Kunnskapsdepartementet anslår at Nord-Norge vil ha behov for 4000 lærere for å erstatte ufaglærte og lærere som går av med pensjon de neste ti årene.

Dette kommer ikke overraskende på Utdanningsforbundet som i flere sammenhenger over tid både i forhold til politikere og arbeidsgiver (KS) har påpekt at denne utfordringen må tas på alvor. Selv om politikere og arbeidsgiver har sett denne utfordringen så er det viktig å følge opp ord med handling. Det gjelder også Trond Giske som i et NRK innslag tirsdag 28. mars ga skylda på sittende regjering for manglende tiltak og uttrykte at han hadde løsninga gjennom å øke lærernes status. Det er god musikk i våre ører.

  • Men hverken Giske eller andre rikspolitikere kommer unna at det gjenstår å følge opp ord med handling.

Det må fattes vedtak, bevilges midler og det må prioriteres. Og det må sørges for at nasjonale vedtak og ambisjoner blir ivaretatt helt ut i den enkelte kommune og skole.

I forbindelse med rapporten «Lærerutdanninger i endring» fra mars 2014 som tegnet et skremmende bilde av lærermangel i norsk skole fremover, uttalte daværende leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, følgende:

«Norsk skole har et stort rekrutteringsproblem. Det er all mulig grunn til bekymring. Nå må KS og kommunen, som er arbeidsgivere, ta et ansvar for skolen og rekrutteringen».

Forskerne bak rapporten sa også tydelig at utviklingen gir grunn til bekymring, sett i lys av det store lærerbehovet i framtida, og professor Peder Haug uttrykte at situasjonen var dramatisk:

«Når man ser disse tallene, er der nærliggende å tenke at lærermangelen har kommet ut av kontroll. Elevtallet i grunnskolen øker, men vi får ikke flere unge inn i yrket – tross reformer og kampanjer. Samtidig går store lærerkull fra 60-og 70-tallet av med pensjon».

Rapporten pekte også på lønnsvilkårene som helt sentrale for framtidig rekruttering og Utdanningsforbundets leder fulgte opp med følgende:

«Vi må få et krafttak på flere områder, men det mest opplagte og effektive tiltaket vil være høyere lærerlønn. Norske lærere med 15 års erfaring har en gjennomsnittslønn som ligger under gjennomsnittet for alle OECD-landene.

Norge har en stor «reservestyrke» av lærere som jobber andre steder enn i skolen. Mange av disse kunne tenke seg å komme tilbake, men bare om mulighetene for å gjøre en god jobb ble styrket, og hvis lønnen økes».

Regjeringas nye forslag pr 31.3-17 vedrørende ettergivelse av studielån for nye lærerstudenter fra høsten 2017 er i så måte et skritt i riktig retning.

I tillegg er det viktig at lærerne støttes i å være lærere, noe Utdanningsforbundet mener er essensen i rapporten «Om lærerrollen».

Tiden som lærer må først og fremst rettes mot det som skjer i klasserommet, tidstyver må lukes ut, rigide testregimer og byråkratisering må bort og lærerprofesjonens pedagogiske skjønn må få mer plass.

Når det gjelder rekruttering og ikke minst å beholde de man har i yrket, har imidlertid ikke regjeringas krav i de nye kompetanseforskriftene i opplæringsloven med tilbakevirkende kraft vært noen suksess. Heller ikke krav om karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanninga.

Hva kan da gjøres av tiltak spesielt i nord i tillegg til det som er nevnt ovenfor?

Dette er det ingen fasit på, men tidligere hadde vi såkalte virkemiddelskoler der man hadde ekstra lønn, mindre skatt, et «friår» med full lønn til etterutdanning og nedskriving av studielån. Disse tiltakene kan sees på igjen.

Nå må ord følges opp med handling. Vedtak må fattes, penger må bevilges og det må prioriteres. Og det må sørges for at nasjonale vedtak og ambisjoner blir ivaretatt helt ut i den enkelte kommune og skole.

Dette har man snakket og visst om i lang tid – nå må denne utfordringen bli tatt på alvor en gang for alle!

Regjeringas nye forslag pr 31.3-17 vedrørende ettergivelse av studielån for nye lærerstudenter fra høsten 2017 er i så måte et skritt i riktig retning.