Religion

Én av tre ikke-troende over 60

I 2050 vil livssynslandskapet blant eldre være kraftig endret, tror forskere. – Dette er et dårlig kartlagt landskap fylt med berøringsangst, sier Anne Sender i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Det religiøse landskapet blant eldre er i kraftig endring i hele verden. I 2050 vil en av tre ikke-troende være over 60 år, viser ny internasjonal studie. Verdens befolkning blir eldre, og dermed også tilhengerne av alle typer ­religioner. Også de uten tilknytning til en tro. Den kristne og muslimske befolkningen vil fortsatt holde seg relativt ung.

Endringene kan ha betydelige økonomiske og sosiale konsekvenser. Forskerne peker særlig på følgene nye krav og behov kan få for eldreomsorgen.

Tre B-er

En av dem som følger denne utviklingen her i landet er sekretariatsleder Anne ­Sender i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Hun ­mener de internasjonale tallene­ er svært interessante fordi de ­viser hvor store endringene kan bli og hvor viktig en bevissthet rundt spørsmålene er.

– Dette er altfor dårlig kartlagt, og dette er et felt preget av høy grad av berøringsangst og ­likegyldighet, sier hun og lanserer de tre B-er – behov, bevissthet og balanse.

LES OGSÅ: Fire av ti sier Norge er et kristent land

Tredd over hodet

Hun viser til arbeidet som er gjort med preste­tjenesten, både i forsvar, sykehus og fengsel.

– Likevel må det bli en mye større bevissthet rundt tro- og livssynsbehov i helse og ­omsorgstjenesten. Vi vet at helse­personell synes dette er krevende og at mange har berøringsangst for religion og livssyn. At det blir flere ikke-troende­, ­betyr kanskje ikke så mye på store sykehus, men andre steder kan man kanskje trenge en styrket bevissthet på at et religiøst tilbud ikke må tres ned over hodet på noen, sier hun.

Egne sentre

Disse forholdene­ mener hun må inn i rekrutteringen og undervisningen av alt personell som møter mennesker på vegne av det offentlige. Hun peker også på utfordringen med å opprettholde dagens nivå av velferdstjenester og tror vi vil i større grad se at menigheter og trossamfunn overtar noe av dette tilbudet.

– Vi ser allerede i lite format at menigheter fra ulike tros- og livssynssamfunn tar slikt ansvar. Det tar tid, men endringen kommer til å skje, sier Sender.

Hun viser også til USA der både jøder, buddhister og andre har etablert sine egne eldresentre som en annen mulig utvikling. Norge har et jødisk bo– og seniorsenter, men opptil 40 prosent ikke-jøder er velkommen – altså ikke full segregering.

LES OGSÅ: «Norge er blitt fundamentalt forandret siden min barndom. Og det skyldes verken muslimene eller humanetikerne», skriver Erling Rimehaug

En av tre

Seniorforsker ­Vegard Skirbekk ved Folkehelse­instituttet er talsperson for det internasjonale forskerteamet bak studien. Han hevder det så langt ikke er noen andre som har registrert disse endringene, eller sammenlignet forventede endringer i hvordan ulike religiøse grupper påvirkes av alder. Forskerne har tatt utgangspunkt i tall for 2010. Med tall fra 2.500 kilder i 198 land har de beregnet hvordan bildet kommer til å se ut i 2050. I materialet inngår alt fra spørreundersøkelser til befolkningsregistre, forteller forskning.no.

I 2010 var muslimene den gruppen med færrest eldre, og jødene i andre enden av skalaen. I 2050 er det buddhistene og de ikke-troende som vil ha de eldste befolkningsgruppene i verden. I disse gruppene vil en av tre være over 60 år.

Muslimer yngst

I verden som helhet vil islam fortsette å være den yngste befolkningsgruppen av troende, selv om medianalderen øker fra 23 år i 2010 til 33 år i 2050. Verdens kristne befolkning øker sin snittalder fra 29 til 35 på de 33 årene som gjenstår til 2050. At verdens kristne befolkning likevel holder seg nokså ung, skyldes de mange unge kristne, særlig i Afrika.

Verdens kristne befolkning ­eldres sakte, påpeker forskerne, fra 14 prosent over 60 år i 2010 til 21 prosent i 2050. Da utgjør de altså rundt en femtedel av de eldre over 60 år, men vil fortsatt være i klart flertall i Europa.

Muslimer har den laveste medianalderen i verden, den lander trolig på 33 år etter å ha vært 23 år i 2010. I Europa er de litt eldre, omtrent 40 år.

LES OGSÅ: Menigheter gjør seg asyl-klare når Trump blir president

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion