Jeg ser med bekymring på hvordan prosessen med å flytte 8. og 9. klasse fra Sandnes skole til Stokmarknes skole har utviklet seg. Jeg vil med dette belyse min opplevelse av samarbeidsforholdet. Alt som kunne ha gått galt, har gått galt. Det er på tide å lese seg opp på samarbeid mellom hjem og skole. Jeg kan anbefale en artikkel lagt ut på Utdanningsdirektoratets sine sider: VBetydningen av skole-hjemsamarbeid», og siterer fra denne her:

«Skolen skal sørge for at foreldrene får anledning til å delta i relevante beslutninger, siden foreldrene ikke nødvendigvis har makt til å gjøre dette på egen hånd (Lawson, 2003).

Samarbeidet mellom hjem og skole må bære preg av felles mål, gjensidig forpliktelse og medvirkning (Nordahl, 2007). Foreldrene skal også være aktivt med i utviklingen av skolen. Hvis skolen ikke legger til rette for medvirkning fra foreldrenes side, vil det føre til at foreldre når de er uenige i det skolen gjør, ikke har noe annet valg enn enten å bli konfronterende, noe som lett vil bli negativt oppfattet, eller passive og uinvolverte (Lawson, 2003). Det er skolen som må sikre at foreldrene får anledning til å innta andre roller i samarbeidet enn disse to.»

Har skolen lagt til rette for et slikt samarbeid? Etter min mening er svaret nei. Kommunen/skolen sendte foreldrene en invitasjon til et møte på Sandens skole. Dette skulle være et informasjonsmøte om hvordan «en planlegger denne endringen, det vil bli gitt anledning til å stille spørsmål». Her er ingen invitasjon/åpning for en reell dialog hvor også foreldrene på Sandnes kan komme med ideer og synspunkter. Og her starter min mistillit overfor gjennomføringen av hjem-skole samarbeidet.

Om samarbeid

I følge artikkelen nevnt ovenfor er informasjon det laveste nivået av samarbeid. «Det neste nivået er en reell dialog mellom skolen og foreldrene der begge parter er sannferdige. Den sterkeste formen for samarbeid vil være at foreldrene får reell medvirkning, at de får en partnerrolle. Det krever at det eksisterer mål for samarbeidet, at det treffes felles beslutninger, at partene gir avkall på autonomi, og at det eksisterer en høy grad av forpliktelse hos både skoleledere, lærere og foreldre (Nordahl, 2007).»

Å starte denne prosessen med bare å gi informasjon er å begynne i feil ende.  Å få informasjon og kunne stille spørsmål gir ingen anledning til medvirkning eller påvirkning av prosessen. Vi har ikke blitt invitert i noe organ hvor foreldrene kunne ha gått inn i en «reell dialog», eller hvor vi har fått en partner rolle slik at vi som foreldre har fått en reell medvirkning.

Om ansvarsfraskrivelse.

Flere av rådmannens ytringer og ansvarsfraskrivelse i blv.no datert 22.3.17 kan ikke stå uimotsagt. Rådmannen forteller at Hadsel kommune har «forsøkt» i to omganger å sikre at elever og foreldre blir hørt og får delta i styringen av prosessene. Ved å kalle inn til informasjonsmøte kan foreldrene bli hørt, men bli hørt får ikke automatisk konsekvenser for planleggingen. Det virker dessuten som om planene allerede er lagt (jmfr. møteinnkalling: informasjon fra rektor på Stokmarknes skole om hvordan en planlegger overflyttingen). Det inviteres ikke til idemyldring eller synspunkter fra foreldrene på Sandnes. Rådmannen forklarer at hensikten med møteinvitasjon til foreldrene var å sikre at «alle foreldre bør få tilgang til denne informasjonen». Jeg er enig i at alle foreldrene bør få informasjon, men det kan ikke være den eneste måten å samarbeide på, da det ikke gir mulighet til reell medvirkning.

Den andre anledningen rådmannen viser til med tanke på elevenes mulighet til å bli hørt og delta i styring av prosessene, er at elevrådet fra Stokmarknes skole skulle besøke elever fra Sandnes skole. Jeg minner rådmannen på at foreldrene tok ut elevene fra møtet grunnet at foreldre ikke fikk være observatører på møtet, og upassende reaksjoner fra rektor. Her må rektor og rådmann med sin totale avvisning og oppførsel ta sin del av ansvaret. Det hadde forøvrig vært interessant å få vite hvilken hjemmel rådmannen/rektor har brukt når de avviste foreldrenes ønske om å være med på møtet.

Skolenes øverste rådgivende organ, Samarbeidsutvalget (SU) er ikke involvert. I SU er alle partene i skolen representert: elever, foreldre, undervisningspersonalet, andre tilsatte og to representanter fra kommunen, hvor rektor skal være den ene. SU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen.

I flg. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) sine publikasjoner har rektor en nøkkelrolle. «Rektor skal legge forholdene til rette slik at utvalget kan fungere og utvikle seg etter intensjonene. Rektor må sørge for informasjon til og fra alle parter og utvalg. Rektor kjenner skolens virksomhet og når ulike saker har frister osv. Derfor har skoleleder en nøkkelrolle når det gjelder å lage en års-/ aktivitetsplan for samarbeidsutvalget. Når er fristen for innsending av skolens budsjett? Når må da samarbeidsutvalget og andre drøfte saken? Når bestemmes utviklingsområder for skolen? Når må råd og utvalg gi innspill?»

Etter mitt syn burde kommunen startet prosessen i SU. Deretter hadde det vært på sin plass med et informasjonsmøte. Det er svært lite tillitsvekkende at rådmannen i flg. blv.no «gjerne bruker samarbeidsutvalget hvis foreldrene ønsker det», uten at han selv ytrer ønske om det, eller ser det nødvendig. Ansvaret for en reell medvirkning legges da over på foreldrene, og selv fraskriver han seg et hvert ansvar.

Et informasjonsmøte hvor det er anledning til å stille spørsmål gir som sagt ingen reell medvirkning. Informasjon er det laveste nivået for samarbeid. Måten kommunen ved rådmann, seksjonsleder i oppvekst og rektor har styrt denne saken på, har ført til en massiv mistillit og en følelse av avmakt. Jeg synes kommunen bør ha større ambisjoner enn som så når en så viktig sak settes på dagsordenen. Åpenhet og ydmykhet over for foreldrene hadde heller ikke skadet.