Lagmannsrettens vurderinger

A er født 0.0.1982. Han er litauisk statsborger og har sitt hjem i havnebyen Klaipėda i Litauen. Han er samboer og har en sønn født 0.0.2017 dette år. Han kom til Norge for den kriminelle virksomhet som omhandles i nærværende sak, samt den kriminelle virksomheten som ble rettskraftig pådømt ved Agder lagmannsretts dom av 9. oktober 2015 [LA-2015-84665]. For tiden soner han fengselsstraff i henhold til sistnevnte dom i Skien fengsel. Intet er kjent om hans rulleblad utenfor Norge. Han sier at han har utdannelse som elektroingeniør og som båtsmann. Da han kom til Norge drev han et transportfirma i Litauen og nettsalg gjennom sitt enmannsforetak «[nettssted]». Nettstedet skal være startet med salg av kosttilskudd, men han leverte etter hvert også anabole steroider og rene narkotiske stoffer.

Skyldspørsmålet

Jæren tingrett skriver følgende om de straffbare forhold som tingretten fant bevist:

2.2.1. Tiltalen post II a) og IV a) – A, post II c) – begge, og post IV b) – B

A har erkjent straffeskyld for innførsel av narkotiske tabletter, jf. post II a), og delvis straffeskyld for innførsel av dopingmidler, jf. post IV a). Forbeholdet for dopingmidlene skyldes at han bestrider overlevering til B. Han bestrider også å være medskyldig i oppbevaring av deler av de narkotiske tablettene i en bod B disponerte i [adresse2] i Stavanger, jf. post II c). B har erkjent straffeskyld for oppbevaringen i [adresse2], og delvis straffeskyld for oppbevaring av dopingmidler samme sted, jf. post IV b). Forbeholdet for B del skyldes at mengden anabole steroider, som før retting av tiltalen lød på 279 000 mg, anføres å være for høyt.

For retten har A forklart at han i flere år har drevet med trening, og mer eller mindre hatt som hobby å selge anabole steroider. Bruk og omsetning av steroider var lovlig i Litauen helt frem til 2016, og tiltalte hadde sin egen Facebook-side der han reklamerte med salg. Selv om han var kjent med at innførsel til Norge var ulovlig, har han også solgt til ulike personer her i landet. Delvis kom henvendelsene via Facebook-siden, og delvis via kontaktpersoner i Norge, så som vitnet F. Varene ble sendt med et transportbyrå, pakket i cornflakes-esker, bleiepakker eller annet. De ble tatt i mot i Norge enten av A selv, når han reiste hit for å levere, eller av kontaktpersonen, som så overleverte til kjøperen. Kontaktpersonen fikk anvisninger og instrukser fra A, både om hva som skulle hentes, hvem det skulle til og om mottak av betaling. Betalingen ble sendt i retur til A. Også når A selv var i Norge, var det kontaktpersonen som avtalte møter med kjøperne på telefon.

Steroidene og de narkotiske tablettene omhandlet i tiltalepostene er beslaglagt henholdsvis hjemme hos D og i boden disponert av B i [adresse2]. D har forklart at han helgen 1. og 2. mars 2014 møtte A hjemme hos seg selv og der mottok steroidene, samt deler av de narkotiske tablettene. Steroidene skulle han ha selv, mens de narkotiske tablettene skulle han oppbevare, eventuelt selge for A, siden mottakeren ikke hadde kunne gjøre opp for seg. Møtet var avtalt gjennom en annen av A kontaktpersoner, C. C har forklart at han også tidligere har levert steroider fra A til D. C hadde fått en litauisk mobiltelefon fra A, som han utelukkende brukte til kontakt og organisering med A, mens han i kontakt med kjøperne brukte sin egen norske telefon.

B har ikke villet forklare fra hvem han mottok tablettene og steroidene som ble funnet i boden. Etter rettens oppfatning er det imidlertid utvilsomt at begge deler er mottatt fra A, enten den samme helgen eller tidligere. A har erkjent at han denne helgen var i Sandnes og Stavanger-området for å levere tabletter og steroider. På bakgrunn av C og Ds forklaring har A denne helgen utvilsomt vært svært aktiv i kontakt med ulike kunder i området, for å få omsatt det han hadde innført. Aktiviteten bekreftes av elektroniske spor – særlig trafikkdata for C, D og A telefoner disse dagene, og bompengepasseringer for bilen A brukte rundt omkring i området. B har også erkjent å ha møtt A to ganger i løpet av denne helgen. Det andre møtet fant i følge B sted på en parkeringsplass utenfor der han bor på Y. Møtet bekreftes også av at telefonen som A brukte i kommunikasjon med C, søndag 2. mars kl. 15.52 er registrert på basestasjon Y. Sammenholdt med at A fingeravtrykk er sikret fra flere av beslagene gjort i boden i [adresse2], kan det etter rettens oppfatning utelukkes at beslaget er innført og overlevet til B av andre enn A. I følge B mottok han narkotikaen og dopet utenfor og plasserte det selv i boden. Han rolle var kun å oppbevare varene for eieren, som retten altså legger til grunn var A. Som betaling for dette kunne B forsyne seg av varene til eget forbruk.

Når det gjelder mengden dopingmidler i post IV a) og b), er denne endret av aktor etter forklaring fra sakkyndig vitne Ingunn R. Hullstein, som er faglig ansvarlig, blant annet for anabole stoffer, på Oslo universitetssykehus. Hullstein har avgitt en sakkyndig erklæring i saken vedrørende dopingmidlene, og der angitt beslaget til samlet å utgjøre ca. 145 000 mg steroider. Angitt innhold på de ulike pakkene har imidlertid vist seg ikke å stemme overens med faktisk innhold, slik at den faktiske mengde skal nedjusteres slik som angitt i de rettede tiltalepostene.

Både A og B har utvilsomt vært seg bevisst sine handlinger og handlet forsettlig. De domfelles derfor begge i henhold til tiltalepostene.

2.2.2 Tiltalen post I – A

A har erkjent delvis straffeskyld også for dette forholdet. Reservasjonen gjelder at han ikke erkjenner fysisk å ha fraktet amfetaminen til Norge med bil. Ifølge A hadde han problemer med å få betalt og omsatt tablettene han hadde innført til Norge. På ett tidspunkt ble han informert av C om at en nordmann, som A hevder han ikke kjenner identiteten til, hadde opplyst at han måtte skaffe ti kg amfetamin for å få betalt for tablettene. I følge denne personen var det tomt for amfetamin i byen, og det var behov for amfetamin for at de skulle kunne få omsatt tablettene. A skyldte samtidig penger til en investor i Litauen, og informerte denne om etterspørselen etter amfetamin. A fikk da beskjed om å informere C om at ti kg amfetamin ville komme til Stavanger-området i løpet av fire uker. Helgen 1. og 2. mars, da A var i Norge, ble han oppringt av investoren, som ba han møte på togstasjonen. Der fikk han overlevert amfetaminen i post I fra en person ved navn G. Stoffet ble pakket i flere bæreposer fra Narvesen-butikken på togstasjonen. C, som var med og viste vei til togstasjonen, var den som tilbød å oppbevare stoffet på arbeidsstedet sitt, Z Bilverksted AS, i [adresse4] i Sandnes. I følge A opplyste C han dagen etter at han var oppsøkt av personen som skulle hente amfetaminen, og at denne ikke kunnet betale. A hadde da bestemt at personen skulle få én kilo, og lovnad om resten når han betalte. De resterende ca 8,5 kg ble oppbevart videre på C sitt arbeidssted.

Intet av dette er bekreftet av C, verken bestillingen via ham, møte på togstasjonen eller utleveringen av én kilo. I følge C ble han kontaktet av A på den litauiske telefonen på lørdagen med beskjed om å hente ham på Statoil-stasjonen på Lura. A var da kommet til Norge sammen med H. De hadde kjørte fra Litauen i en litauisk registrert BMW-personbil tilhørende H arbeidsgiver, og passert grensen ved Halden den 28. februar. Etter en tur innom Oslo, kom de via Kristiansand til Rogaland og Sandnes-området lørdag 1. mars rundt kl. 12.30. C måtte da sjekke inn på hotellet for dem, idet A hadde bestilt rom i C sitt navn. Han tok også kontakt med D for å avtale et møte for A, før han returnerte til sitt arbeide på bilverkstedet i [adresse4]. Senere på dagen var A innom C på verkstedet flere ganger, blant annet for å låne bilen hans, en norskregistrert BMW, som var mindre iøyenfallende enn den han og H disponerte, og for å plassere tre blå Narvesen-bæreposer med amfetamin for oppbevaring på verkstedelageret. I følge C var det hektisk aktivitet med kjøring til og fra og frem og tilbake denne dagen, helt frem til han fikk bilen tilbake ut på kvelden en gang.

Ved pågripelsen av C på ettermiddagen dagen etter, søndag 2. mars, forklarte han til politiet at A hadde hentet amfetaminen på lageret samme morgenen. Senere på dagen hadde de imidlertid møttes igjen samme sted, både A, H og C, og med begge bilene, og igjen plassert stoffet tilbake på lageret. Enda noe senere fikk så C beskjed fra A om å møte opp på verkstedet, og denne gang for å pakke samme amfetaminen for avhenting. C hadde det travelt, siden han skulle på kino denne kvelden, og pakket derfor posene med amfetaminen inn i sin egen bil, før A var ankommet stedet. Politibetjent Trond Stakkeland, som var på ettermiddagstur med familien denne søndagen, ble observant to biler ved verkstedet i [adresse4]. To personer, som han senere har identifisert som A og H, holdt da vakt, og en tredje person – C – var på vei inn på lageret med flere blå bæreposer. Bilene var henholdsvis en norskregistrert og en litauiskregistrert BMW. Etter å ha varslet politiet og kjørt familien hjem, tok Stakkeland oppstilling over veien for [adresse4] og observerte. Etter en stund kom C tilbake i sin egen BMW. Politiet som alt var varslet kom til stedet akkurat idet C hadde lagt bæreposene med amfetamin inn i baksetet på bilen sin, og C ble pågrepet og stoffet beslaglagt.

Etter rettens oppfatning underbygges C forklaring av Stokkelands observasjoner. Forklaringer underbygges også av trafikkdata fra A og C telefoner, blant annet SMS fra A kl. 16.03.54 hvor han skriver «6 min», og deretter kl. 16.07.59 hvor han oversatt til norsk skriver «Pakk de, jeg kommer». Retten mener videre det kan utelukkes at amfetaminen er fraktet til Norge uavhengig av, og uten A kjennskap, eller at han først ble involvert i et møtte med G på togstasjonen, der han overtok og pakket stoffet i flere Narvesen-bæreposer. Det er tale om en meget betydelig mengde narkotika, som A har mottatt bestilling på, sørget for ble fremskaffet, og skulle levere til mottakeren i Norge. A hadde videre et etablert opplegg for innførsel til Norge, med kontaktpersoner med egne litauiske telefoner kun for kontakt med ham, og hadde denne helgen også bestilt og sjekket inn på hotell i Sandnes-området i en annens navn. At A tilfeldigvis var i Norge i andre ærend da amfetaminen ankom, mener retten at det kan ses bort fra. Hvordan stoffet ble fraktet til Norge og Sandnes er likevel usikkert – i bilen med A og H, ved bruk av transportbyrå eller av andre. Under enhver omstendighet mener imidlertid retten at A har vært den sentrale eller hovedaktøren bak innførselen av stoffet.

Innførselen har utvilsomt skjedd forsettlig og A skal dermed domfelles overensstemmende med tiltaleposten.

2.2.3 Tiltalen post II d) – A

Forholdet er i sin helhet tilstått og erkjent av A. Deler av tablettene – 9 465 – er beslaglagt fra F sitt hjem i [adresse5] i Sandnes. A og F har begge forklart seg om flere forsendelser av narkotiske tabletter og dopingmidler, slik som beskrevet ovenfor under punkt 2.1.1. I følge A er de 22 465 tablettene i tiltaleposten en del av en siste forsendelse til F på til sammen 30 000 tabletter.

F har derimot forklart at han i tillegg til de 9 465 tablettene som det ble tatt beslag i, mottok 13 000 tabletter som han videreformidlet til en kunde. Tabletten ble sendt med transportbyrå til F, siden C på dette tidspunktet var pågrepet av politiet. Betalingen for de 13 000 tablettene som var videreformidlet, returnerte F til A. Forsendelsen ble gjort for å tjene penger, i det A på dette tidspunktet skyldte sine leverandører mye penger.

A har utvilsomt handlet forsettlig og skal domfelles i henhold til tiltaleposten.

... [vedrørende B alene]

A skal etter dette dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 162 første ledd jf. tredje ledd første punktum, straffeloven (1902) § 162 annet ledd jf. første ledd, og straffeloven § 162 b annet ledd jf. første ledd, sammenholdt med straffeloven (1902) § 64 første ledd og § 62 første ledd.

Om lovvalget skriver tingretten:

Forholdene i tiltalebeslutningen er dels begått før og dels etter ikrafttredelse av ny straffeloven av 2005 den 01.10.2015. Gjeldende lov på handlingstidspunktet skal som utgangspunkt anvendes. Unntaket er der ny straffelov ville ha ført til gunstigere resultat for de tiltalte enn anvendelse av den gamle straffeloven, jf. straffeloven av 2005 § 3. Unntaket kommer ikke til anvendelse i saken her, og loven på de ulike handlingstidspunktene anvendes derfor.

Lagmannsretten slutter seg til disse synspunktene.

Om straffutmålingen skriver tingretten:

A er litauisk statsborger og har samboer hjemme i Litauen. Han er uten barn, men samboeren er etter det opplyst gravid. For tiden soner A fengselsstraff på tre år i Skien fengsel, idømt ved Agder lagmannsrett dom av 09.10.2015 [LA-2015-84665]. Han er der domfelt for oppbevaring av 1 kg kokain i Horten den 2. juni 2014. Forholdet ligger i tid etter forholdene i vår sak, og skal dermed hensyntas ved straffeutmålingen også her, jf. straffeloven (1902) § 64 første ledd, jf. § 62 første ledd.

Det skal utmåles straff for innførsel av til sammen ca. 9,5 kg amfetamin, med gjennomsnittlig styrkegrad på 39 og 40%, jf. post I, innførsel og befatning med til sammen ca. 200 000 narkotiske tabletter av ulik type, jf. post II a), c) og d), og innførsel av 46 020 mg anabole steroider. Som utgangspunkt skal befatning med den menge amfetamin som det her er tale om, for en sentral aktør som A, medføre mellom syv og åtte år fengsel, jf. Rt-2007-813 og Rt-2010-1082. A er ikke tidligere straffet, og retten antar utgangspunktet derfor bør være nærmere syv enn åtte års fengsel.

Når det gjelder de narkotiske tablettene er disse alle ulike typer benzodiazepiner. Så vidt retten kan se av Kripos «Tilleggsrapport om laboratorieundersøkelse» av 05.08.2014, er imidlertid riktig mengde diazepamtabletter 90 014, som i all hovedsak består av 10 mg tabletter. Riktig mengde alprazolamtabletter i post II a) er så vidt retten kan se 73 194, som sammen med samme type tabletter i post II d) summeres til 95 659 tabletter 1 mg alprazolam. Endelig er det som angitt i tiltalen 14 980 tabletter med klonazepam, som er 2 mg hver. Antallet rusdoser legges på bakgrunn av rapporten «Etablering av faste grenser for påvirkning av andre stoffer enn alkohol», utgitt av Samferdselsdepartementet i desember 2010, til grunn å være om lag 173 000, jf. Rt-2012-1297. Etter rettens oppfatning skal en hovedmanns befatning med en slik mengde rusdoser, i utgangspunktet medføre minst seks års fengsel. Retten har ved fastsettelse av utgangspunktet sett hen til Rt-2013-1697, Rt-2004-532 og LB-2014-149099.

I tillegg kommer dopingmidlene i post IV a). Samlet, jf. straffeloven (1902) § 62 første ledd, mener retten at straffen i utgangspunktet, før eventuell nedsettelse, skal være rundt elleve års fengsel i dette tilfellet. I formildende retning er det vist til at A helt eller delvis har erkjent straffeskyld etter tiltalen, og langt på vei avgitt en tilståelse i retten, jf. straffeloven (1902) § 59 andre ledd. Erkjennelsen og tilståelsen har imidlertid først kommet under hovedforhandlingen, og ikke hatt betydning for etterforskningen og oppklaringen av saken. Som det fremgår av rettens vurdering under skyldspørsmålet, finner retten heller ikke tilståelsen å være fullt ut uforbeholden. Tilståelsen har likevel lettet rettens behandling og vurdering av saken, og dette skal komme A til gode. Særlig gjelder dette for de 900 g amfetamin i tiltalens post I, som ikke ble beslaglagt ved pågripelsen av C. Videre legger retten i formildende retning noe vekt på at A har måttet tåle restriksjoner under soning av Agder lagmannsretts dom av 9. oktober 2015 på grunn av mistanken i nærværende sak.

Når det gjelder tiden som har gått siden de straffbare forholdene fant sted – forholdene er i hovedsak begått i mars 2014 mens tiltalebeslutning først er tatt ut i mars 2016 – mener retten dette bare skal tillegges begrenset vekt ved straffeutmålingen. Det er ikke opplyst om «dødtid» eller perioder med «helt inaktivitet» i saken. Saken er utvilsomt omfattende og kompleks, med mange involverte og grenseoverskridende etterforskning. Det må dermed også aksepteres en lengre saksbehandlingstid, uten at dette i seg selv berettiget en strafferabatt. På den andre siden har retten merket seg at sakene mot F og C ble påtaleavgjort allerede i desember 2014 og januar 2015, og dom i første instans avsagt henholdsvis i januar og april 2015. For A del var det imidlertid på dette tidspunktet også ytterligere en sak, saken som ledet frem til Agder lagmannsretts dom av 9. oktober 2015, hvor det ble tatt ut tiltale i november 2014. I og med A ikke har forklart seg og avgitt den samme skylderkjennelsen for politiet som i retten, ble det også etterforsket omkring de 900 g amfetamin som ikke ble beslaglagt ved pågripelse av C, helt frem til desember 2015. Sakkyndig rapport fra Kirpos om sammenligning av de to amfataminbeslagene er for eksempel datert 22.12.2015. På denne bakgrunn mener retten at selv om det erkjennes at saksbehandlingstiden har vært lang, er det ikke grunnlag for noen vesentlig eller markert straffenedsettelse.

Samlet finner likevel retten at A tilståelse og saksbehandlingstiden i saken bør medføre at utgangspunktet justeres noe ned, til rundt ti år. Tas deretter også forholdet pådømt i Agder lagmannsretts dom av 9. oktober 2015 [LA-2015-84665] med i betraktningen, jf. straffeloven § 64 første ledd, mener retten at en samlet straff ville vært som antydet av aktor på elleve års fengsel. Straffen alene for de forholdene som pådømmes nå, settes dermed til åtte års fengsel.

Lagmannsretten kan i det vesentlige slutte seg til tingrettens vurderinger når det gjelder straffutmålingen, men vil komme med noen tilleggsbemerkninger.

Nærværende sak representerer organisert kriminalitet med et profesjonelt preg. Det samme gjelder det forholdet som ble pådømt av Agder lagmannsrett. Norge er utelukkende valgt som virkeområde for kriminell virksomhet av A. Han har ingen tilknytning til landet. Hans nettfirma heter, som ovenfor nevnt «[nettssted]». Nettstedet skal være startet med salg av kosttilskudd, men han leverte etter hvert også anabole steroider og rene narkotiske stoffer som amfetamin og kokain. Etter det opplyste har han ikke vært i Norge før de kriminelle handlingene som behandles i nærværende sak og de som ble behandlet av Agder lagmannsrett i dommen derfra av 9. oktober 2015, ble begått her. Kriminaliteten er internasjonal og har implisert etterforskning av mer enn ti personer hvorav flere er rettskraftig dømt allerede. I lagmannsretten beklaget A at hans kriminelle virksomhet hadde strandet ved at han ble pågrepet. Han hadde forventet at den kriminelle virksomheten i Norge skulle gi ham store inntekter. Alt det kriminelle virket er motivert ut fra et rent profittmotiv.

A har vært en hovedmann i den kriminelle virksomheten som han dømmes for og er dømt for i Norge.

A har dels beklaget seg over at han har hatt liten mulighet for kommunikasjon på sitt morsmål i Skien fengsel, og over at det har vært dyrt for hans samboer å komme dit på besøk én gang hvert halvår. På den annen side beklager han seg over at han formodentlig vil bli overført til Litauen for å sone nærværende dom (etter at dommen fra Agder lagmannsrett på tre år er ferdig sonet), da det er bedre soningsforhold i Norge. Ingen av disse argumentene er etter lagmannsrettens vurdering relevante i relasjon til straffutmålingen for en hovedmann i internasjonal organisert og profesjonell kriminalitet som særskilt har valgt seg ut Norge som virkeområde for sine lovbrudd.

A har videre dels beklaget seg over at han etter påbegynt soning av dommen fra Agder lagmannsrett har opplevet noen restriksjoner relatert til at nærværende sak var under fortsatt etterforskning, og dels at ikke alle forhold ble vurdert i samme sak. I sistnevnte tilfelle ville ingen del av saken vært avgjort tidligere. Heller ikke disse forholdene kan etter de konkrete omstendighetene i saken tillegges vekt slik lagmannsretten vurderer det. Det er bare drøye to uker siden A ba lagmannsrettssaken utsatt med krav om betydelig ytterligere etterforskning i inn- og utland relatert til hans anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet.

A har fått en viss strafferabatt for tilståelse av tingretten. Nå ber han om ytterligere betydelig strafferabatt fordi han ved å frafalle bevisanken umiddelbart før ankeforhandlingen har spart samfunnet for prosessomkostninger. Lagmannsretten bemerker at det er automatisk prøvingsrett av skyldspørsmålet i lagmannsretten i saker som nærværende, og alene det at en tiltalt da frafaller skyldanken rett før ankeforhandlingen, kan ikke gi strafferabatt (noe annet ville gi en uholdbar generell situasjon). Spørsmålet er om den skylderkjennelsen som ledsaget A ankefrafall, hadde noen betydning utover at ankeforhandlingen ble overført til meddomsrett og var avgrenset til straffutmålingen. I nærværende sak hadde A i forbindelse med anken lansert teorier om straffrihet på grunn av provokasjon fra politiets side uten at det var underbygget slik lagmannsretten vurderer det.

Aktor har imidlertid sett seg tjent med den nye situasjonen og nærmest avtalt uten at det vel kan kalles plea bargain at han ville gi sin tilslutning til forsvarers ønske om at straffen reduseres med ett år i forhold til tingrettens dom, slik forholdene nå ligger an. Aktor har også pekt på at dersom hans kolleger i påtalemyndigheten hadde valgt en annen strategi ved etterforskningen i saken kunne saken/sakene vært iretteført seks måneder før det som nå skjedde – aktor har imidlertid vegret seg for å betegne valgt etterforskningsstrategi som «klanderverdig». Lagmannsretten bemerker at den ikke finner at etterforskningen og iretteføringen av nærværende sakskompleks har tatt tid utover det som med rimelighet kunne forventes hensett til sakens internasjonale karakter og profesjonelle preg, språkbarrierer med mere.

Hensett til ovenstående, samt vurderinger av kvantum og styrkegrad for de ulike relevante stoffene (anabole steroider, B-preparater, amfetamin og kokain) i rettspraksis, har lagmannsretten under tvil funnet å kunne redusere straffen i nærværende sak (en etterskuddsdom i relasjon til Agder lagmannsretts dom av 9. oktober 2015 [LA-2015-84665]) til fengsel i syv år uten å komme i konflikt med rettspraksis.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning