Fylkestinget mener at fisken i havet er fellesskapets eiendom, og skal forvaltes i evighetens perspektiv. Den viktigste målsettingen for norsk fiskeripolitikk må være å skape trygge helårsarbeidsplasser både i fiskeflåten og på land, samt størst mulig verdiskaping i kystsamfunnene våre. Arbeidsplasser i fangstleddet og på landsiden må ses i sammenheng for å sikre bærekraftig økonomi, og foredlingsgraden i norsk sjømatnæring må økes.

Fiskeripolitikken må bidra til jevnere råstofftilgang gjennom hele året, for å sikre driftsgrunnlaget for både mottaksanlegg og industribedrifter. Leveringsplikten er samfunnskontrakten som skulle forsvare at de industrieide havfisktrålerne i 1990 fikk formelle rettigheter i det norske torskefisket gjennom innføringen av det som gjerne omtales som trålstigen. Rundt en tredjedel av den totale torskekvoten ble da overført fra kystfiskerne til trålflåten med den klare juridiske betingelsen at disse fartøyene skulle levere fisk og råstoff tilbake i kystsamfunnene der man hentet fiskerettighetene.

Ferskfisktrålerne kunne hente opp fisk langt til havs og i deler av året der fisken var mindre tilgjengelig for kystflåten. Begrunnelsen for at trålerne fikk tilgang til torskekvoter var at de skulle bidra med fisk og råstoff til fiskeindustrien gjennom hele året, og dermed sikre viktige arbeidsplasser og aktivitet på land.

Fylkestinget ber Stortinget avvise regjeringens forslag om å avvikle pliktsystemet. Leveringsplikten fungerer i dag ikke etter intensjonen. De trålerne som omfattes av pliktsystemet overholder ikke sin del av denne samfunnskontrakten, og landanleggene kan bare delvis benytte tinet frossenfisk i sin produksjon. I stedet for å finne løsninger som retter opp dette, foreslår regjeringen at havfiskeflåten får kjøpe seg fri fra hele kontrakten. Dette vil etter fylkestingets oppfatning være å premiere de som ikke oppfyller sin del av kontrakten, og vil være uforståelig for samfunnet og kystfiskerne som i sin tid ga trålerne verdifulle rettigheter i torskefisket.

Totalkvoten har over tid hatt ei fordeling mellom kystflåte og trålere med omlag 70/30. Fylkestingets utgangspunkt er at stabilitet rundt dette har en egenverdi. Selskaper som ikke oppfyller sine konsesjonsforpliktelser bør imidlertid fratas sine kvoter. Fylkestinget mener at disse kvotene bør refordeles til båter som forplikter seg til å overta forpliktelsene, og oppfylle dem til de tilgodesette industrianleggene.

Senterpartiet er fornøyd med at uttalelsen om at Leveringsplikten for trålerne må opprettholdes og videreutvikles fikk flertall i fylkestinget.

Senterpartiet ønsker ikke et knefall for kapitalsterke redere på bekostning av arbeidsplasser langs kysten.

Fisken i havet er fellesskapets eiendom. Norsk fiskeripolitikk må skape trygge helårs arbeidsplasser i fiskeflåten og på land. Vi vil ikke la lokalsamfunnene på kysten seile sin egen sjø, mens trålerne skal gå hjelp til å skape størst mulig avkastning og utbytte til sine eiere.