Vil gjøre musikken råere

Øyvind Torvund vil skape et helhetlig, musikalsk univers.

– Det høres ut som en umulig kombinasjon, men jeg prøver å tilføre et råere uttrykk til det idylliske. Målet er å få det til å henge sammen – at det danner en meningsfull helhet, sier komponisten.

LES OGSÅ: Smal musikk for enhver smak

Idyllic scenes fremføres av Kringkastingsorkesteret neste uke.

– Jeg har samlet et knippe idylliske scener, det meste er hentet fra impresjonismen og komponister som Ravel, Debussy og Stravinsky. Ikke så mye direkte sitater, men fragmenter og orkesterfarger fra den perioden preger verket, forteller komponisten.

Støy

Han er opptatt av å jobbe seg videre fra det finstemte uttrykket, gjennom et uttrykk han henter fra frijazz og undergrunnsscene-musikk.

– Det blir mye mer støyete enn utgangspunktet. Jeg liker å bruke store bokstaver i musikken, og er glad i sterke kontrastvirkninger, forteller Torvund.

LES OGSÅ: Med kunsten som våpen

Mye av musikken hans tar utgangspunkt i lydopptak fra naturen.

– Så legger jeg inn lyder som ikke hører hjemme der – som bryter med utgangspunktet.

Han tar ofte utgangspunkt i ubevisste krefter i oss.

– Vi har ikke alltid kontroll over livet – eller kunsten, og det utgangspunktet forsøker jeg å bruke som et positivt element. Egentlig liker jeg å ha oversikt, men lar meg likevel inspirere av det improviserte – når noe kommer ut av kontroll, sier Torvund og håper dobbelheten kan slippe nye krefter løs.

Eksperimentelt

Øyvind Torvund har fulgt Ultima som komponist og publikummer.

– Det er en utrolig viktig arena for det eksperimentelle musikkmiljøet. Jeg tilhører en tradisjon som liker å tenke over hva musikk kan uttrykke – i teorien. Men vi må aldri glemme at vi skal nå et publikum, og at vi har lyd å kommunisere, sier Torvund.

Han mener Ultima er flinke til å tenke bredt, også i forsøket på å nå nytt publikum.

– Denne musikken vil aldri nå alle, men for musikkinteresserte er Ultima en fin mulighet til å møte de aller siste musikalske uttrykkene, mener han og peker spesielt på samarbeid med andre kunstformer som dans, teater og film.

Elitisme

Ultima har gjennom 25 år skapt debatt. Komponist Ragnar Søderlind har kritisert festivalen for å være snever og elitistisk.

– Jeg har vært kritisk til en samtidsmusikkfestival som velger en stil som står så langt borte fra den klassiske tradisjonen. I dag er det et større konglomerat av uttrykk enn før, og det er positivt. Festivalen har konsentrert seg for mye om musikk som problematiserer, og tatt for lite hensyn til det publikum liker. De har tatt med bare med et utsnitt av samtidsmusikken, og det blir feil. De har ikke klart å skape et helhetlig bilde, mener Søderlind.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Han mener musikk som abstrakt fenomen blir oversett.

– Musikken i seg selv blir underlagt teksten – eller bildene eller dansen. De andre kunstartene som trekkes inn får legge premissene, mener han.

Atonalitet

Han mener de trekker samtidsmusikkbegrepet for langt.

– Messiaens Turangalia-symfoni (åpningskonsert) er et 70 år gammelt verk, og en klassisker. Samtidig med Schönbergs nye uttrykk og atonalitet, skapte Rachmaninov sine romantiske verk, som står seg vel så godt i dag. Det har ikke gått den veien mange spådde den gangen. I dag ser vi en internasjonal tendens som holder seg til det tonale, mener Søderlind som mener at utøverne nå legger premissene på bekostning av komponistene.

– Alt for mye ny musikk retter seg inn mot en enkelt happening, og klassisk musikk er i ferd med å miste posisjonen som kreativ kunstart. Alle tider bør ha musikk folk kan identifisere seg med, men få komponister innenfor klassisk musikk har særlig gjennomslagskraft i dag, mener Søderlind.

– Etterkrigsmodernismen har ødelagt mye, alle skulle lage noe ingen hadde hørt før, og de klassiske prinsippene som barokkens figurlære er lagt helt bort, sier han.