fra Västerbotten, men var litterært og filosofisk vendt utover, særlig mot Tyskland. Han var en stor Thomas Mann-leser og var i ungdommen opptatt av filosofi, særlig Schopenhauer.

Lindgren regnes blant etterkrigstidens viktigste svenske forfattere sammen med blant andre P.O. Enquist, Kerstin Ekman, Göran Tunström og Lars Gustafsson.

– Han var en forteller i ordets rette betydning og brukte et svært variert språk. Han vokste opp med salmetradisjonen og vekkelsessangen, men var glad i seinromantikken og særlig Mahler. Det synes i språket hans. Det muntlige blandes med det høystemte og en bibelsk tone.

LES KOMMENTAREN: Torgny Lindgrens legering av det folkelege og eksistensielle saknar sidestykke i den nordiske litteraturen.

Lett og tung

– Som oversetter var det ganske utfordrende med alle Lindgrens bibelreferanser, forteller Per Qvale som har oversatt 10 av de 12 romanene som er kommet ut på norsk.

– Heldigvis var det god hjelp i ham. Vi korresponderte og han rettledet meg. Da jeg jobbet med Bat Seba, som kom på norsk i 1985, omtalte han henne i to ord. Det fikk jeg ikke helt til å stemme. «Det er for å gjøre henne til min egen», svarte han. Hun er en sterk kvinne som er grøssende godt skildret i hans versjon. En du skal vokte deg for, og det gjorde vel ikke David godt nok.

Bat Seba er full av alvor, men også humor. Omfanget av Lindgrens humor ble først klart for oversetteren da han hørte forfatteren lese.

– Jeg ble forbauset over den muntre tonen. Han var boblende humoristisk, mens jeg forstod det som dypeste alvor. Lindgren hadde et lett anslag, men under lå noe alvorstungt, sier Qvale.

Anekdote

En gang var jeg på restaurant med Torgny Lindgren og P.O. Enquist, forteller Janneken Øverland. Den tidligere redaktøren for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal, hadde i en årrekke begge forfattere i stallen.

– De utvekslet muntlig litteratur der, over bordet. Enquist var den eldste av de to. Lindgren fortalte at han som forfatterspire så opp til denne høye, tynne mannen og skulle bli som ham.

Øverland beskriver tonefallet som rørende og rosende. Samtidig kappets de to om å finne de mest treffende og mest overraskende formuleringene.

– Også muntlig var de en slags konkurrenter, slik de var i bokform. Jeg satt der som et stort øre. En brusende og berusende samtale, selv om de begge bare drakk Farris.

LES OGSÅ: Torgny Lindgrens roman Klingsor driver gjøn med hva det vil si å være kunstner og hva som gjør kunstverk betydningsfulle.

Dobbelthet

Lindgren vokste opp i et frikirkelig miljø, der emissærene stakk innom rett som det var. Fra provinsen nådde han til de indre kretser i Svenska Akademien, der han fylte stol nummer ni fra 1992. Han konverterte også til katolisismen.

– Han snakket ikke offentlig om det. En gang han ble konfrontert med et trosspørsmål i et TV-intervju, avfeide han det ved å si «spør heller en katolsk prest, så slipper dere å høre på tullet mitt», forteller Lars Andersson.

Men eksistensielle og filosofiske spørsmål klinger under i Lindgrens prosa.

– Han har én fot i hver leir. Det er ikke mulig å lese tro ut av bøkene, heller en pessimisme han overvinner gjennom humor. Han skriver i paradokser, slik som «skråsikker tvil», «bitter selvtilfredshet» og «frafallen trofasthet», det tror jeg er sentralt for hans ståsted, sier Qvale.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker