Makkabeerne: Makkabeerne var navnet på en jødisk slekt som gjorde opprør mot det hellenistiske styret som på 100-tallet før vår tidsregning tvang jødene inn i sin religion og kultur. Under hannukafeiringen minnes makkabeeropprøret som førte til at jødene tok tilbake sitt hellige tempel.
Tempelet i Jerusalem: Tempelet står sentralt i fortellingen om makkabeer-opprøret. Det var jødenes viktigste helligdom i antikken, og lå der Klippemoskeen ligger i dag. Tempelet ble ødelagt av romerne i 70 e.Kr. Rester av tempelet finnes fortsatt nedenfor moskeen i form av en mur – som ofte går under navnet Klagemuren (eller Vestmuren).
Menoráen: Den hellige, sjuarmede lysestaken er beskrevet i Mosebøkene, som Gud påla folket å alltid ha tent i tempelet. Den er knyttet til fortellingen om oljeunderet: Etter at jødene hadde tatt tilbake tempelet i Jerusalem skulle den tennes og brenne i åtte dager. De oppdaget at det kun var nok olje til at lysene kunne brenne i én dag, mens det ville ta åtte dager å lage ny olje. Ved et under varte oljen likevel gjennom åtte dager.
LES OGSÅ: Feirer religionsfrihet åtte dager til ende
Hannukia: Lysestake som ligner på menoráen med plass til åtte lys pluss et hjelpelys i midten. Første dag tennes et lys som brennes helt ned, andre dag to lys og så videre. Lysene tennes når det blir mørkt og settes synlig i vinduet, for å markere retten til å praktisere egen religion.
Hannukagelt: Jødiske barn i vestlige land får gaver på linje med det andre barn får til jul. Hannukagelt er navnet på den tradisjonelle hannukagaven, og betyr penger. I dag er det stort sett sjokoladepenger det dreier seg om, eller andre gaver.
Dreidel-spillet: Dreidel er en sylindrisk snurrebass med en hebraisk bokstav på hver side som spilles av hele familien under hannuka. Under tiden det var forbudt å praktisere jødedom skal jødene ha latt som om de lekte eller spilte med dreidelen mens de egentlig samtalet om Toraen, noe som var forbudt. Under hannuka brukes den til å spille om en pott med godteri, nøtter, eller sjokoladepenger.