Kultur

Selvransakelse i drømmeland

Mens vi sover, bearbeider vi følelser og inntrykk. – I drømmen får vi kontakt med den delen av oss som er underbevisst, men også mye klokere enn oss selv, sier Vigdis Hjorth.

– Kan du ringe tilbake om en halvtime? Jeg skriver ned hva jeg drømte i natt, sier Vigdis Hjorth.

Forfatteren fører drømmedagbok når hun har tid, og mener hun ved å notere og snakke om hendelsesforløpet i drømmene kan forstå mer om seg selv. Nattens drøm om en danskebåttur gir assosiasjoner til flere ting hun er opptatt av.

– Det kan være tilværelsens sårbarhet, at vi er et skjørt terrormål, eller det kan handle om båtflyktninger, sier Hjorth.

– På båten var vi mange mennesker sammen, bokstavelig talt i samme båt. Det kan være en metafor for hvordan vi lever, den eksistensielle følelsen vi får av at jorden går til helvete, når vi stadig hører om miljøkrise og terror. Samtidig er det litt vulgær tivolistemning på danskebåten, der vi danser og drikker litt i en bar.

LES MER: Hederspris til Vigdis Hjorth

Ubehagelig

Drømmetydning har lenge vært viktig i psykologien, men tradisjonen har også vært sentral i flere kulturer og religioner. Bilder og hendelser fra drømmen kan tolkes som spådommer, varsel eller visjoner fra gudene.

Ifølge Hjorth er det ikke nødvendigvis slik at vi finner noen klare, tydelige svar i drømmene. Likevel er det nyttig å reflektere over dem, mener hun.

– Det er ofte noe i drømmene som kan sette oss på sporet av oss selv. I drømmen får vi kontakt med den delen av oss som er underbevisst, men også mye klokere enn oss selv, sier hun.

– Vi holder så mye borte fra vårt hverdagslige liv. Forstyrrende og ubehagelig informasjon som viser andre sider av oss selv, at vi kan være små, misunnelige og skadefro. Gjennom drømmene kan vi oppdage at vi er engstelige og har fremmedfrykt, eller forstå mer om noe som har skjedd i fortiden.

LES MER: Drømmetyderen

Drøm i psykoanalysen

Nettopp fortiden, og spesielt undertrykte seksualfølelser fra barndommen av, var ifølge Sigmund Freud nøkkelen til å forstå følelser som blant annet kom til syne i drømmene. Nevrologen og psykiateren vi kjenner som psykoanalysens grunnlegger, brukte drømmetydning som verktøy i terapien, og beskrev metoden i den banebrytende Die Traumdeutung fra 1989.

– I den klassiske psykoanalysen la Freud vekt på at drømmer hadde en ønskeoppfyllende funksjon, sier professor og psykoanalytiker Sverre Varvin.

– Dersom noen hadde støtt på et problem dagen før, kunne man rette det opp i drømmen. Gjennom drømmene ble man kjent med seg selv, og ønsker og behov man opplevde tidlig i livet.

Den moderne oppfattelsen av drømmer er noe annerledes. Basert på drømmeforskning og klinisk erfaring anser man drømmer for å ha to viktige funksjoner.

– Den ene er litt i forlengelse av Freud, forteller Varvin.

– Ved å drømme bearbeider man vanskelige opplevelser, det er et arbeid psyken gjør for å klare å mestre situasjoner der man for eksempel har blitt sint eller skamfull, har følt seg krenket eller urettferdig behandlet.

I tillegg bruker vi drømmene til å sortere erfaringer og inntrykk.

– Dersom noen sier noe krenkende til meg i dag, kan det for eksempel minne om en lignende situasjon jeg har vært i tidligere, sier Varvin.

– Da er det viktig at jeg klarer å skille mellom hendelsene. Det klarer vi når drømmene fungerer bra, men de som er traumatiserte etter tidligere opplevelser, klarer det ofte ikke. Det kan føre til at de får det veldig vanskelig i hverdagen, og opplever følelsen av urett og krenkelse med mye større intensitet.

LES MER: Det selvkritiske sinnet

Modig

Mens det tradisjonelt har vært ansett som viktig å tyde drømmene i terapisituasjoner, konsentrerer psykoanlaytikere i dag seg i større grad om å kommentere drømmene på en støttende og positiv måte.

– Vi kan for eksempel bekrefte hvis pasienten har klart å skape en positiv relasjon til andre i drømmen. Det å fortelle om drømmer er en aktivitet vi ønsker velkommen, og noe som kan virke helbredende i terapien, forteller Varvin.

Han mener det er modig å føre drømmedagbok, slik Vigdis Hjorth gjør.

– Det er ikke lett. Man kan bli konfrontert med sider av seg selv man ikke var forberedt på å oppdage. Men det kan være veldig nyttig for folk som er kreative, og spesielt for de som har mange dårlige og skremmende drømmer. Det kan avlaste litt om man klarer å skrive det ned, da får man plassert tankene litt utenfor seg selv.

LES MER: Gjestfrihetens pris

Selvrefleksjon

For Vigdis Hjorth er drømmetydningen også et verktøy hun kan bruke i møte med andre mennesker. For eksempel kan en drøm fortelle om hvordan andre har det, uten at hun har oppfattet det i våken tilstand. Forfatteren husker også en spesiell drøm som bød på en uventet innsikt i egen adferd.

– Jeg innså at når jeg møter et menneske jeg umiddelbart føler antipati mot, er det alltid et menneske som ligner meg selv, sier hun.

– I drømmen møtte jeg en pen, ung forfatterinne, og avfeide henne som overfladisk. Da jeg tenkte over det, forsto jeg at det er sider ved meg selv som jeg gjenkjente og mislikte i andre. Neste gang jeg møter noen som vekker de følelsene i meg, kan jeg heller reflektere over meg selv.

Hjorth mener selvrefleksjon er mangelvare i dag, både på et samfunnsmessig og mellommenneskelig nivå.

– Jeg føler at jeg blir mer tolerant når jeg har den åpenheten med meg selv. Jeg blir mer spørrende, ikke så bastant. Selvrefleksjon, på alle nivåer, kunne ført til at veldig mye ville blitt bedre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur