I dag kan kysten feire! Per Sandbergs forslag om å overføre mesteparten av torskekvotene til trålerne – uten forpliktelser – er stoppet. Dermed er det fortsatt håp om at fiskeriene skal komme kysten til gode, slik havressursloven krever.

Det har vært en lang prosess frem mot dagens Sandbergexit. Da kvotene ble innført var det for å beskytte fiskestammene mot overfiske, og for å sikre landanleggene råvarer fikk trålerne kvoter slik at leveransene skulle spres utover hele året. Kystflåten kunne ikke på den tida følge fiskens vandringer, og uten trålerne kunne ikke industrien tilby arbeid utenom sesongen.

Tankegangen bak denne politikken var at forvaltningen av de marine ressursene skulle sikre «sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene», og er nedfelt i Havressursloven §1. Dette er hele grunnlaget for norsk fiskeripolitikk. De politiske redskapene som ble utformet for å oppnå disse målene, for eksempel Deltakerloven og leveringsplikten, har imidlertid gradvis blitt fullstendig uthult av dispensasjoner og fortolkninger. I dag fryses derfor store deler av torsken som tas opp, noe som betyr at landanleggene ikke kan bearbeide fisken med fortjeneste. Da blir det selvfølgelig heller ingen arbeidsplasser eller bosetting slik loven krever.

Fiskeriministerens løsning har vært å slå ut med hendene og akseptere dagens situasjon ved å la trålerne kjøpe kvotene til spottpris, og samtidig fjerne alle forpliktelser. Sandberg ville overføre en liten del av de totale trålkvotene til kystflåten og på den måten gi Nord-Norge et håndslag, men en slik politikk er som å gi med den ene hånda  og ta med den andre. Da blir du ikke populær, og det har heller ikke Sandberg blitt.

Langs hele kysten i nord har derfor forbannede nordlendinger engasjert seg i grupper som «Kystopprøret - Gjenreis Kyst-Norge», og i forskjellige lokale aksjoner. SV har hentet motivasjon fra kystopprøret, og tatt denne kampen på Stortinget. Vår talsmann på området, Torgeir Knag Fylkesnes, har lest og regnet, forsket og kranglet, diskutert og overtalt og til slutt lagd så mye trøbbel at Sandberg ga opp.

Nå handler det om å ta kampen et steg videre: Skal det totalt ineffektive pliktsystemet flikkes på enda en gang, slik Arbeiderpartiet ønsker? Eller skal vi følge Havressurslovens intensjoner? SV vil det siste, og foreslår derfor «hjemfall» på alle torskekvotene. Hvis SV får bestemme skal kystflåten overta kvotene, slik at leveransene til landanleggene garanteres. Overgangen vil ta tid, kanskje så mye som tjue år, men det er ikke mulig å gjøre ting over natta uten å ramme trålerflåten unødvendig hardt, og tida trenges også til å rekruttere nye fiskere til kystflåten.

Får SV det som vi vil, kommer fiskeriene i fremtiden til å levere fisk av høyere kvalitet enn i dag, skape mer enn tre tusen nye arbeidsplasser, senke utslippene fra båtene, og gi større avkastning per investerte krone. I tillegg kommer de ringvirkningene dette gir lokalt. Skal kystbefolkningen i nord ha en fremtid må vi utnytte våre naturlige fortrinn. Det er det SVs politikk er konstruert for å sikre.