Fagområde: Omstilling

Tillit og fleksibilitet ga byutvikling og nye arbeidsplasser

Da hjørnesteinsbedrifta i Skien ble nedlagt, mobiliserte kommunen og flere aktører fra privat og offentlig sektor. Et samarbeid basert på tillit og fleksibilitet bidrog til at klargjøring av lokaler og kompetansearbeidsplasser kunne gjøres parallelt med ny reguleringsplan.

Klosterøya er en øy i sentrum av Skien. Øya er i dag vertskap for 80 selskaper og over 400 arbeidsplasser. 250 av disse er nyetablerte.

På øya finner du selskaper innen IKT, rådgivning, miljø, design og innovasjon og helse. Du finner også bryggeri, treningssenter, teater og opplevelsespark for barn, i tillegg til offentlige aktører som videregående skole, Innovasjon Norge og Ungt entreprenørskap. På vestsida av Klosterøya er det boligutvikling i stor stil med mange nybygde boliger. Klosterøya skulle bli, og er blitt, et fyrtårn i utviklingen av Grenland.

2005: krise på Klosterøya

Høsten 2005 såg det derimot langt mørkere ut på Klosterøya. I oktober det året vedtok bedriftsforsamlingen i Norske skog å legge ned papirfabrikken Union, og 1. mars 2006 stoppet den siste papirmaskinen for godt. Et 133 års langt industrieventyr var over og rundt 380 ansatte mistet sitt daglige virke.

Månedene frem mot bedriftsforsamlingsmøtet i oktober ble brukt til demonstrasjoner og en iherdig kamp for å få ledelsen til å snu. Det var også valg det året, og en rekke politikere både lokalt og nasjonalt hev seg med i kampen for å prøve å bevare Union. Det var mange spørsmål – og det var mange krav.

Rask mobilisering og fremtidsverksted

Svaret var å mobilisere mange aktører. Norske Skog hadde helt fra beslutningen om nedleggelse i oktober 2005 forberedt et liv etter Union sammen med fagforeningen og ansatte. Norske Skog hadde en visjon: dette skulle bli Nordens mest vellykkede omstillingsprosjekt.

I løpet av kort tid samlet flere aktører seg rundt bordet for et felles samarbeid. Skien kommune sammen med Telemark fylkeskommune, Innovasjon Norge og IKT-klyngen var aktivt med fra startenBare uker etter at siste papirmaskin stanset deltok 150 aktører fra offentlig og privat sektor på et fremtidsverksted i papirmaskinhallen på Union. Det var et samlet ønske om å åpne opp industriområdet, som fram til nå hadde vært et lukket sted, og gi byen, regionen og landet et sted med muligheter for vekst og utvikling. Krise ble snudd til optimisme og alle var med.

5 personer rundt et bord. Foto.

Krise blir snudd til optimisme – framtidsverksted i verkstedhallen. Foto: Olav Risholt.

Muligheter og målsettinger

I tillegg til mobilisering blant sentrale aktører, var verktøykassa for å skape næringsutvikling et fond på 30 millioner. Midlene kom fra Norske Skog og staten.

Det ble etablert en styringsgruppe bestående av representanter fra akørene nevnt over. Styringsgruppen utarbeidet rapporten Klosterøyas Nye muligheter. Rapporten inneholdt tanker aktørene gjorde seg rundt de mulighetene som fantes, samt og visjon og målsettinger.

Målet i rapporten er at Klosterøya skal bli et fyrtårn i utviklingen av Skien og Grenlandsområdet ved at:

  • Kompetansebaserte og kreative næringer aktivt ønsker å etablere seg på øya.
  • Mennesker som søker seg til urbane strøk opplever øya og Skien som attraktiv – øyas næringsliv er spesielt attraktivt for unge mennesker.
  • Øya utvikles i et langsiktig perspektiv med vekt på å framheve og utnytte øyas unike og identitetsskapende kvaliteter.

Styringsgruppa hadde også noen klare tanker om hva som måtte til for å lykkes:

  • Å ivareta behovet for en rask plan- og byggesaksprosess ved å formulere konkrete og robuste retningslinjer for den videre plan- og gjennomføringsprosessen.
  • Å videreføre et nært og godt samarbeid mellom Skien kommune, Norske Skog, næringslivet og andre aktører med vekt på idéutveksling og dialog.
  • Å ta modige beslutninger sett i et framtidsrettet perspektiv.

Strategisk by- og næringsutvikling basert på Klosterøyas egenart og identitet

Klosterøyas beliggenhet mellom fossene er en av de naturgitte kvalitetene som danner grunnlaget for øyas historie. Klosterøyas og Skiens historie er to sider av samme sak. Klosterøyas historie gir byen særpreg og identitet. Byggverk fra de ulike tidsepokene forteller historien. En egen rapport fra Asplan Viak, «Analyse av Klosterøya», som beskriver Klosterøyas egenart og identitet ligger til grunn for vurdering av arealbruk på øya.

Et steds særegne kvaliteter er et viktig fundament for utvikling av et lokalsamfunn. Punkt 2 i 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid viser hvordan en kan jobbe for å kartlegge disse kvalitetene.

Reguleringsplan parallelt med rehabilitering

Skien kommunen kunne lett falt for fristelsen å kreve at ny reguleringsplan måtte være godkjent i bystyret før tiltak kunne settes i gang. I stedet ble det jobbet parallelt med konkrete rehabiliteringsprosjekter, etableringer og reguleringsplan for hele området. Kommunen og eier jobbet tett sammen, og det ble skapt en fleksibel reguleringsplan – slik at den kunne vare over tid.

Arbeidet ble bygd på stor grad av tillit og lite detaljstyring. Strategier og planer som ble laget for 10 år siden brukes fortsatt til utvikling av øya. Kommunen jobbet ikke med utviklingen alene, men hadde med seg mange aktører rundt bordet.

Tillit kan brukes som strategisk fordel i utviklingsprosesser. Slik kan du styrke tilliten mellom aktører.

Byutvikling og arbeidsplasser

Elleve år etter nedleggelsen av Norske Skogs papirfabrikk på øya, spirer og gror det på nytt på den gamle industritomta.

Kommunen opplevde mange ulike henvendelser for etablering av ny virksomhet på Klosterøya. Klosterøya skulle fylles med bedrifter som utviklet byen. Flere av IT-bedriftene i Grenland ønsket den gangen et (nytt) samlokaliseringsalternativ. Et intensivt arbeide var da i gang for å peke ut en lokalisering i Grenland som kunne huse bedrifter i IKT-næringen og kompetanseindustrien.

Prosessen endte med at IKT Grenland heiste flagget på Klosterøya allerede samme år som papirproduksjonen stoppet. Itum var den aller første IT-bedriften som flyttet til «øya» i januar 2007. Like etter fulgte eZ Systems, deretter fulgte mange på.

Mann med laptop. Foto.

Dreibenk erstattet med laptop – nye kompetansearbeidsplasser i gammel verkstedshall. Foto: Tom Riis.

Samspillet mellom Klosterøya og IKT-næringen ga begge partene oppmerksomhet langt utenfor fylkesgrensene. Samarbeidet dannet grunnlaget for et senter for kompetansebedrifter som i dag fremstår som vitalt og fremoverlent. Ikke minst har det funnet sin plass i et nettverk av avanserte og tunge utviklingsmiljøer i Grenland.

Teater Ibsen etablerte seg tidlig på øya, sammen med Skien kommunes Kunstnerby på Spriten. Den nye Skien videregående skole er under bygging. Man ønsket å skape et sted med liv og vitalitet hele døgnet.

Fremdeles er det mange utviklingsmuligheter av Klosterøya. Det er en stor øy å fylle med verdiskaping og aktivitet.

Stikkord:
Steder: