Havvind-vinner lover oppstart i 2030

Hvis energiminister Terje Aasland holder tempoet oppe, lover vinneren av auksjonen om norsk havvind å starte opp i 2030.

Energiminister Terje Aasland gjennomførte fredag morgen en symbolsk undertegning av en multimilliard-kontrakt mellom den norske stat og det belgisk-nederlandske selskapet Ventyr.

Bak Ventyr står det belgiske datterselskapet Parkwind til Japans største kraftselskap Jera og Ikeas morselskap Ingka.

Ventyr skal bruke rundt 80 milliarder kroner på å bygge ut havvindparken Sørlige Nordsjø II (SN II). Den skal plasseres ca. 20 mil sør for kysten av Sørlandet.

Ingen hos verken Ventyr eller staten vil bekrefte at investeringen blir så stor, men dette er anslaget som både analytikere og banker bruker nå.

Den norske staten skal til gjengjeld stille opp med inntil 23 milliarder kroner i subsidier (2023-kroner). De vil betales ut dersom prisen Ventyr oppnår de første 15 årene med produksjon blir svakere enn en fastpris på 115 øre pr. kilowattime (også 2023-kroner). Det var prisen som Ventyr vant auksjonen om å bygge ut på.

Første kilowatt i 2030–2031

Nå lover Ventyr at havvindparken, med oppunder 100 vindturbiner, kan begynne å produsere i 2030–2031.

– Vi ønsker å levere den første energien i 2030-2031, sier Parkwinds konsernsjef François Van Leeuw.

Dette avhenger imidlertid av at Terje Aasland embetsverk kan holde tempoet opp i sin behandling. Byråkratiet skal nå først fastsette et utredningsprogram og så om et år eller to behandle Ventyrs konsesjonssøknad.

Dette lover Aasland å levere på.

– Vi skal gjøre det vi kan for å behandle Ventyrs søknader raskt, sier Aasland.

Hvis alt går på skinner, er planen at Ventyr tar en endelig investeringsbeslutning i 1. halvår 2027.

Deretter vil det følge to-tre år med en intens utbygging.

Dobbelt så høye som Oslo Plaza

Nær 90 vindturbinder hver opptil 275 meter høye skal plasseres ut i et område som er litt større enn arealet til Oslo kommune. De skal stå på havdybder mellom 50–70 meter.

Vindturbinene skal bli høyere enn noen som hittil er laget i verden. Hver eneste blir dobbelt så høy som Oslo Plaza.

To store omformerstasjoner skal også bygges. Den ene blir lagt offshore og blir større enn noen annen bygget til havs tidligere.

Den 20 mil lange strømkabelen inn til land vil gå sikksakk mellom skipsvrak og gamle deponier på havbunnen med farlig ammunisjon. Den må også krysse en 400 meter dyp fjord.

15.000 norske årsverk

I Ventyrs søknad om bli kvalifisert til å få by på SN II, het det at de ser for seg totalt 15.000 årsverk i Norge i løpet av årene med planlegging, bygging, installasjon og drift.

Det norske selskapet Norsea, som opprinnelig var med og dannet Ventyr, får en helt avgjørende rolle som operatør av havner og annen logistikk.

Van Leeuw har tidligere fortalt at de har inngått intensjonsavtaler med over 40 norske selskaper så langt.

Aasland ser positivt på løftene om lokal verdiskapning og norske arbeidsplasser:

– Jeg har snakket med leverandørindustrien etter auksjonen og det er nå en positiv summing. Ved at det norske selskapet Norsea er med som strategisk partner er det særlig muligheter for norske leveranser i driftsfasen, men også under utbyggingen.

Strøm til en halv million nordmenn

Alt avhengig av hvor mye vindparken faktisk vil levere av strøm, skal Sørlige Nordsjø II produsere 6–7 terawattimer i året i 25 år. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til en halv million nordmenn.

All strømmen vil bli levert inn til Sørvest-Norge i det som kalles prisområde NO2.

Det er ventet at denne mengden strøm vil bidra til å dra ned prisene på strøm i det som er blitt området med Norges høyeste strømpriser.

Hvis prisen Ventyr oppnår i dette området (en vindvektet spotpris) blir liggende lavere enn fastprisen Ventyr har avtalt med staten, må sistnevnte bidra med milliardsubsidier.

Hvis derimot strømprisene skulle gå til himmels igjen, blir det staten som får inntektene pr. kilowattime fra Sørlige Nordsjø utover 115 øre i 2023-kroner.

Den som leverer får se.