Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
LG-2016-66628
Om rettskraft
Saken gjelder tvist om betaling av advokatsalær.
Jæren tingrett avsa 1. februar 2016 dom med slik domsslutning:
C, A og B har rettidig anket tingrettens dom. Anken gjelder bevisbedømmelsen, lovanvendelsen og saksomkostningsavgjørelsen.
Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS har inngitt tilsvar ved prosessfullmektig, advokat Per Danielsen. Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 20. mars 2017. De ankede parter møtte og ga forklaring. For ankemotparten ga Per Danielsen vitneforklaring. Det ble for øvrig foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboken.
Framstilling av saken:
Saken fremstår i all hovedsak som for tingretten og lagmannsretten finner det derfor hensiktsmessig å gjengi tingrettens fremstilling av sakens bakgrunn:
Ankende parts påstandsgrunnlag:
De ankende parter er forbrukere og Advokatfirmaet Danielsen AS er den profesjonelle part. Dette utgangspunktet må ligge til grunn for vurderingen av partenes handlinger.
Advokatfirmaet Danielsen AS har overfakturert de ankende parter. I annonse på nettet reklamerte ankemotparten med en timepris på kr 1.800 pluss mva. som etterhvert økte til kr 1.900. Ankemotparten har brukt en timesats på kr 2.800. Ankemotparten opplyste, før overtakelsen av klientoppdraget, at firmaet var billigere enn tidligere prosessfullmektig. Ankemotparten har de facto benyttet en høyere timesats og brukt flere timer enn tidligere prosessfullmektig enda arbeidet har vært av en mer begrenset karakter. Ankemotparten opplyste, etter å ha sett på saken og påtatt seg oppdraget, at det ville ta om lag ti timer å skrive anken. Tidsbruken har vært vesentlig mer omfattende. Ankemotparten bekreftet i epost at han var innforstått med at de ankende parter vektla økonomi, og at han ville ta hensyn til det. De ankende parter har aldri bekreftet oppdragsbekreftelsen med den høye timesatsen.
Ankemotparten garanterte at anken ville slippe gjennom lagmannsrettens ankesiling. Det var ingen forbehold om prosessrisiko. Det er en kjennsgjerning at anken ikke slapp igjennom. Da lagmannsrettens beslutning forelå, opplyste ankemotparten at lagmannsretten hadde «gjort en saksbehandlingsfeil som innebærer at beslutningen må oppheves» og «dere har rettskrav på å få behandlet saken for lagmannsretten». Det ble anket til Høyesterett. Anken var forgjeves.
Ankemotparten har brutt sin taushetsplikt ved å sende inn til retten detaljert e-post kommunikasjon som bevis. Det er lovstridig.
Ankemotparten har kreditert kravene overfor de ankende parter uten å informere de ankende parter. Ankemotparten mener det var internt for å slippe skatter og avgifter.
Ankende parts påstand:
Ankemotpartens påstandsgrunnlag:
Ankemotparten slutter seg til tingrettens dom i begrunnelse og resultat.
De ankende parter har angrepet timeprisen, men det er skriftlig avtalt i oppdragsbekreftelse og er blitt brukt i alle fakturaer uten at de ankende parter har protestert.
Ankemotpartens rådgivning har vært klart forsvarlig. Ankemotparten anbefalte at oppreisningsspørsmålet i saken som ble tapt for tingretten, ikke skulle ankes. Ankemotparten aksepterte advokatoppdraget fordi de ankende parter beskrev et annet faktum enn det tingrettsdommen bygget på.
Advokat Per Danielsen har ikke gitt noen garanti for utfallet av saken. Slik påstand bygger på feil faktum.
Ankemotparten har ikke vært involvert i tvistetemaet om inhabilitet i tingretten, og temaet er uten betydning for foreliggende sak.
De ankende parter var ikke i noen tvangssituasjon, og de valgte selv å anke.
Ankemotpartens påstand:
Rettens vurdering:
Lagmannsretten finner anken forgjeves.
Det er i sluttinnlegget anført at ankemotparten har brutt den taushetsplikten ankende part har hatt som tidligere prosessfullmektig for ankende part. Anførselen ble ikke frafalt, men det ble ikke prosedert på den. Lagmannsretten bemerker at når tvisten mellom partene gjelder det salærkravet som ble fremsatt mot de ankende parter, må ankemotparten ha anledning til å vise til hvilket arbeid han har utført for dem. De fremlagte dokumentene er ikke gjort tilgjengelig for andre enn retten.
Lagmannsretten legger til grunn at det av ankemotpartens nettside fremgikk at timeprisen i firmaet var kr 1.800 pluss merverdiavgift. Av den utskrift av nettsiden som er fremlagt for lagmannsretten opplyses det at prisen er «noe høyere for forretningsmessige og spesialiserte oppdrag». Lagmannsretten legger like fullt til grunn at de ankende parter gikk ut fra at timeprisen ville være kr 1.800 da de henvendte seg til ankemotparten. Det fremstår imidlertid som utvilsomt at de ankende parter mottok en signert oppdragsbekreftelse fra advokat Danielsen der den høyere timeprisen på kr 2.800 pluss moms fremgikk. De ankende parter fikk dessuten flere fakturaer fra ankemotparten. Bare den høye satsen ble benyttet. Det ble ikke protestert på timeprisen – som fremgikk av oppdragsbekreftelsen.
Selv om de ankende parter skulle ha følt seg i en situasjon hvor de av hensyn til ankefrist ikke hadde tid og anledning til å bytte advokat, så hadde de full anledning til å ta opp timeprisen med ankemotparten. Det gjorde de ikke. Det må derfor legges til grunn at de ankende parter var kjent med og aksepterte den timepris som det ble fakturert i henhold til.
Ankemotpartene var forretningsmenn som henvendte seg til advokat for å få bistand i en sak som hadde utspring i forretningsmessige forhold. Selv om de ikke skulle bli vurdert som forretningsmenn i denne sammenheng, kan vurderingen ikke slå annerledes ut. De ankende parter ble ved oppdragsbekreftelsen gjort kjent med hvilken timesats de ville bli fakturert etter, og de ble fakturert i samsvar med den, uten at de på noe tidspunkt protesterte.
Når det gjelder anken over tingrettens dom fra 2013, fremgår det av advokat Danielsens e-post 14. februar 2013 at han «har måttet bruke en del timer på sette meg inn i saken og mailutveksle med dere» og at «[å] lage selve anken vil derfor ikke kreve mange timene i tillegg (kanskje rundt 10?)». Etter lagmannsrettens syn er det utvilsomt at det ikke er den totale tid for å utarbeide anke som er stipulert til 10 timer. Det er det ytterligere arbeid det er vist til.
Uansett må lagmannsretten legge til grunn at de ankende parter ikke kom med innsigelser til advokat Danielsens timeforbruk mens han fortsatt hadde advokatoppdrag for dem. De ankende parter mottok underveis en rekke fakturaer der både beløp og timeforbruk fremgikk. De hadde derfor oppfordring til å si fra dersom de mente at faktureringen ikke reflekterte det arbeid som ble utført, eller arbeidet ikke reflekterte det advokatoppdrag de hadde gitt til advokat Danielsen.
Når det gjelder begrepet «løpende oppdrag», som ble benyttet tidlig i forhold i klientforholdet, finner lagmannsretten å legge til grunn at det var en betegnelse som advokaten benyttet frem til det var nærmere avklart hva oppdraget skulle omfatte. Det innebar ikke at advokat Danielsen hadde tiltatt seg oppdrag ut over de konkrete oppdrager de ankende parter hadde gitt ham.
Når det gjelder timeforbruket, legger lagmannsretten til grunn at det ikke har kommet innsigelser til dette fra de ankende parter så lenge advokat Danielsen var advokat for de ankende parter.
Om kvaliteten på arbeidet og tidsbruken har vært avpasset, er det vanskelig å overprøve dette i ettertid. Lagmannsretten er ikke gitt mulighet ut fra den bevisførsel som partene har presentert for retten til å foreta en nærmere vurdering av kvaliteten på advokatarbeidet og om det var et saklig behov for å utføre arbeidet. Lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering av dette og viser til at partene inngikk en avtale der advokat Danielsen til en avtalt timepris skulle utføre flere spesifikke oppdrag for de ankende parter. Partene hadde anledning til å inngå disse avtalene og til å bringe avtalene til opphør. De ankende parter fikk en form for tilbakemelding underveis ved de rettsavgjørelser som arbeidet ledet opp til. De hadde full anledning til å avslutte oppdraget og eventuelt vende seg til en annen advokat – slik de gjorde da de lot advokat Danielsen overta etter deres tidligere prosessfullmektig.
Lagmannsretten går ikke inn på hvorledes kravet til advokat Danielsen er regnet. Det fremgår av tingrettens dom som lagmannsretten forholder seg til.
Anken har vært forgjeves. Tvisteloven § 20-2
Ankemotparten har krevd dekket sine omkostninger for lagmannsretten. I tillegg har han krevd dekket et beløp stort kr 6.854 som gjelder reise og oppholdsutgifter for tingretten. Ankemotparten har gjort gjeldende at disse skulle vært tilkjent av tingretten.
Ankemotparten har krevd dekket salær for lagmannsretten med kr 172.375 pluss mva. Det er oppgitt å ha medgått til sammen 49,25 timer og det er benyttet en timesats på kr 3.500 eksl. mva.
Til utarbeidelse av juridisk utdrag er krevet kr 648 og for faktisk utdrag kr 33.475.
Reiseutgifter for lagmannsretten er oppgitt til kr 16.379 – som det legges er iberegnet/ikke skal tillegges merverdiavgift.
De ankende parter har protestert på omkostningsoppgaven.
Lagmannsretten bemerker at timesatsen ligger høyt, og at arbeidet ikke gjelder arbeid som krever særskilt kompetanse for en advokat. På den annen side ville det medført betydelig merarbeid om en annen advokat skulle ha tatt over oppdraget. Timesatsen som advokat Danielsen har benyttet ble også benyttet for tingretten og er hans ordinære timesats.
Under hensyn til at advokat Danielsen måtte reise fra sitt kontorsted – Oslo – til Stavanger, og at det til ankeforhandlingen medgikk om lag seks timer, finner lagmannsretten at det samlede salærkrav som kan anses nødvendig fastsettes til tretti timer á 3 500 kroner eksklusive mva. Det utgjør kr 105.000 eks. mva. De utgiftene han har krevd dekket, legges til grunn uavkortet. Kravet på kostnader som godkjennes utgjør derved kr 139.123 eks. mva. og (avrundet) kr 173.904 med inkl. mva, samt reisekostnadene for lagmannsretten kr 16.379. Samlet utgjør beløpet kr 190.203.
Dommen er enstemmig.
Dommen er ikke avsagt innen lovens frist grunnet reiser samt feriefravær rundt påske.
Domsslutning