Norge er et langstrakt land med en meget stor kystlinje sett opp mot de øvrige europeiske land. Norge er landet med verdens 8 største kystlinje med 25000 km, til sammenligning er USA nummer 9 med 19000 km. Forsvarssatsingen vi ser i dag langs kysten er ikke forenelig med antall kilometer som skal voktes.

Norge har i sin langtidsplan for Forsvaret valgt å se bort fra befolkningens trygghet og lokal forankring til kapasiteter for beskyttelse av kystlinjen, nemlig å legge ned Sjøheimevernet. Før dette ble besluttet sikret Sjøheimevernet overvåkning og kontroll av vår kystlinje fordelt på 4 innsatsstyrker. Disse militære enhetene hadde kapasiteter til å drive overvåkning og kontroll av særs interessante objekter langs vår kystlinje. Nå er det ingen med slik lokalkunnskap som kan utføre dette oppdraget, det hviler nå på kystvakten, som ikke har nok kapasitet til å utføre dette i tillegg til nåværende oppgaver.

Sjøheimevernet var basert på lokal forankring i form av personer med kunnskap om kystsonen. Vi hadde alt fra fiskere til kokker med inngående lokal kjennskap hva angår å lese normalsituasjon og se avvik fra det normale. De lokale menn og kvinner fikk brukt sin kjennskap til hvor de kunne seile og hvor de ikke kunne seile, noe som muliggjorde et overraskende moment som da var med på å kartlegge hvilke potensielle seilingsmønstre man kunne forvente. Sjøheimevernet bidro også til å øke situasjonsforståelsen til hele Forsvaret innen enhetens operasjonsområde. Man skal ikke undervurdere betydningen av lokalkunnskap i operasjonsplanlegging!

Stortinget besluttet november 2016 å legge ned Sjøheimevernet ved langtidsplanen for Forsvaret. Tidligere hadde vi i tillegg til Sjøheimevernet og maritime spesialjegermiljø også et operativt kystartilleri som fungerte langs hele norskekysten. Kystartilleriet ble lagt ned i år 2000 med begrunnelsen av at heimevern og spesialavdelinger kunne dekke dette behovet. Nå skal vi legge ned Sjøheimevernet, og vi lurer på hvor stor del av kystsonen vi har kontroll på?

Prislappen for å drive Sjøheimevernet er på 80 millioner kroner i året, dette er ikke mye i den store summen da forsvarsbudsjettet 2016 lød på 49,1 milliarder kroner. Styrken hadde tilgjengelig 1800 soldater og 150 fartøyer. Regnet om betyr det at opprettholdelse av Sjøheimevernet koster hver innbygger 15,20 kroner i året, dette er forholdsvis billig i forhold til gevinsten man får i retur.

Stortingets beslutning om nedleggelse av Sjøheimevernet fremstår som forhastet. Det virker som man ønsker å fremskynde en prosess som har motsatt virkning av det man skulle tro var ønsket, nemlig å styrke Forsvaret. Derfor ønsker Senterungdommen at Sjøheimevernet og Kystjegerkommandoen styrkes, vi vil øke Heimevernet i stedet for å marginalisere det og opprettholde dagens heimevernsdistrikt.

Bent-Joacim Bentzen og Jon-Inge Fæster, Senterungdommen