Nyheter

En drøm om kirkelig frihet

I Byens valg­menighed i København kan de feire gudstjeneste som de vil. Teologisk konservative i Norge drømmer også om valgmenigheter og mindre stram folkekirkelig styring. – Ikke gjør som oss, sier dansk kirkeforsker.

Bilde 1 av 4

KØBENHAVN/OSTED: I Den norske kirkes søsterkirke i sør er valgmenigheter «gammelt nytt»:

– Valgmenighetene kom for 150 år siden som en ventil for å holde Folkekirken sammen. De 50 nåværende valgmenighetene, med svært forskjellig profil, er med på å gjøre Folkekirken så romslig som den er, sier Laura Lundager Jensen.

Hun er prest i Osted valg­menighet og formann i «For­eningen av grundtvigske valg- 
og frimenigheder». Vi møter henne i Osted, et lite tettsted på landsbygda noen mil vest for ­København.

Osted valgmenighed og ­Byens valgmenighed i København, 
med en luthersk, evangelikal, karismatisk profil, er eksempler på det kirkelige mangfoldet 
som får leve innenfor rammen av Den norske kirkes søsterkirke i sør.

Slik skulle Svein Granerud, ­lederen i nettverket Frimodig kirke, ønske at det var også i Den norske kirke. Han mener at det er altfor stramme restriksjoner i den norske majoritetskirken for å etablere valgmenigheter.

LES MER: Dansk kirkeforsker: Valgmenigheter fører til splittelse

LES MER: Frimodig kirke fighter for flere valgmenigheter

Reaksjon mot staten

Lenge fantes det bare valgmenigheter med en grundtvigiansk, liberal teologisk og kirkelig profil i Danmark. Det begynte som en reaksjon mot statens sterke ­styring over kirken.

I begynnelsen av dette århundret ble det etablert et stort antall valgmenigheter, inspirert av presten, salmedikteren og folkeopplyseren Nikolai F.S. Grundtvigs frihetstenkning. Den utløsende årsak var gjerne at grundtvig­ianerne syntes at soknepresten var for pietistisk eller ikke la nok vekt på dåp, nattverd og salmesang.

Bredde og romslighet

Men de siste 25 årene har det vokst fram valgmenigheter med helt annen kirkelig profil: Konservativ teologi, gjerne med røtter i dansk Indremisjon, og ofte inspirert av vekkelsesorienterte og karismatiske miljøer.

– Vi har i Folkekirken i Danmark tradisjon for – og er glade­ for – bredde og romslighet. Friheten til å etablere valgmenig­heter med egen profil er en viktig del av dette. At vi innenfor den store paraplyen, Folkekirken, kan ha ulike tradisjoner og kan velsigne hverandre, er en god ting, sier Christian Callesen, menighetsprest i Byens valg­menighed i København.

Han var en i teamet av ti medlemmer fra Århus valgmenighet som i 2008 flyttet til København med et sterkt kall til å etablere en valgmenighet med en lignende profil.

Stram forsøksordning

I 2005 vedtok Kirkemøtet i Den norske kirke en forsøksordning for valgmenigheter, med tre for­utsetninger:

Biskopen må ha tilsyn.

Bare ordinerte prester kan forvalte dåp og nattverd.

Dåp må være eneste medlems­kriterium.

– Om en på Kirkemøtet hadde håpet at de lutherske organisasjonenes menigheter ville søke godkjennelse som valgmenigheter, var det ikke et vellykket forsøk. Alle tre kriterier brøt med den identitet og selvforståelse som lå til grunn for disse fellesskapene, sier Granerud.

– Porten for å bli godkjent som valgmenighet er så smal at bare én menighet, Bymenigheten i Sandnes, er etablert på det grunnlaget. Det blir spennende å gå i dialog med kirkeledelsen for å se om situasjonen nå gjør det mulig å tenke annerledes om valgmenigheter, sier Granerud.

Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, har sagt til Vårt Land at det planlegges en kirkemøte-sak om valgmenigheter i 2018 og 2019.

LES MER: Mener kirkelig vigselsrett må bestå

Danskenes åpning for et mangfold av valgmenigheter er et ideal en del norske lutheranere håper kan få gjennomslag også på norsk kirkemark.

Kirkeministeren godkjenner

En valgmenighet i Danmark skal godkjennes av kirkeministeren. Forutsetningen for godkjenning er at minst 50 medlemmer av Folkekirken har skrevet ­under på søknaden, at valgmenig­heten har en prest som oppfyller ­betingelse for å være prest i Folke­kirken, og at menigheten har sin egen kirke eller har en avtale om å måtte benytte en soknekirke.

Valgmenighetene i Danmark:

Har samme læremessige grunnlag som Folkekirken.

Er under tilsyn av prost og ­biskop i Folkekirken, men de s­iste 90 år har ingen biskop grepet inn overfor valgmenigheter og deres prester.

Er suverene ved tilsetting og avskjedigelse av valgmenighetsprest, som derfor heller ikke er statsansatt eller embetsmann.

Har en friere og mer selvstendig stilling og er økonomisk og administrativt uavhengige fra den øvrige del av Folkekirken. Medlemmene i valgmenighetene betaler ikke kirkeskatt til Folkekirken, men må fullt ut dekke menighetens utgifter.

I tillegg til de omlag 50 valgmenighetene, og et mindre antall frimenigheter som også regnes som en del av den folkekirkelige familien, er det i Danmark i stor skala også åpnet for såkalt soknebåndsløsning. Ved siste årsskifte var det registrert 37.400 sokne­båndsløsere blant medlemmene i Folkekirkene.

Allerede i 1855 vedtok regjeringen i Danmark en lov som innebar at folk kunne slutte seg til soknepresten for en annen menighet enn den man bor i. Poenget var at folk selv skulle kunne velge hvem man ville ha til prest. Soknebåndsløserne har også stemmerett og er valgbare til menighetsråd i soknet der de ikke bor.

Forkynnelsesfrihet

– Forkynnelsesfrihet til å velge hvilken prest man ville lytte til, var også utgangspunktet da de første valgmenighetene ble etablert, påpeker valgmenighetsprest Laura Lundager Jensen i det vesle landbrukssamfunnet Osted.

Hennes tippoldefar var den første som startet en valgmenighet i Danmark. Siden 2002 har hun ledet den tradisjonsrike, grundtvigske menigheten med vel 300 medlemmer.

– Hvorfor er det en valgmenighet i Osted i 2017?

– Det spør soknemenigheten også om. Valgmenigheten ville nok ikke blitt opprettet i dag. Men den kom fordi området og menneskene her var sterkt preget av Grundtvig. Grundtvigianere bygde også opp friskolen her, som fortsatt er viktig i lokalmiljøet og der halvparten av barne- og ungdomskullet er elever, svarer Laura Lundager Jensen.

– Nå er Grundtvig helten for alle

I dag kan vi vel egentlig si at hele Folkekirken er grundtvigsk. Grundtvig er mer og mer blitt helten for alle i Folke­kirken og de fleste i Danmark.

– Så da er det bare fryd og gammen i relasjonen mellom soknekirken og valgmenigheten­ i Osted?

– Slett ikke. Forholdet er meget komplisert. Det er en gammel vrede mot valgmenigheten, fordi noen mener vi har splittet soknet. I mange år har vi forsøkt å samarbeide, men det har stadig vært små og større utfordringer. Vi har lov til å leie de to lokale­ soknekirkene, men akkurat nå får vi ikke låne mikrofonene der. Ideologisk og teologisk er det i­ngen særlig forskjell mellom meg og soknepresten. Men gudstjenesteformen og menighetsfellesskapet er nokså forskjellig. Og det ­irriterer selvsagt at vi gjerne har 50 mennesker på gudstjenestene, mens det ofte bare kommer sju-åtte på sokne­menighetens gudstjenester.

Jensen stortrives i jobben:

– Dette er en god måte å være prest. Vi er en såpass li­te­n
menig­het at jeg kommer tett innpå folk. Vi blir venner. Og jeg begraver nesten ingen jeg ikke kjenner.

Hvorfor ikke frikirke?

– Hvor­for vil du og valgmenigheten ­absolutt være en del av Folkekirken, og ikke en frikirke?

– Fordi vi hører hjemme i ­Folkekirken og fordi jeg er ordinert prest der. Vi tilbyr den klassiske gudstjenesten, med nokså fast ritual og mange gamle salmer. Men hvis biskopen blander seg inn i hvordan jeg feirer gudstjeneste, melder vi oss ut.

– Hva innebærer da biskopens tilsynsansvar for dere i praksis?

– At biskopen kunne ha kommet på visitas. Men det er en uskreven regel at biskopen ikke blander seg inn i hva som foregår i valgmenighetene, svarer Laura Lundager Jensen.

Heller ikke Christian Callesen, valgmenighetsprest i Byens valgmenighet i København, har opplevd at ­biskopen har blandet seg inn i hva de driver med.

Biskopen kommer bare hvis det blir ‘ballade’

– Så lenge det ikke er ‘ballade’, kommer han ikke innom. Men hvis det begynte å gå historier om at det foregikk usunne ting her, er min forventning at prosten ville dukke opp her. Og hvis vi snakker dårlig om andre prester, regner jeg med at biskopen gir lyd fra seg.

Da Callesen skulle bli prest, var det biskopen i København som ordinerte ham. Og det var prosten som innsatte ham til prest i valgmenigheten.

Biskopen kan ikke, men valgmenigheten selv kan avsette presten.

Mange av de nye valgmenighetene på den kirkelige høyre­siden, er kommet som en reaksjon mot den teologiske utviklingen i Folkekirken i Danmark, særlig knyttet til spørsmål om homofili og vigsel av likekjønnede.

– Må ha positivt utgangspunkt

Christian Callesen legger stor vekt på at en valgmenighet må ha utgangspunkt i at man ønsker å skape noe positivt.

– Jeg har ikke så stor tro på å danne en menighet ut fra hva man er imot. Valgmenigheten i Århus ble etablert i 1990, av 
en flokk unge som var berørt av den karismatiske vekkelsen. De ville gjerne at det de hadde opplevd kunne få et uttrykk i Folkekirken. Det samme har vi i vår menighet.

– Men hvorfor vil dere ikke bli en frikirke?

– Fordi vi har samme trosgrunnlag som Folkekirken, og fordi det innenfor dens rammer er rom for ulike tradisjoner. Vi er en luthersk, evangelikal, karismatisk menighet, og jeg er glad for at vi har frihet til å arbeide i Folkekirken, svarer valgmenighetspresten, og tilføyer:

– I dansk kultur er det ingen sterk frikirkelig tradisjon. Det er mange vrangforestillinger og myter om frikirker som gjerne får sekt-stempel. Sånn sett er det mer uproblematisk å være en del av Folkekirken.

Omflakkende tilværelse

Byens Valgmenighed har hatt en omflakkende­ tilværelse i København siden den spede starten: Gudstjenester er blitt feiret i en kafé, en kino, et kulturhus, i en soknekirke og nå i en gammel baptistkirke der både baptistene, en innvandrermenighet og valgmenigheten deler på å bruke det litt loslitte lokalet søndag formiddag og ettermiddag.

– Hvem er det som utgjør ­Byens Valgmenighed?

– Hovedgruppen er mennesker i aldersgruppen 20-40 år, mange barnefamilier og ingen pensjonister. Det er primært to grupper: Folk som har vært med i klassiske misjonsforeninger ­eller en soknemenighet, og de som har frikirkebakgrunn. Mange av dem opplever hos oss at de får litt fra det de kjenner, og samtidig litt av det de lengter etter. Vi feirer gudstjeneste med karismatiske uttrykk, både salmer og lovsang, og dåps- og nattverdsliturgi fra Folkekirken.

Ingen statsstøtte

Valgmenighetene får ingen statsstøtte, og medlemmene betaler heller ikke kirkeskatt – som andre medlemmer i Folkekirken gjør.

– Giverkulturen er helt annerledes her. Vi har omlag 100 givere, og de gir i gjennomsnitt 8.000 kroner i året til valgmenigheten, svarer Christian Callesen.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter