Leder Yngve Larsen, sekretær Eirik Norvoll, styremedlemmene Odd Arn Mikkelsen, Kjell Harald Thomassen og Monica Amsen går sterkt imot utspillet til Thor Wold om å lempe på deltakerloven slik at fiskeindustrien kan bli majoritetseier i fiskebåter.

– Løser ingenting

– Vi kan alle være enige om bekymringene til Wold om de store båtene som er solgt ut av kommunen de seneste årene, men det å la industrien få kjøpe løser ingenting. Lokalt har jo Jangaard valgt å selge båter som tilførte verdifullt råstoff til fiskeindustrien ut av kommunen, blant annet trålerne Andøybuen og Andøytind, samt flere større kystbåter de har vært medeiere i, sier Larsen.

Heller innskjerpe

Fiskarlaget er klare på at i stedet for å lempe på deltakerloven, er det bedre å fjerne paragrafen som gir de som har vært aktive fiskeskippere på egen båt i minst tre år muligheten til å bli administrativ reder på land, og fortsatt regnes som aktiv fisker. Norvoll sier at dersom det skulle bli normen at alle fiskeindustribedrifter skulle kunne handle båter, hadde det blitt langt mellom hvert fiskebåtrederi.

– Her på Andenes er jo fiskeindustrien eid av portugisere og møringer. Dersom de hadde eid båtene kunne man ha risikert at de hadde blitt registrert et helt annet sted enn Andøy. Dessuten kan det jo hende at båtene hadde blitt fylt med litauere i stedet for lokale fiskere. Arbeidsstokken i fiskeindustrien er jo ikke akkurat noen velsignelse for sysselsettingen i Andøy i dag, all den tid mesteparten er gjestearbeidere, påpeker Norvoll.

Åpner for hele EU

Larsen sier at det mest alvorlige med Wold sitt forslag er at det kan resultere i at norske fiskerirettigheter blir fritt omsettelig i hele EU, siden Norge er unntatt fra EØS-avtalen på dette området.

– Forslaget vil kunne utløse ikke-diskrimineringsregler i EØS-avtalen som dermed åpner tilgang for norske fiskekvoter til alle EU-borgere, sier Larsen.

– Bygge stein på stein

Fiskarlaget mener løsningen for å få flere båter til Andøy er å satse på ungdommen som får bygge seg opp stein for stein. Det er derfor det er så viktig at den minste gruppen under 11 meter ikke åpnes for strukturering. De minner om pensjonerte båteiere med store kvoter som Thor Wold og Sigve Larsen som startet i det små med hver sin sjark. Denne veien må ungdommen også gå.

– Det er ikke slik at ungdommen må ut med mellom fem og 10 millioner kroner for å kjøpe seg en sjark med ei kvote. Da forutsetter han at alle bygger nytt. Det er fullt mulig å kjøpe en 20–30 år gammel fiskebåt med kvote for tre- fire millioner, pluss sier Larsen. Fiskarlaget minner om at dersom fiskeindustrien med sin kapital skal gå inn og by på fiskekvoter og båter, så vil dagens prisgalopp akselerere ytterligere med enda høyere priser.

Eidesen-utvalget

Når det gjelder syn på videre strukturering, har fiskerlaget årsmøtevedtak på at de ikke ønsker å utvide kvotekjøpsordningen ytterligere.

– Den store saken som vi nå skal behandle i fiskerlaget er Eidesen-utvalgets innstilling på fremtidens kvotesystem. Det er ei utredning som ligger an til forandring i Fiskeri-Norge til evig tid. For oss er det viktig å bevare både deltakerlov og havressurslov slik den er i dag. Da har vi garantier for at eierskapet til fisk skal ligge langs kysten og tilhøre lokalsamfunnene. Her skal det også tas stilling til hva som skal skje med strukturkvotene. I dag heter det at de skal tilbake til fellesskapet etter 20–25 år, mens Eidesen-utvalget åpner for at kjøpte kvoter skal eies til evig tid, påpeker Larsen. Avslutningsvis uttrykker han glede over at politikerne ser ut til å vise en gryende oppmerksomhet til satsing på fiskerinæringa i disse omstillingstider. Fiskarlaget har håp og tro på å få til noe sammen i framtida.