Trump på toleransetur til tre religionssentre

Nyere amerikanske presidenter har for vane å legge sine første utenlandsbesøk som høflighetsvisitter til nabolandene Canada eller Mexico. Trump gjør en oppsiktsvekkende vri:

Han drar i slutten av neste uke i stedet til symboltunge byer for de store monoteistiske religionene; Riyadh i Saudi-Arabia, Jerusalem i Israel og Vatikanet i Roma.

LES MER: Bratte 100 dager

Mot intoleranse

Turen blir presentert som et signal om at USA vil lede en kraftfull koalisjon mot intolerante krefter, inklusive styrking av en arabisk allianse mot islamistisk terrorisme.

– Toleranse er en hjørnestein for fred, poengterte Trump da han lanserte turen, der han vil dra «først til Saudi-Arabia, så til Israel, og deretter til et sted kardinalene mine elsker veldig høyt, Roma».

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, mener Trumps valg er interessant:

– Ved å dra til disse sentrale stedene for de tre monoteistiske religionene, viser Trump at han anerkjenner at religion er uhyre viktig for svært mange mennesker. Dette er et intelligent trekk, som samtidig anerkjenner hvilken viktig betydning religion har i dagens internasjonale konflikter og politikk, sier Haaland Matlary.

LES MER: Kan gjøre verden farligere

Ser betydningen

Hun sier at den gjennomgående sterkt religiøst aktive befolkningen i USA umiddelbart vil forstå betydningen av at presidenten drar til disse «religiøse» stedene.

– Selv om det ikke ser slik ut her fra vårt lille sekulariserte hjørne i Norden, så blir verden mer og mer religiøs. Selv om Trumps livsførsel er langt unna de kristne dyder, så har han tydeligvis fått dette med seg, i motsetning til de fleste europeiske ledere, sier Haaland Matlary.

Hun har lang fartstid som rådgiver for Det pavelige råd for rettferdighet og fred, og skjønner godt at Trump legger turen innom Vatikanet og pave Frans.

– De andre kristne kirkene har ikke noe tilsvarende overhode og hjemsted. I Vatikanet kommer Trump til et religiøst statsoverhode som det følger enorm oppmerksomhet rundt. Dette er et godt signal for Trump å sende hjem, ikke bare til 70 millioner amerikanske katolikker, men til kristne generelt, sier Matlary,

Refset Trump

Under valgkampen kritiserte pave Frans Trumps planer om å bygge en mur for å stenge meksikanere ute fra USA:

– En person som bare tenker på å bygge murer, uansett hvor de er, og ikke på å bygge broer, er ingen kristen, sa paven, og fikk harde ord tilbake fra Trump.

Haaland Matlary antar at Trumps katolske visepresident Mike Pence og hans like religiøse utenriksminister Rex Tillerson, er blant arkitektene bak brobyggingsturen til religiøse «hovedsteder».

– Trumps står tilsynelatende langt unna mange av de tolerante verdiene pave Frans forfekter, men de to kan likevel møtes i en forståelse av viktigheten av religionsfrihet, og ikke minst engasjement mot den massive forfølgelsen av de kristne i Midtøsten, påpeker Haaland Matlary.

Populister

Hun påpeker at Trump og paven står på felles grunn om abort og familiepolitikk, og dessuten deler enkelte populistiske trekk:

– Paven er populist i den forstand at han uttaler seg folkelig og friskt om ting som ofte ikke er klarert eller gjennomtenkt. Slikt er forfriskende direkte hvis man liker det, men det er jo ikke diplomatisk lurt som pave å hevde om en amerikansk president at han ikke er en kristen, påpeker Haaland Matlary.

Selv om hun roser tanken bak å besøke symboltunge religiøse steder, mener hun det er en «veldig merkelig og gal prioritering» å velge Nato-hovedkvarteret og Brussel først som fjerde stopp på turen, og ikke som første.

Israel/Palestina

Haaland Matlary har ingen forhåpninger til Trumps fredsframstøt i Israel/Palestina-konflikten:

– Dette er kanskje den mest uløselige konflikten i dagens internasjonale politikk.

Seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier sier Trump gjør det motsatte av Barack Obama, som i starten snublet i forholdet til Israel;

– Da Obama holdt sin berømte Kairo-tale med en utstrakt hånd til den muslimske verden i juni 2009, unnlot han å besøke USAs nære allierte Israel. Dette skadet Obamas relasjoner til Netanyahu, og svekket mulighetene for USA som tilrettelegger for en israelsk-palestinsk fredsavtale, sier Melby.

Han mener Trump ved å besøke både den saudiarabiske hovedstaden og Jerusalem, vil berolige sine viktigste allierte i regionen, og vise at USA er en viktig støttespiller for dem. Samtidig forankrer det støtte i den arabiske verden for en USA-ledet fredsprosess mellom Israel og palestinerne.

Abbas-møte

President Trump vil som sine forgjengere prioritere en israelsk-palestinsk fredsavtale, og har allerede møtt både statsminister Benjamin Netanyahu og en rekke arabiske ledere.

Sist uke hadde han samtaler med den palestinske presidenten Mahmoud Abbas i Det hvite hus, der Trump hevdet at en fredsavtale ikke er så vanskelig som enkelte vil ha det til, og at «vi vil få dette til».

LES MER: Møtte Abbas

Derfor vurderer han også på reisen å ta den korte turen fra Jerusalem til Betlehem, for å møte den palestinske presidenten på Abbas sin «hjemmebane» der.