GITARISTEN: Anders Eriksen er kjent som en habil bassist. Nå har han overlatt bassgitaren til søster Anneline og skal selv trylle med gitaren i Arven. Foto: Arkivfoto: Tony Gulla Sivertsen

Var du i Norlandiahallen på markeringen for Bevar Andøya flystasjon tidligere i høst, så fikk kanskje du også en tåre i øyekroken da Arven spilte Dire Straits-låten «Brothers in Arms».

– Det var ganske stort å stå der å spille og se filmen som viste lenkeaksjonen, sier Thomas Pareli Seines.

Thomas og familien

Vi møter bandet hjemme i stua til Vegard Laupstad.

– Som du ser trenger jeg ikke å bruke mye penger på innredning, sier Vegard med et smil. I et hjørne troner trommesettet hans og rundt står resten av musikkutstyret til Arven.

– Det er her vi har øvingslokale for tiden, sier Anneline Laupstad. Hun og de to brødrene hennes Vegard og Anders Eriksen er kjernen i Arven.

– Vi tre hadde lenge snakket om å starte noe i lag, og plutselig en sommerdag i fjor så hentet vi bassforsterkeren, lærte Anneline å spille bass og ga oss i gang. Første låten vi øvde inn var temalåten til HBOs TV-serie «True Detective». Etter hvert ble nevøen Sebastian med som fast perkusjonist, mens fjerdemann, Thomas, kom med etter at han ba Arven skrive deltakerlåten for bandet han underviser, The Cheaters, til Rock Mot Rus tidligere i år.

– Vi hadde snakket med Thomas om å gjøre noe sammen, og det viste seg å klaffe veldig bra, sier Vegard.

Et år i øvingslokalet

Arven har ikke verdensherredømme eller hitlistene som mål når de spiller.

– Vi gjør dette fordi vi vil spille musikk for vår egen del, og har lyst til øve, sier Vegard. Til nå har bandet spilt to ganger på dagtid på Sjåbergefestivalen, deltatt på støttekonserten til inntekt for MS-syke Ronny Kristiansen, julejammen og den nevnte støttekonserten i Norlandiahallen.

– Etter den første Sjåbergfestivalen i fjor, så gikk vi i øvingslokalet et helt år, sier Anneline.

– Ja, og vi kom oss ganske raskt opp på et brukbart nivå, sier Vegard.

– Kjemien var god fra starten, legger Anneline til.

I Arvens drakt

Sjangermessig er ikke Arven de enkleste å sette i bås, men bandet har sine referanser som kommer til uttrykk på scenen.

– Vi er veldig glad i melodiøs rock. Vi har i starten bevist covret en del fra andre artister. Det er veldig nyttig for å bli god til å spille, men parallelt har vi skrevet egne låter, sier Anneline. Thomas mener Arvens musikalske uttrykk kan beskrives som litt bluegrassrockaktig.

– Vi ville se hvor musikken førte oss, og til nå har vi et spekter fra Kari Bremnes til hardrockgrensen. Selv føler jeg meg hjemme i melodiøs rock, sier Vegard.

– Uansett hva vi spiller så blir det ikledd Arvens drakt. Man vil kjenne igjen elementer av låter, men det blir vårt, sier Thomas. Bandet beveger seg landskapet til Madrugada og Midnight Choir.

– Vi ser veldig fram til å spille en hel konsert og begi oss ut som noe eget. Jeg tror det er der vi hører hjemme, sier han.

Mørketida

Konserten han snakker om er «Inn i mørketida med Arven» siste helga i november.

– Vi følte at november var riktig tid å gjøre en konsert, den passer musikken vi spiller, sier Vegard.

– Vi liker å tro at vi er litt ekstra tøffe vi som bor her oppe, med skiftninger i vær og lys, sier Anneline.

– Slik er musikken vi spiller også, det er kontraster og skifter fort, sier Sebastian. Anneline sier de ønsker å gi publikum en god stemning på tur inn i mørketida.

– Det blir litt som å sette seg under pleddet med en kopp kakao og fyr i peisen. Det blir kos, legger Thomas til.

– Vi som bor her holder ut gjennom mørketida fordi vi vet at våren kommer med lyse dager. Det er en håpefull tid, og slik er det også med musikken vår, sier Anneline. På konserten har de også med seg Rune Solvang som lydmann og medarrangør.

– Vi regner han som en del av Arven. Vi liker å ha han med og det er alltid godt å ha en dyktig fyr med på laget, sier Anneline.

Alle har en arv

Når det gjelder bandnavnet, Arven, så er det åpent for tolkning.

– Alle har en arv; det umiddelbare nære til familien, men også til plassen vi bor på og musikken, sier Anneline.

– Felles for oss alle er at vi har en musikalsk arv. I alle fall føltes det slik for meg da jeg vokste opp. Musikk er ikke bare noe du hører på, man spiller den, sier Vegard.