Atter skal en gang eiendomsskatt drøftes i Øksnes uten at vi forelegges ringvirkningene av eiendomsskatt for lokaløkonomien i saksutredningen. Vi får bare en vurdering av skattens virkning for kommunebudsjettet. Kommunestyret får dermed et ensidig og tynt grunnlag for å ta stilling til eiendomsskatt.

Bolig er et grunnleggende velferdsgode

Det store politiske engasjementet som har vært knyttet til at folk skal sikres adgang til en anstendig bolig å bo i viser at bolig er ett av de mest grunnleggende velferdsgoder man har. Det handler om folks verdighet, folkehelse og rammen om barns oppvekst. Historisk har man på ulike vis gjort mye for å stimulere boligbygging.  I Øksnes er det ikke mindre enn 300 tomter som er regulert pr. dato til boligbygging. Folks hjem bør skjermes skattemessig. Med eiendomsskatt skjer det motsatte. Da får man på boliger et tillegg til formuesskatten, mens andre formuesobjekter slipper med statsskatt.

Fremdeles har boliger en særstilling i skattesammenheng. Folk kan fritt selge egen bolig uten å betale skatt på gevinsten under gitte forutsetninger. Det gjelder ikke bolig nummer to eller tre. Skatteregelen skal stimulere til at folk kjøper sin egen bolig. Dette virker. I Norge er omtrent 80 % av boligene eid av de som bor der selv. Resten av boligene leies ut. Det innebærer at eierskapet er godt sosialt fordelt. En virkning som ofte oversees er at folk flest settes i stand til å planlegge sin egen økonomi ansvarlig og langsiktig fordi de får tilgang til pantelånsmarkedet med rimelige langsiktige lånevilkår når de kan stille fast eiendom som sikkerhet for lån.

Negativ effekt for husholdningene

Et element som ofte fremheves for å gjøre eiendomsskatten mer rettferdig er å innføre bunnfradrag. Virkningen er at de som har en bolig vil få litt lavere skattegrunnlag, men sammenhengen mellom skatteevne, boligskattetakst og skattebyrde blir ikke bedre av den grunn. For de som har lav skatteevne og eier en bolig med høy skattetakst vil effekten kunne bli det motsatte når man med referanse til effekten av bunnfradrag setter skattesatsen opp. Mye kan tyde på at eiendomsskatten ofte kan ha en liten eller til og med negativ omfordelingseffekt.

Eiendomsskatt er en skatt på et objekt

Den innkreves uten hensyn til hvem som eier eiendommen, hvilke inntekter vedkommende har, hvilken skatteevne eller gjeld skatteyteren har eller betalingsevnen. Det er ikke som i det sentrale ordinære skattesystemet der skatteyterens samlede økonomi med både formues- og inntektsforhold er til samlet vurdering. Virkningen er at noen kommer aldeles skjevt ut og får en skattebyrde som er grovt urimelig og urettferdig.

For de som er så uheldige å bli pålagt en skattebyrde som er for stor til at hverken inntekter eller likvid formue er nok til å betale skatten med, er det liten trøst at det statistisk sett kan måles en sammenheng mellom de som har verdifulle eiendommer og de som har høy inntekt. Denne skatten rammer i virkeligheten fullstendig blindt.  En effekt av denne svakheten med eiendomsskatten er at det gir et skille i eiendomsmarkedet. Med høy løpende skattebelastning vil de som har arvede eiendommer eller som har eid en eiendom så lenge at området har opplevd en kraftig økning i markedsverdier, men lever av vanlige inntekter ikke klare skattebelastningen. Effekten er at de blir tvunget til å selge og at det bare er de med høye inntekter som sitter igjen med eiendommene.

Eiendomsskatt er dessuten et ustabilt kostnads element i langsiktig planlegging av egen økonomi. I en periode der lønnsinntekter svikter på grunn av arbeidsledighet, overgang til pensjonsalder eller at man er hjemme med små barn, vil eiendomsskatten være en ugrei byrde.

Ulempen for de som må betale eiendomsskatt kan være betydelig. Eiendomsskatt skal betales av midler som allerede er beskattet. Det innebærer at man må tjene nærmere 2 kroner for å finansiere 1 krone i eiendomsskatt.

For vanlige boligeiere dras det inn kjøpekraft. Med. utgangspunkt i et skattekrav på 4 000 kroner i året, er alternativ bruk av beløpet å betale renter på et lån. En eiendomsskatt på 4 000 i året gir den samme økonomiske belastningen som et ekstra pantelån på 171 000 kroner.. Unge nyetablerere vil merke dette spesielt godt siden kravet om egenkapital er ganske så formidabelt.

Der boligprisene er lave vil det være dyrere å bygge en ny bolig enn å kjøpe en brukt. Det er en situasjon som ikke innbyr til nybygging. De som vurderer å etablere seg må ta hensyn til at selv om de kjøper en brukt bolig kan den være tung å få solgt igjen. Flere steder har det oppstått kriser i mange familier når en lokal hjørnesteinsbedrift legger ned. Ikke bare mister de ansatte sin inntekt, men de mister også et marked å selge boligen sin på. Boliglånet følger låntager, men verdien er forduftet. Her er det bare å skjele til situasjonen på Andøya.

Negativ effekt for næringsdrivende

For utleiere av næringseiendom er situasjonen ofte mer dramatisk. Med en avkastning på rundt regnet 5 %, vil en eiendomsskatt på 7 promille ta så mye som 14 % av eiendommens brutto inntekt

Med de nye reglene som er innført for formuesskatten på næringsbygg vil det tilsvare en skatt på 9 % av byggets brutto leieinntekt under forutsetning av at det ikke er gjeld på eiendommen. Samlet skatt fra eiendomsskatt til kommunen og formuesskatt til staten blir 23 % av brutto leieinntekt på bygget. I tillegg skal det betales vanlig skatt på leieinntekt. Det verste er at skattebelastningen fra eiendomsskatt og formuesskatt opprettholdes selv om leieinntektene på bygget forsvinner helt eller delvis.

Noen ganger ser en at eiendom som er nedskrevet kan ha fått en sterk økning i verdi på grunn av at eiendommen er utviklet. Ofte vil man gi slike eiendommer den faktiske markedsverdien de vil ha ved et salg, og virksomheten blir rammet på en dramatisk måte.

Utleiere av boligeiendommer med en verdi på 2,5 millioner, kan forvente en brutto leieinntekt på anslagsvis 125 000 i året. Et ekstra skattekrav på 4000 vil utgjøre 3,2 % av bunnlinjen og vil ikke påvirke virksomheten på noen dramatisk måte. En må likevel ta høyde for at både skattesatsen og skattetaksten kan økes til nesten det dobbelte, at bunnfradraget fjernes og at skattebyrden da vil kunne ha en økning på nesten fire ganger. Med så stor skattebelastning vil effekten på leiesektoren virkelig bli merkbar. Ekstra skatten vil gi færre pleietilbud og høyere leiepriser som resultat.

Mange kommuner begrenser innkreving av eiendomsskatt på boliger. Det er en like klar tendens til at slik forsiktighet ikke er lett å spore ved beskatning av næringsbygg.

Kommunen må ta stilling til om ulempene det gir for det lokale næringslivet, for tilflytting, leiesektoren og byggeaktiviteten. Etter en tid med tilpasninger vil kommuner med eiendomsskatt finne det at det er dyrt å leie bolig og at investeringslysten for boligutbyggere, men særlig for utbyggere av kommersielle næringsbygg vil trekke seg. Kanskje også turiststrømmen og hytteeierne påvirkes betydelig.

Million utgifter ved innføring av eiendomsskatt

Takseringen som må gjennomføres for å innføre eiendomsskatt er kostbar, og vil komme på mellom 2 og 3 mill. kr. Skulle jeg være så heldig at jeg blir gjenvalgt og ha dominerende innflytelse vil jeg selvfølgelig sette alt inn på å avvikle skatten. I så måte vil kostnadene med skattetaksering være fullstendig bortkastet.

Jørn Martinussen,Øksnes Tverrpolitiske liste