Mener maktpersoner sjeldnere stiller opp til debatt

I NRKs Debatten på torsdag stiller ikke programleder Fredrik Solvang bare spørsmål til debattantene som er i studio, men også til en person som ikke ville komme.

Solvang stilte de spørsmålene Per Morten Johansen, administrerende direktør i Omsorgsbygg, ville fått hvis han hadde stilt opp til debatt.

Kommunerevisjonen i Oslo har konkludert med at Johansen brøyt habilitetsreglementet da hans datter og svigersønn ble ansatt i Omsorgsbygg. Det var Dagbladet som først avslørte saken.

– Vi ser at det er en økende trend at en del maktpersoner - både politikere og toppsjefer i offentlige og private selskap - ikke stiller seg til disposisjon for å svare på spørsmål fra journalister, sier Knut Magnus Berge, redaktør for Debatten på NRK.

– Det skjedde også i denne saken, så da fant vi ut at vi ville gjøre et poeng ut av det, slik at publikum får se konsekvensene av at folk lar være å stille, fortsetter han.

– Dumt for den offentlige samtalen

LES OGSÅ:
Dobler Debatten

Berge sier at det er flere saker de står overfor det samme problemet, for eksempel i den pågående konflikten mellom toppbyråkrat Astrid Søgnen og skolebyråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen.

– Har det blitt vanskeligere å få folk til å stille?

– Ja, vi mener at det er økende. Det har alltid vært sånn at noen takker nei, men vi synes at det er noe stadig flere gjør, som er dumt for den offentlige samtalen, sier Berge.

– Har du noen formening om hvorfor det har blitt sånn?

– Jeg vil anta at folk ser seg tjent med ikke å stille. Hvorfor det, vet jeg ikke. I stor grad tror jeg folk vil tjene på å stille opp for å forsvare det de har gjort, sier han.

– På Politisk kvarter i går, ble det påpekt av programlederen at justisminister Tor Mikkel Wara ikke ville debattere sine egne forslag for å bekjempe gjengkriminalitet med SV-leder Audun Lysbakken. De ble derfor intervjuet hver for seg. Er dette en del av det samme problemet, at maktpersoner setter premisser for intervjusituasjonen?

– Det er beslektede problemstillinger. Det handler om å gjøre publikum oppmerksom på dette. Det er jo også påfallende for publikum at noen ikke vil stille til debatt, sier han.

– Vi kan takke nei

– Hvilket handlingsrom har redaksjonene når de står overfor slike problemstillinger?

– Vi kan takke nei til å ha folk som gjester. Vi må alltid gjøre vurderinger av premissene som blir satt av dem som skal bli intervjuet. Vi vurderer om det er journalistisk forsvarlig og riktig å ha dem i den ene eller andre sammenhengen, sier han.

– Er denne videoen av Solvang og den tomme stolen laget først og fremst for å opplyse publikum eller er det en måte å presse maktpersonene på?

– Det er først og fremst en opplysning til publikum. Men det er også et signal om at det er en god ting at folk velger å stille og svare på kritiske spørsmål, hvis de er i posisjoner der det er rimelige at de gjør det, avslutter han.

Se klippet fra Debatte her: