Realitetene er at oljen og gassen som befinner seg fra Røst til Tromsø hverken vil kunne reddevelferdsstaten vår, eller true den dersom fisk prioriteres foran olje. Derfor er det nå på høy tid å sette flere spørsmålstegn ved påstandene og milliardene oljetilhengerneopererer med.

Det gjør professor i finans ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, i Dagens Næringsliv 16. mai. Han tar utgangspunkt i Siv Jensens budskap på FrPs landsmøte om at Norge vil tape 225 milliarder dersombare Lofoten åpnes, slik AP har vedtatt.

Klaus Mohn kaller dette ei villedende forenkling av realitetene i saka. I artikkelen går han grundig gjennom «tapet» på 225 milliarder. Trinn for trinn viser han hvorfor dette ikke stemmer:- Utgiftene til leiting, utbygging og produksjon er ikke tatt med.- Inntekter fra Lofoten, Vesterålen og Senja i gjennomsnitt ligger 25 år fram i tid.

- Staten får ca. 85% av verdiene, ikke 100%.- Statens inntekter fra olje og gass går ikke rett inn i statsbudsjettet til skole, helse og eldreomsorg, men rettinn i oljefondet. Der gjelder handlingsregelen, som i dag anbefaler at bare 3% av avkastningen av fondet kanbrukes i statsbudsjettet.

Mohn konkluderer ut fra dette med at hver og en av oss kan gå glipp av velferdstjenester eller skattelettepå under 400 kr pr år. Da har han ikke tatt med eventuelle negative virkninger og tapte inntekter på fiskeriog turisme og økt risiko for natur og miljø. Vi har altså lite å tape og alt å vinne på å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt.