Vil inn i det nakne og uferdige

– Når man tenker på Edvard Munch, tenker man gjerne på 15-20 ikoniske hovedverk, som Skrik og Madonna. Vi ville lage en utstilling som ikke så ut som Munch, sier forfatter Karl Ove Knausgård.

Han debuterer i disse dager som kurator, etter å ha fått frie tøyler av Munchmuseet til å sette sammen en utstilling etter eget ønske. Resultatet har blitt utstillingen Mot skogen – Knausgård om Munch, som åpner på lørdag. Her fyller 143 verk av Munch fire forskjellige rom. I tillegg til malerier finnes også grafiske trykk og skulpturer. Medkurator ved Munchmuseet, Kari Brandtzæg, omtaler samarbeidet som uvanlig.

– Vanligvis jobber man mer teknisk og faglig, mens dette har vært mer som en ren, emosjonell flyt.

LES OGSÅ: Knausgårds kamp mot kyklopane

Kunst som følelse

Det er nettopp det følelsesmessige Knausgård legger vekt på når han viser fram ­utstillingen. Kontrasten mellom de forskjellige rommene er ment å skulle lade seeren med forskjellige stemninger.

– Det første rommet starter med den livsbejaende siden. Så kommer et tomt, eksistensielt rom. I det tredje rommet, «Kaos og kraft», kommer vi inn i det indre i skapelsen av kunsten.

Dette rommet er kledd inn i svartbeisede finérplater og har et svart teppe. Arkitektfirmaet Snøhetta har vært med på å utforme rommet. Her er også flere av verkene mer skisseaktige og uferdige. Det appellerer til forfatteren.

– Det er dét rommet jeg vil være i når jeg skriver. De handler om å avlære noe av det man har lært, for å finne et mer nakent og direkte uttrykk. Munch hadde selvtillit nok til å presse fram en ny estetikk.

Lesere som har fulgt Knausgårds seksbindverksuksess Min kamp, vil trolig kjenne igjen denne tilnærmingen i hans eget kunstneriske virke. Det direkte uttrykket blir viktigere enn det kunstferdige og elegante.

– Når vi ser Skrik, ser vi bare «Munch», «stor kunst» og «én milliard kroner». Men da jeg fikk se bildet i kjelleren til museet, uten ramme, fikk jeg en følelse­ av noe akutt. Det er som når Hamsun skrev Sult – han forsøkte å oppheve avstanden for å komme til kjernen. Jeg ønsker at utstillingen skal komme ned på dette nivået.

Knausgård sier han har forsøkt å vise hvilken kunstner Munch var uten å vise de største mesterverkene. Med unntak av ­Solen (1913), som er det første man ser i utstillingen, er de utvalgte verkene mindre kjente – flere av dem er aldri tidligere utstilt.

LES ANMELDELSE AV MUNCH-UTSTILLING: Knausgård lukkast med å opne nye eksistensielle rom

Ord og bilde

På spørsmål om hvordan det er å arbeide med bilder sammenlignet med ord, sier Knausgård at han misunner malerne.

– De kan lage kunst som går rett inn, ikke via intellektet. Det er dit man vil i skrivingen også – men hvordan kommer man dit?

Det fjerde og siste rommet består av portretter og er kalt «De andre». Knausgård beskriver Munch som en mann som kunne stenge verden ute, slik at malingen ble en måte å være i kontakt med andre mennesker på. Knausgård sammenligner å skrive romaner og å kuratere bilder med at begge deler handler om å skape stemninger i rom.

– Dette er ikke en pedagogisk utstilling, men en friere, mer følelsesmessig tilnærming til Munch. Det er ordløst, og det er hele poenget, sier Knausgård.

Kurator Kari Brandtzæg sier hun likevel fikk overbevist Knausgård om å supplere bildene med litt tekst til utstillingen.

I anledning utstillingen satte Knausgård seg ned i januar for å skrive en bok om Munchs bilder: Så mye lengsel på så liten flate. Den kommer ut på ­Oktober forlag i dag. På spørsmål om kuratoroppdraget frister til gjentakelse, sier Knausgård at han heller vil sette seg ned og skrive en roman.

– Men om den flopper, kan det vel hende.

LES OGSÅ: Vil ha Melgaard i kirken

LES OGSÅ: – Melgaard slår Munch i hjel