BørsenForsiden av Børsen

Last ned Børsen-appen

Annonse

Børsenstudio

Inflasjonen faller i USA
Foto: Steve Heap / Shutterstock / NTB

Inflasjonen faller i USA

Prisveksten i USA var i juli 8,5 prosent, ifølge ferske tall fra U.S. Bureau of Labor Statistics. Fallet er uventet, fordi inflasjonen faller mer enn ekspertene hadde ventet på forhånd.

Ifølge CNBC ventet økonomer i forkant at inflasjonen ville falle fra 9,1 prosent i juli, til 8,7 prosent i juli.

Fra juni til juli var prisveksten 0.

- Det er en liten positiv overraskelse. Det er positivt at veksten måned for måned er null. Vi kan håpe at vi har nådd toppen, sier sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen, til Børsen.

Bensinindeksen i USA falt 7,7 prosent i juli, og veiet dermed opp for økninger i mat- og boligindeksene.

Og at bensinprisene faller er svært gode nyheter for president Joe Biden.

- Det er kanskje den ene tingen som avgjør mest hva amerikanerne stemmer. Biden har brukt mye krefter på dette, han har frigjort olje fra lagrene, og reist verden rundt for å gjøre avtaler og få prisene ned, sier Johansen.

Energiindeksen falt med 4,6 prosent i løpet av måneden, mens prisen på matvarer steg med 1,1 prosent.

Det siste året har matvareindeksen steget med 10,9 prosent, den største årlige økningen siden mai 1979.

- Tallene forteller oss at inflasjonspresset fortsatt er stort. Totalinflasjonen går opp og ned, og nå trekkes det ned av at energiprisene faller, sier Johansen, og fortsetter:

- Det underliggende, kjerneinflasjonen, var ventet en månedlig økning på 0,5 prosent, men var på 0,3. Det er fortsatt ubehagelig å være konsument, men måned over måned så går det litt i riktig retning.

Men selv om det går i riktig retning så er inflasjonen fortsatt for høy.

- Kjerneinflasjonen stiger fortsatt 0,3 prosent måned over måned. Legger vi det sammen blir det 3,6 prosent på året. Målet er fortsatt 2 prosent, så det er fremdeles litt for høyt, men det er mye bedre enn de 0,7 prosentene forrige måned, sier Johansen.

Etter at tallene ble sluppet var det også en utvikling i markedet, der forventningene nå endrer seg til hva de tror sentralbanksjefen vil gjøre på rentemøtet i september.

Før tallene ble sluppet var det mest tro på at sentralbanksjefen vil sette opp renta 0,75 prosentpoeng, mens etter tallene var på plass hadde det endret seg, slik at man nå tror sentralbanksjefen nøyer seg med å sette opp renta 0,5 prosentpoeng.

Annonse
Kia tilbakekaller over 420 000 biler i USA
TILBAKEKALLES: Kia Soul av eldre modell har et problem med å rulle av gårde under lading. Foto: Nam Y. Huh / AP / NTB

Kia tilbakekaller over 420 000 biler i USA

Kia America tilbakekaller 427 407 biler i USA, melder veisikkerhetsorganet NHTSA, ifølge Reuters.

Årsaken er problemer med at enkelte kjøretøy har rullet av gårde ukontrollert, og derfor utgjør en ulykkesrisiko.

Kia har tidligere tilbakekalt flere tusen eldre Soul-elbiler i USA fordi enkeltkjøretøy begynte å rulle selv om de sto i P-modus. NHTSA har fått dokumentert flere kollisjoner som følge av dette, ifølge Carcomplaints.com.

Christian Lagaard, kommunikasjonssjef i Kia Bil Norge AS, sier til Børsen at den amerikanske tilbakekallingen gjelder det nylig omtalte problemet med at de aktuelle Soul-bilene kan flytte seg på egen hånd når de står på lading, selv om girvelgeren står i P.

For to uker siden ble 40 000 kjøretøy av typen tilbakekalt i Europa, hvorav 16 000 i Norge. De aktuelle bilene er av første Soul-generasjon og ble produsert mellom 26. november 2013 og 14. november 2018.

- De 16 000 bilene som vi nå tar inn på verksted, vil få en slik automatisk parkeringsbrems som nyeste generasjon Soul også har, uttalte Matilda Sjaaeng, direktør for servicemarkedet i Kia Bil Norge, til Dinside da den europeiske tilbakekallingen ble kjent.

Hun fortalte at innkallingen av kundene til verksted skjer fortløpende, og at bileierne ikke behøver å kontakte forhandleren. Importøren, Bertel O. Steen, har også oversikt over bilene som er importert til Norge utenfor det offisielle Kia-systemet.

Sjaaengs kollega Lagaard minner for øvrig Børsen om at SUV-en Kia EV9 denne uka ble kåret til årets bil i verden.

Les hele saken

Kan flytte seg når den lades

Disney inngikk forlik med Florida

Disney og Florida har inngått forlik i en krangel som startet da Disney protesterte mot et forbud mot å undervise om seksualitet og legning i skolen.

Underholdningskonsernet gikk til sak etter at Floridas folkevalgte trakk tilbake en spesiell ordning som ga Disney kontroll over utviklingen av et stort landområde som huser Disney World og tilhørende temaparker.

Endringen ble sett på som gjengjeldelse fra den republikanske guvernøren Ron DeSantis etter at Disney kritiserte en lov fra 2022 – på folkemunne omtalt som «Don't say gay» – som forbød undervisning om seksualitet og legning i Floridas grunnskoler.

Onsdag sier Disney-konsernet at de har inngått forlik med turistmyndighetene som tok over planansvaret for landområdet selskapet tidligere kontrollerte. Den opprinnelige avtalen gikk tilbake til 1960-tallet.

Forliket åpner for en fremtidig avtale med myndighetene om hvordan partene skal håndtere og regulere området, sier Disney, som er en av de største arbeidsgiverne i delstaten.

(NTB)

Annonse
Daniel Kahneman er død
Foto: Rex / Shutterstock / NTB

Daniel Kahneman er død

Den israelsk-amerikanske psykologen og nobelprisvinneren i økonomi, Daniel Kahneman, er død. Han ble 90 år.

Det skriver flere medier, deriblant Bloomberg.

Kahneman ble verdenskjent på 1970-tallet, da han publiserte en serie eksperimentelle studier sammen med Amos Tversky om hvordan mennesker vurderer sannsynlighet i dagliglivet, ifølge Store norske leksikon.

Han var også med å utvikle en teori om beslutninger under usikkerhet, noe som avviker fra rådende økonomiske modeller på flere punkter. I 2002 ble han tildelt Nobels minnepris i økonomi, sammen med Vernon L. Smith, for disse arbeidene.

Kahneman er også kjent for boka «Thinking, fast and slow» fra 2011. Den ble i 2012 utgitt på norsk med tittelen «Tenke, fort og langsomt».

- Daniel Kahneman er verdens mest innflytelsesrike nålevende psykolog, sa Harvard-professor Steven Pinker til The Guardian i 2014.

- Arbeidet hans er virkelig monumentalt i tankens historie.

Rekord
Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

Rekord

Oslo Børs avsluttet siste handelsdag i årets første kvartal med en oppgang på 0,44 prosent. Det sendte hovedindeksen til en ny toppnotering på 1328,15 poeng.

Siste gang det skjedde var 4. januar i år, men den nye toppnotering skjer etter to måneder med nedgang på Oslo Børs. I mars har derimot børsen steget med 4,97 prosent, opp 1,72 prosent hittil i år, melder Dagens Næringsliv.

Oljeprisen ligger på rundt 85 dollar fatet onsdag ettermiddag. I løpet av mars har oljeprisen steget med cirka 3 prosent, noe som har bidratt til å løfte olje- og oljeserviceselskapene.

Børsvinnerne i mars er Seadrill og Arendals Fossekompani som har steget henholdsvis med 22,99 og 21,73 prosent.

TGS og PGS klatrer også på børsen – henholdsvis med 14,79 og 13,49 prosent i løpet av måneden. De to seismikkselskapene kunngjorde i fjor høst at de skal slå seg sammen, en fusjon som ferdigstilles i løpet av første halvår av 2024.

I andre ende var Ultimovacs, hvis aksje har falt med 94,06 prosent. Det skjer etter at biotekselskapet meldte i starten av måneden om skuffende resultater fra sin hovedstudie på føflekkreft. Det igjen førte til at investorer solgte seg ut.

Blant de toneangivende europeiske børsene er det oppgang på DAX-indeksen i Frankfurt, den er opp 0,44 prosent. CAC 40 i Paris er opp 0,31 prosent og FTSE 100 i London ligger ned 0,35 prosent.

(NTB)

Annonse