Nyheter

Omsorgslovbrudd rammer utviklingshemmede

Helsetilsynet avslører at utviklingshemmede ikke får lovpålagt omsorg. Forbund for utviklingshemmede ønsker at kommuner straffes.

Statens helsetilsyn er bekymret for det kommunale omsorgstilbudet til utviklingshemmede. Derfor påla Helsetilsynet ­fylkesmennene å øke antall tilsyn overfor personer med utviklingshemming i 2016.

I Årsrapport 2016 skriver ­Helsetilsynet at det er «avdekket forhold av vesentlig betydning for brukerne». De 57 publiserte tilsynsrapportene forteller et nedslående bilde:

I 81 prosent av tilsynene er det avdekket lovbrudd – 98 lovbrudd er påpekt i de 57 tilsynene.

Institusjonsomsorgen er gjeninnført.

Omsorgstjenestene er dels fraværende og dels kollektive.

Mangler ansatte med rett kompetanse.

Kommunene mangler internkontroll.

Opprørt

– Nå må det innføres sanksjoner. Ved grove eller gjentatte lovbrudd må kommuner straffes, for eksempel ved at statlig støtte holdes tilbake, sier Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), til Vårt Land.

SVs sosialpolitiske talskvinne er opprørt:

– Den som leser tilsynsrapportene fra feltet, vil sitte igjen med et inntrykk av forhold som ville vært uakseptable for folk flest, skriver stortingsrepresentant Kjersti Bergstø i et brev til helseminister Bent Høie (H).

HVPU-reformen

Norge hadde lenge store regionale institusjoner for utviklingshemmede. Så, i 1988, mente Stortinget at de store institusjonenes tid var over. De utviklingshemmede skulle få bo i hjemkommunene – og dermed sikres en kommunal omsorg som skulle bli langt bedre. Den såkalte HVPU-reformen ble rullet ut 1. januar 1991.

Etter 26 år med kommunal omsorg viser det nasjonale tilsynet som ble utført i fjor at forholdene er sterkt kritikkverdige. «Hvis ansatte ikke har tilstrekkelig kompetanse om utviklingshemming og har for dårlig kjennskap til brukeren til å fange opp, fortolke og formidle det hun eller han uttrykker, kan redusert livskvalitet og unødig lidelse bli resultatet», skriver Helsetilsynet i Tilsynsmelding 2016.

Mangler kompetanse

– Tilsynsrapportene fra 2016 viser en generell mangel på sosialfaglig kompetanse, både når det gjelder fagutdannet og høgskoleutdannet personell, skriver Bergstø i SV.

Hun peker på at få personer med utviklingshemming får velge hvor, hvordan og med hvem de skal bo.

– De fleste må ta til takke med den ledige plassen i det kommunale bofellesskapet som de tilbys. Få har muligheter for å flytte hvis de mistrivs.

LES MER: Tvinges med på fellesaktiviteter 

Budsjettapere

Norsk Forbund for Utviklingshemmede forklarer de mange lovbruddene med at utviklingshemmede er de store taperne når kommunestyren vedtar neste års budsjett.

– De første fem årene av HVPU-reformen var gode, for da stilte staten opp med reformvirkemidler. Men de siste 20 årene har utviklingshemmede vært budsjettapere, sier Gitlesen.

Helseminister Bent Høie (H) har en klar forventing til hvem som skal gjøre hva når kommuner nå skal rette opp lovbruddene som tilsynet avdekket. I svarbrevet til Bergstø påpeker han at det er «toppledelsen som har ansvaret for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres» – altså rådmenn og ordførere.

– Regjeringen legger til grunn at ledelsen i kommunen iverksetter tiltak for å sikre at kommunen tar ansvar for å korrigere påviste lovbrudd, understreker Høie, og minner om at Solberg-regjeringen innførte en ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 1. januar.

Oppgitt leder

Gitlesen i NFer oppgitt over Høies holdning til de avdekkede lovbruddene:

– Hva kan en forskrift gjøre fra eller til? Vi har jo lovverket. Det sier hva de utviklingshemmede skal få.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter