Nyheter

Ønsker flere fleksible helligdager

De som ikke er kristne må få fri på flere helligdager, mener Anne Sender i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Tros- og livssynssamfunn i Norge diskuterer nå årets helligdager. Anne Sender, spesialrådgiver i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL) mener diskusjonen er berettiget i et flerreligiøst samfunn, med økende sekularisering og et nylig skille mellom stat og kirke

– Det er sunt for samfunnet å diskutere hvordan man skal tilrettelegge på en måte som ikke diskriminerer, sier Sender.

Fire dager

På samarbeidsrådets møte i april var noen medlemmer tydelige på at de ikke ville ha noen endring av helligdagene, ifølge Sender. Enkelte mente at man ikke skal tre sin religiøsitet over hodene på majoriteten ved å kreve mer fridager enn ikke-troende. Mens andre, som Anne Sender, mener at antallet fleksible helligdager bør økes til fire.

Nå har de som ikke er kristne, rett til å få fri to dager til å feire religiøse høytider, men arbeidsgiver kan kreve at dagene arbeides inn igjen.

LES OGSÅ: Vil fjerne Skjærtorsdag

Eksamen

Sender mener ordningen i alle fall burde omfatte studenter slik at de kan unngå at eksamen legges til religiøs høytidsdag. Dette mente også Stålsettutvalget som i 2013 la fram anbefalinger for en framtidig religionspolitikk.

Forsvaret er de som gir mest fri på alternative helligdager. Personell kan også få fri til «valfarter og pilegrimsreiser».

– Ta tre dager

Anne Sender er på linje med Ola Smeplass, medlem i Kirkemøtet, som før påske foreslo i Vårt Land at Den norske kirke burde være pådriver for å gjøre tre kristne helligdager til fleksible fridager: Skjærtorsdag, Kristi himmelfartsdag og andre pinsedag. Han mener det bør gjøres av hensyn til svake grupper i samfunnet som sliter med å komme gjennom lange høytider.

Både Sender og Smeplass mener at disse dagene bør inngå i en kvote av fleksible helligdager man kan bruke fritt.

Ta alvorlig

– Hvorfor er religiøse høytidsdager så viktig?

– Dypt religiøse mennesker skal man ta alvorlig, og det kommer flere og flere av dem til Norge. For dem betyr det mye å få utøvet sin tro. Og dette kan det norske samfunnet få til, om vi er litt fleksible, sier Sender.

– Men hvorfor skal man ha fri på en høytidsdag?

– Fordi flere religioner har sterke pålegg om hva man kan gjøre i høytiden. For eksempel skal ikke jøder kjøre på sabbaten. Andre religioner krever at man skal reise hjem og besøke foreldre. Å være rettroende i dette er viktig for mange.

LES OGSÅ: – Neppe kristen tro som gjør at nordmenn vil beholde helligdagene

105 dager

I dag er det sju kristne høytidsdager der alle har fri i Norge. Totalt har registrerte trossamfunn i Norge 105 religiøse høytidsdager.

Om man ikke vil diskutere en fellespott med helligdager for alle, håper Anne Sender man kan utvide de to fleksible dagene som gis i dag, til fire. Hun innser at dette kan bli vanskelig å få til. Hva det kan koste, vet ingen.

Det vi vet er at verdiskapningen i Norge er på 10 milliarder hver dag, ifølge Øystein Dørum, sjeføkonom i arbeidsgiverorganisasjonen NHO. En ekstra fridag øker lønnskostnadene med 0,4 prosent per time.

«Begrensende»

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mener at lovverket diskriminer ikke-kristne arbeidstakere. «Dagens ordning er etter ombudets mening en reell begrensning av religionsutøvelsen for alle andre religioner enn kristendommen», skrev de i en høringsuttalelse til Stålsett-utvalget.

LDO oppfordrer til å finne «alternative løsninger som bedre kan sikre en ikke-diskriminerende ordning for fri på religiøse helligdager».

LES OGSÅ: Hva gjør jødiske ungdommer på de viktigste høytidsdagene?

Diskutere

– Utfordrer du kristne med forslaget om å ta vekk høytidsdager, Anne Sender?

– De to «annendagene» er ikke helligdager på religiøst grunnlag. Det er fridager, og de kan vi diskutere, sier Sender.

Diskusjonen kommer i og med den nye tros- og livssynsloven som er på trappene og med stortingsmeldingen om en framtidig livssynspolitikk, som den nåværende regjeringen har lovet.

Hun ser ikke for seg at noen vil oppleve at den norske kulturen er truet om man vurderer helligdagene.

KrF: Utvide

Sender kom først med utspillet i en artikkel i bladet til fagorganisasjonen Parat. Svært få av de politiske partiene er opptatt av helligdagsordningen viser en spørrerunde publikasjonen har gjort.

– Partiene har rett og slett ikke tenkt på det. Det er vårt inntrykk etter å ha møtt partiene, sier Anne Sender.

Tydeligst er KrF, som i sitt program krever at retten til ulønnet permisjon på helligdager for religiøse minoriteter skal «utvides fra to til fire dager årlig».

LES OGSÅ: Adventister må ha eksamen på helligdag

Arbeidslivet. Arbeiderpartiet har ikke konkludert i saken, men Tone Sønsterud, kirkepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, mener at partene i arbeidslivet er viktige for å ta stilling til helligdagsspørsmålet.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har imidlertid «ikke på agendaen å endre noe på dagens religiøse fridager spesielt, eller fridager generelt», ifølge Kristin Jullum Hagen, avdelingsdirektør for arbeidsliv og kompetanse.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter