Tiden ute for dødshjelp

Da partiets landsstyre nylig gjennomgikk over 2.500 tilleggsforslag til programmet, ble et av de mest omstridte parkert:

Punktet om å «utrede muligheter for å tillate eutanasi» – altså aktiv dødshjelp – fikk klart flertall mot seg.

– Det var svært positivt at landsstyret satte ned foten for dette, selv om det ventes debatt om dødshjelp under selve landsmøtet, sier stortingsrepresentant Abid Q. Raja.

Han har vært nestleder i partiets programkomité. Sammen med lederen av programkomiteen, Terje Breivik, var han alene om å si klart nei til utredningsforslaget. De to tok dissens i andreutgaven av Venstre-programmet.

LES OGSÅ: Kan det være for å overvinne frykten for døden at vi ønsker å ta kontroll over når og hvordan den skal skje?

«Ekstrem, liberal linje»

Bare Frp av norske partier har en åpning for aktiv dødshjelp – men den ligger i prinsipprogrammet. Derfor kunne Venstre i praksis bli første norske parti med forpliktende program om å arbeide for en åpning for dødshjelp.

Samarbeidsmakker KrF reagerte med forundring da Vårt Land først omtalte Venstres ­liberaliseringsforslag tidlig i vinter:

– Venstre må få vedta det partiprogrammet de selv ønsker. Men hvis de vedtar forslaget, plasserer partiet seg på en ekstrem, liberal linje, som ikke har tradisjon i det politiske sentrum, kommenterer KrFs helsetalskvinne og nestleder, Olaug Bollestad.

Også på sosiale medier innad i Venstre skal debatten ha vært intens – og inkludert synspunkter på linje med Bollestad.

Nesten-ja

Opprinnelig sto Unge Venstre bak et forslag om å si ja til eutanasi – slik de gjorde også under forrige programbehandling. Da ble de parkert av landsmøtet.

Men under årets program­arbeid samlet de atskillig større støtte da de foreslo et «nesten-ja»: Nemlig å utrede mulighetene for ordning med dødshjelp. Følgende formulering samlet da flertall i programkomitéen:

«Venstre vil utrede muligheter for å tillate eutanasi som ivaretar enhvers interesser, både for selv å kunne bestemme slutten av sitt liv, og for å beskytte mot utilbørlig påvirkning fra andre».

LES OGSÅ: Venstre kan bli det første norske partiet som i et stortingsprogram åpner for aktiv dødshjelp, selv om partitopper er uenige.

«Mindre optimisme»

Men nå har det nest høyeste organet med partiledelse og fylkesledere latt være å stille seg bak fremstøtet. Unge Venstre-leder Tord Hustveit vedgår at det kan bli vanskelig å vinne frem når landsstyret i moderpartiet vender tommelen ned.

– Optimismen min er nok noe mindre nå. Men forslaget skal behandles og i spørsmålet om aktiv dødshjelp avviker politikernes oppfatning fra folk flest. Også i en landsmøtesal kan det mottakelsen bli annerledes enn man tror. Derfor er jeg spent på utfallet, sier Hustveit.

LES OGSÅ: Norske legar har tilstått at dei har ­utført aktiv dødshjelp. Lova er broten, men reaksjonane har vore milde.

Surrogati-ja

Venstre har derimot tydelig kurs for å tillate ikke-kommersiell surrogati i Norge. Det handler om å si ja til såkalt altruistisk surrogati – der man bærer frem et barn for en slektning eller en venninne.

Landsstyret hørte ikke på Terje Breivik og Abid Q. Raja, som advarte og tok dissens i programkomiteen. Dersom Venstre-landsmøtet banker forslaget igjennom, blir partiet først ut med å åpne for en form for surrogati. Frp – der et flertall innstiller på et ja uten forbehold til surrogati – har landsmøte først i mai.

Da førsteutkastet til Venstre-program ble presentert, uttalte programarbeidets nestleder, Guri Melby, dette:

– Dette er et klassisk, vanskelig verdispørsmål. Hovedbegrunnelsen er at det er verdi­avgjørelse som må overlates til individet.

Kirkeskatt

Forslaget om å utrede kirkeskatt og nye finansieringsformer for Den norske kirke får klar anbefaling overfor landsstyret. Venstre vil fortsatt bidra til at barn skal kunne flere enn to juridiske foreldre. Men i stedet for å utrede dette, innbys landsmøtet til «å åpne for det».