Klima

Produserer mer solkraft hjemme

Mange er nylig kommet hjem fra påskefjellet der hyttestrømmen ble levert fra solcellepaneler. Nordmenn henger imidlertid etter i global trend der stadig flere produserer miljøvennlig solkraft hjemme.

Strømproduksjon på hytta er en solid norsk tradisjon, ettersom hytter i store deler av landet er bygget i områder uten strømkabler. Nå øker også tallet på husholdninger som produserer sin egen solkraft hjemme. Det man ikke bruker selv, kan selges videre ut på nettet.

– Vi ser en sterk økning fra et lavt nivå på bare noen titalls såkalte plusskunder for tre-fire år siden, til over 700 norske plusskunder som i dag produserer sin egen energi tilknyttet nettet. Sammenlignet med andre land ligger imidlertid nordmenn langt bak på dette området, sier seniorforsker Tor Håkon Jackson Inderberg ved Fridtjof Nansen Institutt.

LES MER: Kirkens klimakamp viktig

Nok soltimer

For til tross for at Oslo har flere soltimer per år enn London og Berlin, så blekner 700 norske plusskunder mot henholdsvis 650.000 britiske og 850.000 tyske husholdninger som produserer sin egen energi utover den kraftselskapet leverer.

– Det er en global trend der stadig flere private husholdninger starter egen kraftproduksjon, såkalt mikrogenerering av elektrisitet. I Australia er dette blitt stort. Der driver 1,6 millioner husholdninger, eller hver femte husholdning, egen solkraftproduksjon, sier Inderberg.

Tyskland har over 150 ganger mer solkraftkapasitet installert per innbygger enn Norge. En medvirkende årsak er at det først i 2014 kom såkalte tredjepartsaktører på det norske markedet, som tar seg av alt det praktiske for kunden. De installerer solcelleanlegg, knytter det til energinettet og gir en innføring i hvordan det virker.

LES MER: Klimafarlig flyplassutvidelse

Stabil tilgang

Inderberg og forskerkolleger har sammenlignet markedet for såkalte plusskunder i Norge, Tyskland og Storbritannia. De peker på flere grunner til at nordmenn – tross en sterk prosentmessig sterk vekst de siste årene – er såpass langt bak tyskere og briter:

• Nordmenn har en svært stabil energileveranse og høy tillit til kraftsystemet.

• Norge ligger et par tiår år etter i innføring av systemer for å knytte egen energiproduksjon til nettet.

• Norske husholdninger får bare økonomisk støtte til å installere slike solcellesystemer, ikke til selve produksjonen.

• I Tyskland og Storbritannia har de over tid hatt et system der plusskundene får støtte for strømmen de produserer, noe som sikrer forutsigbarhet og lønnsomhet over tid.

Rimelig kraft

Det spiller trolig også en rolle at nordmenn nyter godt av relativt rimelig og ren vannkraft. Bare i unntakstilfeller er vi avhengig av å importere «skitten» kraft fra utlandet. I Tyskland og Storbritannia er det behov for å redusere kjernekraft og kullkraft.

– Har det noen klimaeffekt hvis flere norske husholdninger installerer private solcelleanlegg?

– Ikke isolert sett, men indirekte kan det ha positiv klimaeffekt. Hvis vi fortsetter utviklingen der elbilsalget øker og fortrenger deler av den fossildrevne bilparken, vil en vridning der mer produksjon av slik ren og fornybar energi går til transport, bety mindre CO2-utslipp, sier Inderberg.

Han tror egne solkraftanlegg på taket vil bli vanligere framover, ikke minst når alle om et par år har fått automatiske, digitaliserte strømmålere. Det åpner for ulik pris på strømmen på ulike tider av døgnet. Dette kan øke lønnsomheten av å ha egen solkraft, i kombinasjon med lagring på batteri, til den gir mest priseffekt for kunden.

Gode batterier

Et par andre trender kan sette fart på utviklingen:

• Prisene solcellepaneler har sunket kraftig som følge av ny teknologi, en utvikling som bare ventes å fortsette.

• Det samme gjelder prisene på batterier, slik at det blir stadig enklere å lagre opp solenergi.

– Et eksempel på hva som er mulig er fotballstadion i Amsterdam i Nederland, som drives med eget solcelleanlegg. Der lagrer man kraften i batterier, slik at når kampene går om kvelden kan flomlyset drives uten at man trenger kjøpe kraft på den prismessige toppen, sier forsker Tor Håkon Jackson Inderberg.

Øker globalt

I fjor sank investeringene i solkraft globalt sammenlignet med 2015, men likevel økte kapasiteten betraktelig, takket være at gjennomsnittskostnaden for hver produserte kilowattime sank med over 10 prosent.

Da FNs miljøprogram nylig la fram positive årstall for utbygging av fornybar energi, påpekte direktør Erik Solheim at potensialet for mer ren kraft er stort:

– Stadig billigere ren teknologi gir en reell mulighet for at investorer får mer igjen for mindre investeringer. Det er nettopp en slik situasjon, der behovene til overskudd og menneskelige behov møtes, som vil drive fram overgangen til en bedre verden for alle, sier Solheim.

Kina og Carter

Solenergi utgjør bare 1,2 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon, men andelen øker. Det skjer mye takket være Kina, som i fjor stod for over 70 prosent av verdens produksjon av solpaneler.

LES MER: Kina puster tungt

Jimmy Carter sørget som amerikansk president i 1979 for å installere solcellepaneler på Det hvite hus. Nå har han også investert i et enormt solcelleanlegg hjemme i Plains i Georgia.

I stedet for soya og peanøtter dekkes en åker nå av 3.850 solcellepaneler, som kan produsere nok energi til å dekke halve behovet til de 700 innbyggerne i Carters fødeby. Carter sier slik fornybarsatsing gir både arbeidsplasser og bedre klima.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima