Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
LA-2017-2337
Henvisninger: Straffeloven (1902), §162 | Menneskerettsloven (1999) EMKN A6
Om rettskraft
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark utferdiget 12 august 2016 tiltale for Nedre Telemark tingrett mot A (A) født 0.0.1963 for overtredelser av:
Videre har politimesteren i Sør-Øst politidistrikt ved tilleggstiltale 11 november 2016 tiltalt A for overtredelse av:
Tingretten avsa dom 21 november 2016 med slik domsslutning:
Varetekt kommer til fradrag med 16 – seksten – dager jf. straffeloven 1902 § 60 og straffeloven 2005 § 83.
A anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt han ble funnet skyldig etter tiltalens post I og straffutmålingen.
Anken ble henvist til ankeforhandling i h h t straffeprosessloven § 324 jf § 321 tredje ledd (seksårsak) ved lagmannsrettens beslutning 5 januar 2017.
Ankeforhandling ble holdt i Skien 22 og 23 mai 2017. A møtte med oppnevnt forsvarer advokat Espen Wangberg. For påtalemyndigheten møtte politiadvokat Margrethe Wigeland Øiestad. A sa seg ikke skyldig etter tiltaleposten ankesaken omfatter.
Det ble hørt tre vitner og lagt frem slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagmannsretten var satt med lagrette, straffeprosessloven kap 24.
Henvisninger til straffeloven gjelder loven fra 1902 om ikke annet er angitt.
Lagretten ble, overensstemmende med tiltalens post I, forelagt spørsmålsskrift med et hoved- og et tilleggsspørsmål.
Hovedspørsmålet var om A er skyldig i narkotikaovertredelse, straffeloven § 162 første ledd, tilleggsspørsmålet om overtredelsen er grov, straffeloven § 162 annet ledd.
Lagretten besvarte begge spørsmål bekreftende.
Fagdommerne besluttet at lagrettens svar skal legges til grunn for reaksjonsfastsettelsen, straffeprosessloven § 376 b første ledd. Det er ikke «springende punkter» i saken som tilsier at fagdommerne skal begrunne avgjørelsen.
Det ble trukket ut tre lagrettemedlemmer som sammen med ordføreren og fagdommerne avgjør reaksjonsfastsettelsen.
Aktor la ned slik påstand:
Varetektsfradrag utgjør 16 dager, jf. straffeloven (2005) § 83.
Forsvarerens påstand var at A skal anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Tiltalens post I er bærende for straffutmålingen.
Innenfor rammen av lagrettens svar på skyldspørsmålet i tiltalens post I og hensyntatt strafferettens beviskrav, bl a at enhver tvil skal tilgodeses tiltalte, legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn for denne posten:
A ble pågrepet av politiet natt til 24 desember 2014 v/en elektrisk forretning i Porsgrunn der han skulle kvitte seg med en komfyr v/forretningens opplagsplass for kassert elektrisk utstyr.
Ved pågripelsen fant politiet noe amfetamin i As sokk, pakket inn i rød tape. I hans jakkelomme og i papphylsen på en dorull, i bilen m/papir merket «God jul», fant de til sammen NOK 60 000 i sedler.
Ved ransaking av et loftsrom vis a vis As leilighet i [adresse2] i X fant politiet senere samme natt narkotika, amfetamin, hasjisj og Xanaxbletter inneholdende virkestoffet alparazolan. Stoffet lå i en «isboks» og i en sylinder, pakket dels i «lynlåsposer» av samme type som politiet fant inne i leiligheten, dels i toalettpapir påtrykt «God jul», dels i rød tape av samme type som politiet fant i leiligheten og som amfetaminet beslaglagt i As sokk v/pågripelsen.
Stoffet er av Kripos typebestemt og veiet til ca 194 gram amfetamin, 526 gram hasjisj og 800 Xanax tabletter, 1 mg. Styrkegraden på 160 gram av amfetaminet er mellom 18 og 20%. Styrkegraden på de resterende ca 30 gram er ikke målt.
Basert på lagrettens svar og øvrige opplysninger i saken legger lagmannsretten til grunn som bevist at A selv hadde plassert stoffet slik det ble funnet av politiet på loftsrommet og at han visste hva slags stoff det var tale om og kvantumet.
Ved straffutmålingen legges derved til grunn som bevist at A er skyldig i oppbevaring av alt stoffet nevnt i tiltalens post I.
A ble i tingretten funnet skyldig i en rekke andre narkotikaovertredelser, d v s fem ulike overtredelser av straffeloven § 162 første ledd, tiltalens post II a-d og tre overtredelser av straffeloven (2005) § 231 første ledd, tiltalens post III og tilleggstiltalen. Det er ikke bestridt at tingrettens beskrivelse av faktum vedr disse forholdene på s 5 til 8 i dommen kan legges til grunn.
I alt er det da tale om befatning med ca 285 gram amfetamin, 1 360 gram hasjisj, 3 500 Xanax tabletter og 1790 Rivotril tabletter.
A er i tingretten også funnet skyldig i føring av motorvogn mens han var ruspåvirket av amfetamin, 1,4 mikromol pr liter blod. Påvirkningsgraden tilsvarer en blodalkoholkonsentrasjon høyere enn 0,5 promille. Den nærmere beskrivelse av forholdet i tingrettens dom s 6 er ikke bestridt og legges til grunn.
A er opprinnelig fra Palestina og kom til Norge fra Algerie i 1991. Han har arbeidet bl a som sykepleier og bussjåfør. Han har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at han etter hvert fikk betydelige fysiske og psykiske helseplager bl a som følge av et samlivsbrudd i 2007 med påfølgende uenighet om daglig omsorg/samvær for parets fire barn. Han har siden da hatt et nokså omfattende misbruk bl a av amfetamin og bruker i tillegg en rekke medisiner foreskrevet av lege. Han er nå uførepensjonist.
A er ikke funnet skyldig i omsetning av narkotika, men mengden stoff han har hatt befatning med innebærer likevel spredningsfare. Skjerpende omstendigheter ellers kan lagmannsretten ikke se det er tale om. Han ble i 2008 domfelt for trygdebedrageri, men dommen tillegges ikke betydning nå.
Straffeloven (2005) § 79 første ledd pkt a skal anvendes.
Tingretten har lagt til grunn at fengselsstraffen for narkotikaovertredelsene ville vært rundt to år før fradrag for formildende omstendigheter. Kjøringen i påvirket tilstand ville isolert sett gitt en kortere betinget fengselsstraff kombinert med bot tilsvarende 1,5 brutto månedslønn, veitrafikkloven § 31 annet ledd pkt b. Lagmannsretten er enig i at dette er et korrekt utgangspunkt.
I formildende retning skal vektlegges at saken hva angår det alvorligste tilfellet, tiltalens post I, er blitt svært gammel. Kravet i EMK artikkel 6 nr 1 og straffeloven (2005) § 78 pkt e, om behandling innen rimelig tid er ikke overholdt. Tilsvarende gjelder forholdene i tiltalens poster II a til d.
Forsinkelsene tilsier en betydelig reduksjon i forhold til utgangspunktet på om lag 2 års fengsel.
A erkjente straffeskyld i tingretten for tiltalepostene II b-e og III samt delvis straffeskyld etter post II a og tilleggstiltalen. For disse forhold tilkommer han tilståelsesrabatt i h h t straffeloven (2005) § 78 pkt f.
Tingretten fant fengsel i et år og seks måneder passende, kombinert med en bot på NOK 40 000. Boten er basert på en brutto månedsinntekt på rundt NOK 30 000.
Lagmannsretten er enig med tingrettens resultat og slutter seg også til tingrettens begrunnelse på s 8 og 9.
Varetektfradraget er fremdeles 16 dager.
Tingrettens avgjørelse angående tap av førerett for motorvogn, domsslutningens pkt 2 er ikke bestridt og stadfestes.
Inndragningsavgjørelsen, slutningens pkt 3 er ikke anket.
Påtalemyndigheten har ikke lagt ned påstand om saksomkostninger i tingretten, og lagmannsretten finner heller ikke grunn til det, ref straffeprosessloven § 437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning