Lagmannsretten er kommet til at hovedanken fører delvis frem ved at erstatningskravet lempes, og at den avlede anken må gis medhold.

Kystverket Nordland ga 24. august 2009 med hjemmel i dagjeldende havne- og farvannslov § 6 tredje ledd tillatelse til å legge fiberoptisk sjøkabel mellom Nesna og Mo i Rana. I vedtaksbrevet heter det blant annet:

«Søknaden har vært sendt til uttalelse hos Fiskeridirektoratet region Nordland, Hemnes kommune, Mo i Rana Havn KF, Nesna kommune, Nordland Fylkes Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Rana kommune. Vi har mottatt uttalelse fra Nordland Fylkes Fiskarlag som meddeler at de har forelagt saken for relevante reketrålere i området og at de derfra har fått opplyst at traseen er valgt i samråd med fiskerne. I tillegg har vi mottatt uttalelse fra Nesna kommune som ikke har merknader til saken.»

I vedtaket stilles tolv vilkår. Det vilkåret som særlig har vært fremme i saken, er vilkår 7, som er sitert foran. Lagmannsretten viser også til vilkår 11, som lyder:

«Tiltakshaver skal sende inn melding vedlagt kart der tiltaket er nøyaktig inntegnet med posisjoner oppgitt i WGS 84, til Efs/Statens Kartverk Sjø [ ] umiddelbart etter at tiltaket er ferdigstilt. Tiltaket kan ikke tas i bruk før slik melding er sendt. Kopi av meldingen skal samtidig sendes Kystverket Nordland.»

Dette er gjort i samsvar med tillatelsen, og kabelen er plottet inn på sjøkartet. As-laid kart med alle koordinater fra landtak til landtak er fremlagt i saken. Etter kabelbruddet ble kabelen funnet i avmerket trase.

Undervannsbilder og posisjonsangivelser fra leggingen og senere fra reparasjonen i 2012 viser at kabelen på bruddstedet ligger i myke sediment- og leirdyner, flatt på havbunnen, der den skulle ligge.

Det har vært noe uenighet om hvor den første hektingen i 2010 fant sted, også mellom skipper Vidar Eggesvik og hans far som da var mannskap om bord. Hendelsen ble rapportert ved at Arne Eggesvik ringte Kystverket. Kystverket har vært i tvil om man mottok underretning, men det er i saken fremlagt et kart med en påtegning fra Arne Eggesvik, som også ble brakt til Kysttele AS' kunnskap. Hektingsstedet er avmerket godt utenfor kabeltraseen, og Kysttele AS foretok seg ikke noe i saken. Det har vært en del diskusjon om betydningen av det. Lagmannsretten konstaterer at kabelen i 2012 lå som anvist på sjøkartet. Dette er det sentrale i ankesaken. Lagmannsretten anser for øvrig sannsynliggjort at kabelen lå på samme sted i 2010.

Vidar Eggesvik har for 2010-hektingen oppgitt en hektingsposisjon som samsvarer i ganske stor grad med det hektingspunktet han anviser for hektingen i 2012. Punktet han gir anvisning på, ligger nordøst for faktisk påvist bruddsted, men i traseen hvor kabelen faktisk ligger.

Kabeltraseen er lagt godt utenfor anvist rekefelt, og plasseringen er foretatt i samråd med fiskerne. Kabelen er avmerket på sjøkart, i riktig posisjon. Vidar Eggesvik hektet kabelen i 2010. Samlet gir dette klar anvisning på varsomhet i forhold til kabeltraseen.

Bevisførselen har ikke brakt klarhet i hvordan tråldøren kunne hekte kabelen, når kabelen som påvist ved et stort antall undervannsbilder ligger flatt på myk, dynet bunn. Ankende part anfører at det må ha vært strekk i kabelen som ga rom mellom bunn og kabel, og at dette er noe kabeleier må bære risikoen for. Kabeleier anfører at tråldøren kan ha gravd seg ned i den myke bunnen og arbeidet seg inn under kabelen, og at fisker hefter for dette. Lagmannsretten har ikke noe fullstendig svar på hva som skjedde på dypet i hektingsøyeblikket. Avgjørende for lagmannsretten er at Linda trålte på et sted båten ikke skulle ha trålt, og at det er hovedårsaken til hektingen. Ved å tråle over kabelen, som ikke er påbudt nedgravet, har Linda tatt en bevisst sjanse.

Etter en helhetsvurdering ser lagmannsretten mer alvorlig på hektingshandlingen enn tingretten, og er kommet til at hektingen må betegnes som grovt uaktsom. Erstatning for bruks- og driftstap kan da utelates, jf. tillatelsens vilkår 7. Tapet er beskjedent og ikke godt dokumentert med hensyn til hvilken verdi som er tapt. Erstatning idømmes ikke.

Lagmannsretten bemerker kort at retten ikke kan se at det tilnærmet objektive erstatningsansvaret som påhviler tiltakshaver for skade ved at bruk kommer nær kabelen, får innvirkning på den rettslige vurdering av skade som påføres kabelen, se ankemotpartenes anførsler om dette.

Etter hendelsen og helt frem til ankeforhandlingen har været blitt omtalt i mer og mer alvorlige ordelag. Lagmannsretten finner bevist at det var greie værforhold hele dagen 22. november 2012, jf. omtale av faktiske målinger foran i dommen.

Fra hekting av kabelen til kabelen ble sagd over gikk det ca. 5 timer. De to om bord hadde derfor tid til å vurdere handlingsalternativer. De hadde også reelle handlingsalternativer, jf. gjengivelsen av ankemotpartenes anførsler om dette, som lagmannsretten er enig i. Forklaringene fra skipper og mannskap viser at de to fra først av var mest opptatt av å berge bruket, dvs. av ikke å måtte gi slipp på egen fiskeredskap, og at vurderinger av vær og risiko kom til etter hvert.

Man kan kanskje ha forståelse for at de valgte først å ta opp trålen for å se om kabelen enkelt lot seg hekte av, men da dette ikke lyktes, var det en klar feilvurdering å ta trålen med kabelen opp på dekk, inntil man forsettlig skar over kabelen.

Jakobsen Reker ved Linda Jakobsen er etter dette ansvarlig for den skade som er voldt.

Erstatningskravet kr 1.300.491,05 er dokumentert i utdraget side 65-72. I ankeforhandlingen ble reist spørsmål ved enkelte poster, som deretter ble akseptert. Bare spørsmål vedrørende en liten post prosjektering av trase ble opprettholdt. Lagmannsretten er enig med kravshaver i at det ved reparasjon etter hekting og brudd var naturlig å vurdere mindre justeringer av traseen, selv om faktiske endringer ikke ble foretatt.

Den store hovedregelen i norsk rett er at skadelidte har krav på full erstatning for skaden eller tapet som skadevolderen har påført skadelidte. Skadeserstatningsloven § 5-2 inneholder imidlertid regler som innebærer at skadevolders erstatningsansvar i enkelte unntakstilfeller kan lempes helt eller delvis. Lempingsregelen er helt generell, basert på en helt skjønnsmessig vurdering, men lemping er noe ekstraordinært ved at skadelidte selv må bære tapet i den utstrekning lemping blir gjennomført.

Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, forliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlig, jf. skadeserstatningsloven § 5-2 første punktum.

Linda Jakobsen har svært svak økonomi. Hennes selvangivelse for 2014 viser som grunnlag for inntekts- og formuesbeskatning inntekt kr 1.157 og ingen formue. Selvangivelse for Jakobsen Reker med næringsoppgave 2013 viser næringsinntekter kr 128.078, mens grunnlaget for inntektsskatt er negativt og formuesgrunnlaget kr 539.663. Båten Linda er overbelånt, og Linda Jakobsen har ikke fiskekvoter på reketråleren. Hennes forsikringsselskap Nordlys Forsikring Gjensidig har avvist ansvar med den begrunnelse at sikrede forsettlig har fremkalt forsikringstilfellet, se brev 16. mai 2014 fra selskapets advokat til ankemotpartenes prosessfullmektig. Linda Jakobsens manglende økonomiske bæreevne gjør at ansvaret vil bli svært tyngende for henne, og i realiteten sette henne og samboeren Vidar Eggesvik på bar bakke.

Motparten Kysttele AS har forsikringsdekning, og den andre motparten er Kysttele AS sitt forsikringsselskap.

Mot lemping må legges stor vekt på at skaden er voldt grovt uaktsomt, i siste fase forsettlig. Men skaden er ikke forøvet med ond vilje. Den er kommet til som følge av en rekke uheldige handlingsvalg som begynte med at skipperen på Linda valgte, feilaktig, å tråle utenfor anvist rekefelt fordi reketråleren Linda, liten og med meget begrenset motorkraft, hadde vansker med å få fangst i rekefeltet blant annet som følge av store dybder der.

Lagmannsretten ser derfor hen til at skadeobjektet, sjøkabelen, begrenser det frie fisket, i Kysttele AS sin interesse, og at det foreligger forsikring på skadelidtes hånd som dekker skaden, og finner grunnlag for lemping også i skadeserstatningsloven § 5-2 annet punktum.

Lagmannsretten fastsetter erstatningsbeløpet til kr 500.000. Kysttele AS sitt krav i saken gjelder egenandel. Forsikringsavtalen mellom Kysttele AS og Nemi Forsikring AS er ikke fremlagt, og det er ikke opplyst hvordan lemping påvirker fordeling mellom partene. Hele beløpet gis de to i fellesskap, til fordeling mellom dem slik det underliggende forhold tilsier.

Kravene i anke og avledet anke er tvistegjenstander i samme sak. Det samlede utfall er avgjørende for omkostningsfastsettelsen, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd andre punktum.

Kysttele AS og Nemi Forsikring AS har vunnet saken i det vesentlige, ved at alle vilkår for erstatning og i utgangspunktet også erstatningsbeløpets størrelse vedrørende hovedkravet er funnet sannsynliggjort samtidig som Linda Jakobsens motkrav ikke fører frem. Ankemotpartene må imidlertid tåle betydelig lemping av erstatningsbeløpet, en lemping man har motsatt seg. Det vises til tvisteloven § 20-2 andre ledd første punktum.

Lagmannsretten er kommet til at Linda Jakobsen helt fritas for erstatningansvar for sakskostnadene, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. I tillegg til den velferdsmessige betydning og ulikt styrkeforhold som er redegjort for i drøftelsen av lemping av erstatningskravet, har det rettslige spørsmål om lemping medført at den tapende part har hatt god grunn til å få saken prøvd for domstolene, jf. Skoghøy Tvisteløsning 2. utgave 2014 side 1281.

Lagmannsretten legger sitt resultat til grunn når den avgjør krav på sakskostnader for lavere instans, jf. tvisteloven § 20-9 annet ledd. Med begrunnelse som over fritas Linda Jakobsen for krav om sakskostnader også for tingretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning