Kunst

Kriger mot IS med blekk

På årets høstutstilling går to kunstnere til kamp mot IS med tusjen som våpen.

Bilde 1 av 4

– Vi bestemte oss for å gjøre galleriet om til en krigssone. Vi vil angripe veggene med blekk, sier Shwan Dler Qaradaki.

Bak ham er kunstverket «Absolutt veto», som han og Johannes Høie har jobba på ei drøy uke, i ferd med å bli ferdig. Kunstverket fyller hele veggen i foajeen på Kunstnernes hus og er et av de 107 verkene som utgjør Høstutstillingen 2015.

LES OGSÅ: Pirker i ubehaget ved fattigdom

Protest

Qaradaki er kurder og kom til Norge som politisk flyktning. Verket er en protest mot hvordan IS nå raserer hjemlandet hans.

– Når du ser i mediene hvordan IS lemlester landsbyer, slo maktesløsheten oss. Som kurder blir jeg veldig lei meg, spesielt når jeg ser hvordan IS kommer nærmere landsbyen der familien min bor, sier han.

Verket er tegnet med tusj på veggen, og viser flere kvinneskikkelser, inspirert av de kvinnelige krigerne som har grepet våpnene for å kjempe mot IS i Khobani.

– Det er en myte at muslimske kvinner er undertrykte. De kjemper på lik linje med menn, sier Qaradaki.

LES OGSÅ: Bruker kunsten som våpen mot israelsk okkupasjon

Kulturminner

I tillegg bruker de motiver fra blant annet sumeriske skulpturer og andre kulturminner IS har ødelagt.

– IS vil ikke bare vil utslette befolkningen, men også folkets kultur og eksistens, sier Qaradaki.

I bunn av verket er det en tidslinje som viser den historiske utviklingen, gjennom kjente bilder kunstnerne beskriver som nåtidshieroglyfer.

– Tusjen er vår rakett. Vi vil ta kontrollen tilbake, sier Qaradaki.

– Hjelper det å kjempe mot IS med tusj?

– Ja, for den figurative kunsten er IS-fiendtlig. Du ser hvordan de reagerer, ved å ødelegge kunst og kulturminner, sier Johannes Høie.

LES OGSÅ: Storfilm om profeten Muhammed skal endre islams image

Avhengig av å treffe

Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke understreker at han ikke har sett verket ennå, men han reagerer på retorikken kunstnerne bruker.

– Hvis du skal oppleve verket som en kamphandling, nytter det ikke bare å si at det er en kamp. Det må være en spiss og en edge. En ren meningsytring kan fort gi en opplevelse av maktesløshet, sier Bjerke.

Han mener det kommer veldig an på hva som framstilles i kunstverket og hvordan det gjøres.

– Er det som i Charlie Hebdos tilfelle, som med viten og vilje opptrer provoserende ovenfor en motpart? Om du lykkes, kommer helt an på om motparten blir provosert eller ikke.

Bjerke understreker at det i hele kunsthistorien har vært kunstnere som ser kunsten sin som en del av en kamp.

– Dette er en helt aktuell situasjon med klar melding inn til en av de konkrete partene, men alt avhenger av at beskjeden avleveres med en presisjon som treffer. Og det gjenstår å se om dette verket gjør.

LES OGSÅ: Performance-prest med bønner til Allah

To tendenser

Juryleder Vanna Bowles og jurymedlem Sara Christensen ser to tydelige tendenser i årets høstutstilling: Det er mye abstrakt kunst, med klare farger og enkle former, som har trekk fra konstruktivismen og modernismen. Og i tillegg er det mye politisk kunst.

– Mye av kunsten har en mørkere linje, og er samfunnskritisk. Spesielt videokunsten er politisk, og kobles med blant annet rasisme og norsk asylpolitikk, sier Bowles.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Flere verk tar opp kjønnsproblematikk, blant annet Ane Lan, som i videoinstallasjonen «Birth» viser en mann som simulerer en fødsel. I en annen video har Vladimir Putin blitt homofil og synger John Lennons «Jealous Guy». Den palestinske kunstneren Ayman Alazraqs video «Oslo Syndrome», tar for seg kunstnerens personlige forhold til Osloavtalen.

– Mange av videoene er personlige historier med politiske undertoner, sier Bowles.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst