Dette har ikke kommet av seg selv.I løpet av hundre år har vi hatt ei fantastisk utvikling! For hundre år siden var Norge Europas fattigste land, og vi var et sterkt klassedelt samfunn med store sosiale forskjeller. I dag er forskjellene relativt små, vi lever i verdens mest velutviklede velferdssamfunn, og vanlige folk opplever en velstand folk i andre land misunner oss.

Å bygge samfunn handler om å velge retning, om å holde fast ved verdier, ja om å ville noe. Det norske sosialdemokratiet og den norske arbeiderbevegelsen har vært den viktigste politiske kraften i Norge gjennom de siste hundre år.

Utviklingen av den norske modellen har vært det norske sosialdemokratiets store frihetsprosjekt. Den første store oppgaven var å løfte den norske arbeiderklassen ut av en grenseløs fattigdom. I samarbeid med andre har vi gjennom de siste tiårene også løftet kvinnene inn i arbeidsliv og samfunnsliv.

Nye frihetsprosjekter er like viktige. Integrering av våre nye landsmenn, likebehandling av homofile og andre grupper har nøyaktig samme utgangspunkt: Frihet for enkeltmennesker oppnås best ved å bygge samfunn basert på likeverd, solidaritet og gjensidig respekt.Mange har et sterkt fokus på de mulighetene oljeformuen gir oss. Det er forståelig, fordi oljeinntektene gir oss fantastiske muligheter.

Men det er jo ikke slik at store inntekter automatisk skaper gode samfunn. Det finnes dessverre altfor mange eksempler på land med enorme inntekter, der folk flest likevel har det svært vanskelig.

Også Norge har opplevd krisetider, på tross av store oljeinntekter. Det er den norske modellen, og den tilliten og det samholdet som gjennom den er skapt i samfunnet,som har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i, ikke oljeformuen.

11. september 2017 skal vi velge nytt Storting. Stortinget bestemmer svært mye. F.eks. over vår arbeidslovgivning, sykelønnsordning, ferielov, dagpenger ved arbeidsløshet, pensjon og sysselsettingstiltak osv. Slike saker er svært avgjørende for hvordan det er og være i arbeidslivet, Stortinget bestemmer også mye av vilkårene for å drive næringsvirksomhet, og dermed også grunnlaget for å bevare og etablere nye arbeidsplasser. Det gjelder f. eks. finansieringsordninger, fagopplæring, eierskapspolitikk m.m.

Vi har i dag en regjering som denne perioden har ført en arbeidslivspolitikk som over tid vil skape et helt annet arbeidsliv enn Den norske modellen er tuftet på med faste ansettelser og høy organisasjonsgrad.

En samlet fagbevegelse må derfor moblisere ved valget 11. september for å få byttet ut dagens regjering. Norge trenger en annen politisk kurs med vekt på økt sysselsetting og sterkere arbeidstakerrettigheter bygd på den norske modellen med samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene.