Hole & Kloster har beregnet insidensen av førstegangs hjerneblødning i en stor prospektiv studie i Vestfold fylke. De fant en årlig insidens på 20,5 per 100 000 personer i perioden 2010 – 14, skriver Tidsskrift for Den norske legeforening.
Les også: Prehospitalt forløp ved akutt hjerneslag
Det er lavere enn resultatene i en studie fra Innherred kommune i Trøndelag i perioden 1994 – 96, men høyere enn i en studie fra Sørlandet i perioden 2005 – 09.
Som ved andre studier ble det funnet høy mortalitet. Nesten 40 % av pasientene døde innen 30 dager.
For mange som overlever, er derimot prognosen god. Omtrent halvparten kom tilbake til egen bolig og trengte ikke tilsyn eller ekstra hjelp.
Nesten en firedel av pasientene brukte warfarin, oftest på grunn av atrieflimmer. Bruken av warfarin er nå synkende etter at såkalte NOAK-midler (nye perorale antikoagulasjonmidler) ble godkjent for tromboseprofylakse. NOAK-behandling er assosiert med mindre risiko for hjerneblødning enn behandling med warfarin, og vi kan derfor forvente en nedgang i insidensen av hjerneblødning i årene som kommer.
De fleste pasienter med hjerneblødning behandles konservativt, og prognosen har ikke endret seg vesentlig på mange år.
Det trengs derfor mer forskning for å bedre den akutte behandlingen av hjerneblødning. Med unntak av store lillehjerneblødninger har randomiserte kontrollerte studier ikke vist at nevrokirurgisk behandling bedrer prognosen.
Slike studier har heller ikke vist at hemostatisk behandling bedrer prognosen. Det pågår nå en landsomfattende randomisert kontrollert studie, NOR-ICH-studien, ledet fra Bergen, der traneksamsyre eller placebo gis til pasienter med akutt hjerneblødning innen tre timer etter symptomstart.
Flere studier tyder på at blodtrykkssenkning kan bedre prognosen ved akutt hjerneblødning.
Les mer om saken hos Tidsskriftet